Rektors side

Det nærmer seg høytid, og de fleste er vel i ferd med å “ta ned turtallet på maskineriet” - i hvert fall på jobbarenaen. Men noen steder har det vært høyt tempo til langt på kveld i dag også. Ett sted er hos de som arbeider med å få ferdig innspillet til departementet om byggeprosjekter som kan gjennomføres de neste to-tre årene. Men før høytiden siger på, skal dette også være klart. Det blir ganske mange millioner av de 7 prosjektene som fremmes - og det blir meget spennende å se utfallet av behandlingen av dette i Regjeringen ut på nyåret.

Jeg har lyst til å dele med dere en gladnyhet som kom på torsdag, og gratulere det miljøet som fikk meldingen. Det dreier seg om Program for lærerutdanning, som fikk tilslag (formelt: invitasjon til å forhandle kontrakt) på et EU-prosjekt med tittelen “Science Teacher Education Advanced Methods” - forkortet STEAM (intet mindre!). PLU er koordinator og budsjettet er 4.7 mill Euro over 3 år. Evalueringen var meget god, og jeg vil å sitere en setning fra den: “The coordinator institution has one of the leading teacher education programs at graduate and undergraduate level in Europe.”
Det var en flott julegave og honnør til PLU - gratulerer med suksessen!

Jeg vil benytte anledningen til å takke NTNUs medarbeidere for innsatsen i det året som snart er omme. Jeg vet at dere står på - og at det er grunnlaget for at vi kan observere mange positive resultater fra årets virksomhet.

Takk også til våre mange samarbeidspartnere - fjernt og nær. Det bidrag vi får fra dere er et viktig for NTNUs utvikling.

Fredelig julehelg!

Hilsen Torbjørn

Som mange av dere allerede har lest i avisa,  vil det felles KS1-prosjektet mellom NTNU og HiST om campusutvikling, bli avsluttet. Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet i samråd med Finansdepartementet, har kommet fram til at det vil være mest hensiktsmessig å gå videre med prosjektforslagene fra NTNU og HIST i separate prosesser.

Beslutningen kom ikke helt overraskende. Som jeg tidligere har referert i bloggen, hadde vi et meget konstruktivt møte med Tora Aasland om campusprosjektet for tre uker siden. Møtet kom i stand på initiativ fra NTNU og HiST, og målet var å få en avklaring om fremdriften og sikre at helt kritiske utbyggingsbehov ikke ble forsinket, etter at vi hadde fått signaler om framdriftsplan fra departementets prosjektgruppe. Møtet konkluderte positivt, med en anmodning fra statsråden om å levere en detaljert oversikt over presserende behov og hvilke delprosjekter som bør vurderes for en snarlig realisering. Dette ble fulgt opp umiddelbart fra vår side.

Jeg er glad for at beslutningen om å avslutte KS1-prosjektet, følges av et tydelig klarsignal til å gå videre med enkeltprosjekter. Hovedsaken for oss er ikke organisasjonsmodell, men at vi får gå videre i gjennomføringsrettet prosess.

Vi har sendt departementet en oversikt over byggeprosjekter som er avgjørende for at vi skal kunne opprettholde kvaliteten på vår forskning og utdanning.

Øverst på lista vår er 10 000 nye kvadratmeter på Dragvoll. Det inkluderer nytt bibliotek og læringsmiljøsenter, som har vært førsteprioritet i mer enn ti år. Det haster med å finne en løsning på arealmangelen for dragvollfagene. Vi trenger også nye magasinarealer på Vitenskapsmuseet, der Riksrevisjonen allerede i 2003 pekte på de kritikkverdige forholdene omkring forvaltning av uerstattelige samlinger. Og vi har meldt inn behovet for nybygg for solcelleforskning, og renovering og en betydelig oppgradering av noen av våre eldre og lite funksjonelle laboratoriebygg. Det gjelder ikke minst innenfor klima og fornybar energi, der vi i løpet av få måneder må imøtekomme kapasitetsbehovet knyttet til de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og ikke minst ECCSEL, den nye europeisk forsknings¬infra¬struktur for CO2-fangst og lagring som NTNU og SINTEF har tatt initiativ til. ESRFI (European Strategi Forum for Research Infrastructure) la i denne uken på et møte i Versailles fram sin plan for nye europeiske forskningsinfrastrukturer, og som ventet var ECCSEL på deres liste.

Jeg er i dialog med departementet med sikte på en rasket mulig avklaring på hvordan vi kommer videre. Det skal være et møte førstkommende fredag, som neste trinn i denne prosessen.

Selv om det naturligvis er synd at ikke den felles prosessen vi har hatt med HiST ikke førte oss til målet, er det på ingen måte kroken på døra for samarbeidet mellom våre institusjoner. Vi har et faglig og organisatorisk meget godt samarbeid på en rekke områder. Det har utviklet seg meget positivt de siste par årene, og det vil fortsette med uforminsket kraft. Ikke minst er helseklyngen på Øya et interessant prosjekt.

I dag har NTNUs styre valgt modell for styring og ledelse på fakulteter og institutter. Som dere sikkert allerede har fått med dere fra Universitetsavisa, gikk styret inn for at ordningen med ansatte dekaner skal videreføres. Styret besluttet også at instituttledere som hovedregel skal velges, men gir en åpning for at institutter som ønsker tilsatt instituttleder, kan få mulighet til det.Styret gikk også inn for at alle fakulteter skal ha styre. Også her la styret inn en åpning for å gi instituttene et valg; hovedregelen skal være styre også på instituttnivå, men dersom en uravstemning gir flertall mot en slik ordning, kan det finnes alternative medvirkningsordninger.

Jeg opplevde diskusjonen i styret som konstruktiv og inspirerende, og jeg synes styret har gjort et godt vedtak. Det svarer på medarbeidernes ønsker om sterkere formelle medbestemmelsesmekanismer. Gjeninnføringen av fakultetsstyret vil bidra til å gi de vanskelige beslutningene på fakultetsnivå legitimitet. Vedtaket åpner for at instituttene har en valgmulighet i ordning for å etablere instituttledelse. Samlet gir dette et godt grunnlag for ledelse, og for å videreutvikle organisasjonen.

Jeg er glad for at styret også er opptatt av å styrke faglig ledelse. Det støtter opp under det arbeidet som allerede er i gang med lederutvikling, og som vi vil ha et fortsatt sterkt fokus på framover. For vi kommer ikke unna at det er utøvelse av lederskap som er det sentrale, uansett om lederen er valgt eller tilsatt. Styremedlem Morten Loktu brukte metaforen om lederen som gartner: Hun skal sørge for at det vokser og gror rundt omkring - og for å luke en sjelden gang, når det er nødvendig. Det er et fint bilde som jeg kan identifisere meg med.

Det som nå blir viktig for meg som rektor, eller gartner, er å følge opp de tydelige signalene fra organisasjonen om sterkere medvirkning og mindre avstand fra medarbeidere på grasrota og til sentralnivået. Det dreier seg ikke bare om arbeidsmiljø og jobbtilfredshet, men også om “legitimiteten til de vedtak som fattes”, slik Rokkanrapporten uttrykker det.

Styret ba om i løpet av våren om å få en tiltaksplan for hvordan medvirkning og medbestemmelse kan styrkes. Jeg har ambisjoner om at den skal komme ganske raskt. Men det er viktig å understreke at disse spørsmålene ikke kan løses bare ved hjelp av organisatoriske og strukturelle ordninger. God faglig ledelse innebærer medvirkning, og det er i stor grad et spørsmål om organisasjonskultur. Dermed er det et langsiktig arbeid som krever engasjement fra alle: både ledere, ansatte og studenter. Velkommen til å delta i kulturbyggingen!