Kan bosettingstillatelse gis til EU/EØS-borgere?
Mange EU-borgere har tillatelse etter utlendingsloven kapittel 8, som er særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. En tillatelse gitt etter dette regelverket danner ikke grunnlag for permanent bosettingstillatelse.
Dersom en EU/EØS/EFTA-borger ønsker bosettingstillatelse, kan vedkommende søke om en tillatelse som gir grunnlag for permanent bosettingstillatelse. Slik tillatelse kan f.eks. være:
- Familieinnvandring
- Faglærtarbeidstillatelse
Som gis etter de øvrige reglene i utlendingsloven, særlig kapittel 1 og 2.
Se egen informasjon om bosettingstillatelse.
Hovedregelen er at bosettingstillatelse kan gis etter at man tre år i sammenheng har hatt en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.
Imidlertid kan det gis bosettingstillatelse hvis man har hatt tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse i minst ett år, dersom
- Det i tillegg enten foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner
- Eller man tidligere har hatt langvarig opphold i riket (8-10 år) med en tillatelse som ikke dannet grunnlag for bosettingstillatelse
Etikett for bosettingstillatelse
Bosettingstillatelse gir rett vil varig opphold i Norge. Tillatelsen skal merkes i utlendingens pass med en etikett. Etiketten er gyldig i to år, og må derfor fornyes etter to år. Politiet kleber inn etiketten ved personlig fremmøte, og det er ikke nødvendig å søke om dette på forhånd. Fornyelsen av etiketten kan tidligst skje seks måneder før toårs perioden utløper.
Utløpt etikett innebærer imidlertid ikke at selve bosettingstillatelsen er tapt, men utløpt etikett betyr at visumpliktige utlendinger trenger et eget visum for retur til Norge. Det er derfor viktig å sørge for at utløpt etikett fornyes før en eventuell utenlandsreise.
EU/EØS-borgere som har bosettingstillatelse trenger for øvrig ikke en slik etikett fordi de kan reise visumfritt inn i Norge, men får likevel etikett som er gyldig i 25 år.
Sist oppdatert:
24.03.2006
Publisert:
24.03.2006