Tobakk
A A A
Bok- og tidsskriftsartikler

Et komparativt perspektiv på tobakksbruk i Danmark og Norge

I Danmark har myndighetene konsekvent iverksatt sine tobakksrestriksjoner seinere enn i Norge, samtidig som tiltakene gjennomgående har vært mer liberale i sin utforming. I tillegg har prisutviklingen på tobakk i Norge vært høyere enn i Danmark. Kontrollert for kjøpekraft var norsk pris ca 60% høyere enn dansk i 2005.

I tidsrommet 1970-2003 har Norge hatt noe hurtigere nedgang i per capita forbruket av tobakk (-49%) enn Danmark (-32%). I 2003 var gjennomsnittsforbruket av tobakk i Danmark 1 515 gram per innbygger over 15 år, mens tallet var 932 gram i Norge. Sammensetningen av tobakksforbruket er ulikt i de to land. I Danmark utgjorde salget av fabrikkframstilte sigaretter 72% av tobakksmarkedet i 2003, mens pipe-/rulletobakk hadde en fraksjon på 24%. Markedsandelen for sigarer og sigarillos ble redusert fra 24% i 1970 til 4% i 2003. I Norge har rulletobakk (46%) fortsatt noe større markedsandel enn sigaretter (41%), men produktet har likevel tapt mye av sin markedsposisjon. Avsetningen av snus utgjorde 15% av tobakksmarkedet i 2005 i Norge, og produktets salg har vært sterkt voksende de siste fem år. I Danmark og resten av EU utenom Sverige, har snus vært forbudt siden 1992.

I 2004 var innslaget av dagligrøykere i Danmark 28% blant menn og 23% blant kvinner i aldersgruppen 13-84 år. I Norge var andelene henholdsvis 25% og 25% i aldersgruppen 16-74 år. Utbredelsen av røyking var i begge land signifikant høyere blant middelaldrende, i befolkningslag med kort utdanning og blant skilte/separerte. Danmark har en høyere andel storrøykere enn Norge.

Det er systematiske forskjeller i slutteaktivitet mellom norske og danske røykere. I Norge har flere gjort forsøk på å slutte å røyke og intensjonen om å slutte er mer utbredt. De norske slutterne benytter også hyppigere nikotinholdige legemidler.

I Norge oppga seks av ti arbeidsaktive at deres arbeidsplass hadde røykfritt inneklima. Fem av ti nordmenn bor i husstander som praktiserer regler for røykfrihet. I Danmark var tallene henholdsvis 26% og 23%. Tre ganger så mange danske arbeidstakere oppga at de var eksponert for passiv røyking på arbeidsplassen. Resultatene indikerer at beskyttelsen mot passiv røyking er mer institusjonalisert i Norge.

Den påviste ulikheten i noen-gang-røyking mellom danske og norske kvinner født i perioden 1925-30, kan være årsaken til forskjellen i lungekreftinnsidens i denne kohorten. Antall årlige nye tilfeller av lungekreft blant norske kvinner som befant seg i aldersgruppen 70-74 år i perioden 1997-2001 var ca 140 per 100 000. Tilsvarende tall for danske kvinner var over 200 per 100 000. For yngre kvinner var innsidens av lungekreft noenlunde lik mellom Danmark og Norge, noe som korresponderer med sammenfallet i røykevaner i disse kvinnegruppene.