Rektors side

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la fram regjeringens stortingsmelding om innovasjon - “Et nyskapende og bærekraftig Norge” i dag. Den beskriver regjeringens langsiktige politikk for omstilling, fornyelse og nyskaping.

Jeg synes det er mange gode tanker og mye god vilje i meldingen. Det er viktig at regjeringen tør å tenke stort. I den kategorien er satsingen på et nytt havlaboratorium i Trondheim. Jeg gratulerer marinmiljøet som har fått gjennomslag for en meget visjonær og spennende idé.

Jeg er også glad for at regjeringen signaliserer et ønske om å styrke brua mellom forskning og næringsliv. NTNU er kontinuerlig opptatt av at mer av den kunnskapen som skapes hos oss, skal komme samfunnet til gode, og skape ringvirkninger, både i form av nyetableringer og fornying i næringslivet og i kvalitetsheving i offentlig sektor.

Nå må vi ha lov å vente at innovasjonsmeldingen følges opp med forpliktende tiltak. Jeg ønsker tiltak som gjør at NTNU kan levere mer av vår kunnskap ut i samfunnet. På utdanningssiden ønsker vi flere nærings-PhD, en styrking av entreprenørskapsutdanningen, og bedre støtte og insentiver for samhandling mellom universitet og høyskoler, slik at kunnskapen fra de nasjonale institusjonene kan nå ut i regionene. På forsknings¬siden trenger vi flere senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og andre virkemidler som også kan nyttiggjøres av offentlig sektor. Vi trenger nasjonale retningslinjer og et nasjonalt råd for forvaltning av intellektuell eiendom som er skapt med offentlige ressurser. Så trenger vi en bedre ordning for teknologiverifisering for å legge til rette for kommersialisering. I dag er det et hull i systemet som gjør at det ikke er tilstrekkelig ressurser til at lovende resultater kan verifiseres langt nok til at såkornfond vil engasjere seg i kommersialiseringsprosessen - og dermed forblir de uutnyttet. Sist, men ikke minst, trenger vi flere og sterkere forskningsparker/inkubatorer som kan støtte det spirende næringslivet.

I dag - 3. desember - passerer vi en viktig milepæl for energi- og klimaforskningen i Norge. Det er søknadsfrist for finalerunden for utvelgelsen av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).Sentrenes formål er å bygge kunnskap og levere nye samfunnsmessige og teknologiske løsninger for fremtiden. I tillegg vil forskningssentrene gi et viktig løft innen denne delen av akademia, med en betydelig tilvekst av ph.d.-, postdok- og forskerstillinger.

Regjeringen har lagt til grunn at det skal brukes minst 100 millioner offentlige kroner i året til sentersatsingen. I tillegg skal involverte forskningsmiljøer og industripartnere investere egne midler. Det vil i tillegg være offentlige midler for laboratorier og utstyr, ut over de 100 millioner kronene.

SINTEF og NTNU er med på i alt ni av de tolv søknadene som leveres i finalerunden. For hver av sentersøknadene er det etablert samarbeid med opp til 15-20 forsknings- og industripartnere. Programmet skal vare i åtte år, og planen er at fem til sju sentre etableres tidlig i 2009. Annonsering av utvelgelsen av sentrene skjer 4. februar 2009.

Sammen med SINTEF har vi jobbet hardt for å danne nasjonale allianser og leverer felles søknader der det har vært mulig. Det er lagt mye arbeid og tunge forpliktelser i disse søknadene, sammen med en rekke partnere innen forskning og industri. Med dette tar vi ansvar i forhold til de forventingene samfunnet har formulert gjennom et bredt klimaforlik i Stortinget.

Jeg benytter anledningen til å takke alle gode medarbeidere som har stått på i begge runder - mange av dere vil også få en krevende jobb med å bygge opp de sentrene som forhåpentlig vil komme til Trondheim. Dette viser også styrken i et samarbeid på tvers av faggrenser - NTNU og SINTEF på sitt aller beste.

Regjeringen har bevilget 160 millioner kroner ekstra til universitets- og høgskolesektoren. NTNUs andel av dette regner vi med vil være i overkant av 20 millioner.

Det var i finansdebatten i Stortinget i går, at statsråd Tora Aasland kom med nyheten om at universitetene og høgskolene bevilges dette beløpet over 2008-budsjettet. Etter at statsbudsjettet ble lagt fram for knappe to måneder siden, har vi i sektoren argumentert for en økning av basisbevilgningen. Blant annet har vi dokumentert at den pris- og lønnskompensasjonen som var lagt inn i statsbudsjettet, ikke var nok til å dekke overheng i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008. I tillegg øker pensjonskostnadene for 2009. På dette punktet har regjeringen sagt at variasjonene i pensjonsinnskudd er noe institusjonene må kunne håndtere selv, som en konsekvens av nettobudsjetteringsprinsippet vi nå har fått i sektoren.Det er gledelig at statsråden og regjeringen har lyttet til våre argumenter, og tatt dem til følge - i alle fall til en viss grad. Selv om denne ekstrabevilgningen ikke dekker hele gapet til lønns- og prisstigningen for 2008, er det er viktig signal.

Vi trenger fortsatt at langt større løft for å sikre og videreutvikle kunnskapsnasjonen gjennom en satsing på forskning og høyere utdanning. Etter avviklingen av hvileskjæret, og denne ekstrabevilgningen, er jeg likevel betinget optimist.