Pedagogiske fag
Pedagogiske fag
Professor Viten
Professor Doris Jorde brenner for å øke rekrutteringen til realfagene og bedre naturfagundervisningen i skolen. I høst fikk hun universitetets formidlingspris for nettstedet viten.no. Men den som tror naturfag er den største lidenskapen hennes, tar feil. Hun er mest glad i mennesker. Og den største svakheten hennes: Hun har fryktelig vanskelig for å si nei.
[Publisert 13.02.2006]
Hele artikkelen
Oppdras av samiske navnesøsken
Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker Vegard Nergård.
[Publisert 29.11.2005]
Hele artikkelen
Hvordan lære å lese?
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer. Hele artikkelen
Kampen om pedagogikken
Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Lettkjøpt forfallsretorikk
Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Forskingsformidling: Moden for museum
Kunnskap er makt. Men kva hjelper det å vite om ein ikkje forstår? Å formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forståing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til dømes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei får.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Hva skjer når læring flytter ut på nettet?
Det faglige innholdet har større plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler på nett.Det går mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som møtes fysisk.Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om nettbasert læring i medisinstudiet.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Mot et globalt utdanningsmarked
Nyskapning innen utdanningssektoren er nødvendig for økonomisk vekst, konkluderer
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
- Vi er sosiale dyr
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i undervisning og læring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det så enkelt?
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
- Får mer kontakt
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Ny teknologi - ny sosial praksis
Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom 'hoder'. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Lærerstudentenes IKT-revolusjon
Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende høst vil alle de over 300 lærerstudentene være knyttet til det IKT-baserte opplegget.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Føler IKT som ekstra byrde
De fleste lærere ved norske universiteter og høgskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de foreløpige resultatene fra en undersøkelse om IKT i høyere utdanning.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Hvordan tenne på naturfagene?
I dag vet forskerne mye om hva som
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Eurosentrert ex.phil.
Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Må elevene vende matematikken ryggen
- Matematikere må ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Grusom, men velretta salve
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Skillet mellom kunnskap og omsorg har
- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Klasserommet består?
- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt - pedagogikk - har vært for lite empirisk nysgjerrig, åpent og sensitivt overfor de endringene som har foregått i skolen.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Ukritisk kritikk
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
JA og NEI til karakterer og kjedsomhet
Apollon har sendt fire brennende spørsmål til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri Jørstad, førsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten Søby.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Diagnosen karikert. Resepten ganske god
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Verdivalg i skolen
Omkring 1. februar i år var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, lærere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
On the Hypothesis that Students are Automata
Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget 'allmenndannende' skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Gledeslæring
- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep 'vekstsone' som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Vaksine eller appetittvekker?
«Store naturvitere har ofte bekjent: «Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen - ikke på grunn av den! » Kanskje er ungdommens møte med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier - og ikke som en appetittvekker?»
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
La dem få mer av det de synes er artig
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om 'glød'. Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Kjedsomhet og tap
Påstand: En stor andel av elevene i vår 13-årige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn følelsen av å være faglige tapere. Mye av årsaken ligger i en læreplan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i å bli sett og møtt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Naturvitenskapens tapte ære
Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velgervekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mangeformler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover isystemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker.Hvorfor?Svein Sjøberg er professor i naturfagenesdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Danning i støpeskjeen
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie.Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Vil studere studenters moral
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de påen nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar enerindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk,uten særlig kritisk omtanke.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Vi leser mer for barna våre
Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Daniel og dobbeltministeren
Axel Gottwald: Daniel og dobbeltministerenUniversitetsforlaget 1996
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Kjærlighet i samfunnsfagene
Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Tospråklige Sophie
Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
De pedagogiske miljøene samles
Fra nyttår av ble de pedagogiske miljøene på Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de største i sitt slag i Europa.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Hypertekst - en vev av kunnskap
Vår medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én måte å organisere informasjon på som gir pedagogiske muligheter innen høyere utdanning. Samtidig må akademia sørge for at kommende lærere er fortrolige med nye måter å omgås symboler på.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
Allmennpedagogikk
Hvordan lære å lese?
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer. Hele artikkelen
Danning i støpeskjeen
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie.Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
All makt til argumentene!
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse.Artikkelforfatteren er førsteamanuensis isosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdetetikk.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Spesialpedagogikk
Norsk barnespråkforsking på jumboplass
Språkutviklinga til norske barn er svært dårleg kartlagd. Det gjer det langt verre å hjelpe ungar med språkvanskar.
[Publisert 13.06.2007]
Hele artikkelen
Norsk alkoholkultur hindrer integrering
Innvandrerungdom sliter med den norske alkoholkulturen og balanserer på en knivsegg mellom moderat festdrikking med norsk ungdom og fredagsbønn i moskeen. De som mister balansen har intet sikkerhetsnett. Mange blir utstøtt av familien.
[Publisert 09.10.2006]
Hele artikkelen
Letter hverdagen for nyblinde
Utsett punktskriften! Det er langt viktigere for nyblinde å gjenkjenne former. Da kan en frustrerende læringsprosess forkortes fra tre år til tre kvarter.
[Publisert 02.06.2005]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Spesialpedagogikk
Fagdidaktikk
Dramatisk naturfag!
Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Hvordan tenne på naturfagene?
I dag vet forskerne mye om hva som
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Matematikken er nådeløs
- Ramler du av på vei oppover i et matematisk bevis, må du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke å hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen