HVE-forum

[era]

Vår høgskole ledes av en rektor som i sitt NOTAT (forøvrig uten dato og saksnummer) kommer med ubegrunnete påstander som at "avdelingene var snille og lydige" og at "vi var en kjedelig liten høgskole på landet" i 2002, at "vi er et helt annet sted i 2007" (er vi ikke fremdeles her?), at HVE har hatt en "kolossal faglig utvikling både på utdanningens - og forskningens side", "kreativiteten og selvtilliten i fagmiljøene er stor". Hvor er dokumentasjonen? Dette skal være en akademisk institusjon som bygger på det moderne vitenskaplige priinsippet om dokumentasjon før meningsutveksling. Så kommer det en annen tone: "De faglige NOKUT-krav skal møtes"; dette sies med en underliggende tvil (?) om at vi på tross av det foran sagte, kanskje ikke er gode nok. Heller ikke gjennomstrømningen er god nok! Det kunne tyde på at avdelingene har sluttet å være snille og medgjørlige. For nå bør alle avdelinger - på vesentlige områder - tale med én tunge. Er rektor tilhenger av "gulerot og pisken" - prinsippet? Hvor er de "evalueringsrapportene" og og "eksterne tilbakemeldingene" som viser at "utilbørlig tungetale" har funnet sted? Det er mer som ikke er av det gode nå: "det trengs god og helhetlig personalledelse for å sikre at fagmiljøene er gode",HMS - arbeidet er ikke som det burde være, og det mangler et "prioritert arbeidsmiljø og en seniorpoliyikk med retning". Rektor har nå ledet skolen i snart 7 år, og det er mest elendighet å rapportere? Og dette ansvaret har de gjestridige avdelingene?
Hva med påstanden "Det demokratiske element på institusjonsnivå ivaretas ved at den faglige ledelse da blir forankret i en valgt rektor og et styre med flertall fra internt valgte representanter?". Ivaretakelsen av "det demokratiske element" gjøres best av en av rektor og styret tilsatt avdelingsledelse. Det ser ut til at rektor nå vil ha tilsatt avdelingsledelse. Korrekt? Og den skal være forankret (sitte fast i, være bundet ) i rektor? Dette høres ikke helt "stuerent" ut.
Demokratiet er en meget vanskelig tilstand; men vi skal ha det, og det betyr at den øverste leder må ta den risiko det er å stole på sine medarbeidere. Dette stedet trenger ingen komandostruktur, men en så flat som mulig, og den flateste får vi med sterke og livskraftige medarbeiderorganisasjoner, som også Hovedavtalen i staten slår fast.
Mvh,
Eystein Raude.