Nord-deltakere | Sør-deltakere
1. Praktisk informasjon vedrørende nord-deltakere
1.1 Oppholds- og arbeidstillatelse i vertslandet
Partnerskapet er ansvarlig for å skaffe oppholds- og arbeidstillatelse for norske deltakere. Sekundær-partner er den nærmeste til å vite hvordan norske deltakere må gå frem i det aktuelle vertslandet for å få slik tillatelse. Dette er normalt en tidkrevende prosess, og norske deltakere må i god tid før utreise fylle ut de skjemaer som sekundær-partner anviser. Det kan være påkrevd med et støttebrev fra primær-partner. Blanketter, skjemaer og prosedyrer vil variere fra land til land.
Dersom det ellers oppstår uoverstigelige problemer ved å få oppholds- og arbeidstillatelse for norsk fredskorpsdeltaker i et vertsland, kan unntaksvis angjeldende norske ambassade/konsulat kontaktes for om mulig å løse saken via en stat-til-stat kanal. Slik kontakt skal ikke tas uten Fredskorpsets samtykke.
1.2 Melding om flytting
Norske deltakere skal melde flytting til utlandet til folkeregisteret i hjemkommunen. Dette gjøres på fastsatt skjema. Skjema kan lastes ned fra Oslo likningskontor.
Her finnes også skjema for tilbakeflytting til Norge.
1.3 Godtgjøring
Forberedelseskurs, uteopphold og etterarbeid
Primær-partner er ansvarlig for utbetaling av avtalt godtgjøring for den tiden deltakeren deltar på Fredskorpsets forberedelseskurs, den tiden deltakeren er på utveksling, samt den tiden deltakeren deltar i etterarbeid (1 måned).
Utbetaling til deltaker
Partnerskapet velger selv hvordan og i hvilken valuta utbetalingen til deltaker skal skje. Dersom det er hensiktsmessig kan utbetalingen overføres til deltakers bank i Norge. Dette forutsetter at deltaker på egen hånd kan overføre penger til lokal bank for uttak i vertslandet. Alternativt kan godtgjøringen overføres til sekundær-partner, som forestår utbetaling til deltaker i lokal valuta. Partnere med lokale landkontor og etablerte overføringsrutiner kan om mulig nytte disse til å opprette en smidig utbetalingsordning for deltaker i lokal valuta.
Partnerskapet velger også selv tidspunkt/beløp for utbetalingene, men deltaker bør slippe å forskuttere til livsopphold selv. Dette tilsier en utbetalingsplan med minimum en måneds forskudd.
Dersom deltaker involverer seg i større økonomiske forpliktelser lokalt enn vedkommende kan makte privat, bruker opp forskudd og eventuelt egne midler, og trenger ekstra økonomisk støtte fra partnerskapet for å greie seg, bør dette betraktes som brudd på deltakeravtalen. Det må fremheves at ambassadene/konsulatene er svært reserverte med å kunne bistå i slike tilfeller.
Det er i tillegg til deltakergodtgjøringen budsjettert for en del andre utgifter, blant annet utgifter til bolig, samt utgifter til etablering i vertslandet, jf. Budsjettmal og Veiledning for beregning av rammetilskudd.
1.4 Ferie
Bestemmelsene i lov om ferie er gjeldende for alle fredskorpsdeltakere. Bestemmelsene i ferieloven kan ikke fravikes ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ferieloven omhandler blant annet feriefritidens lengde, tiden for ferie, beregning av feriepenger og utbetalingen av feriepenger.
Ferien bør avvikles i samforstand med sekundær-partner innfor de rammer som følger av ferieloven. For øvrig følger fredskorpsdeltakerne det lokale helligdagssystemet i de land de er utplassert i.
Feriepenger er inkludert i den godtgjørelsen som går frem av Budsjettmal, jf. også Veiledning for beregning av rammetilskudd.
1.5 Pensjon
Fredskorpsdeltakerne opptjener vanlige pensjonsrettigheter i forhold til Folketrygdens regelverk.
Det ytes ingen støtte fra Fredskorpset for øvrig til pliktig eller frivillig medlemskap i tilleggspensjonsordninger.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006 og gir en oversikt over blant annet arbeidsgivers plikter, ansattes rettigheter og lovens minstekrav til pensjonsordning. Loven innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. Loven gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Mer om obligatorisk tjenestepensjon finnes her.
Fredskorpsdeltakere som er ansatt i statlige virksomheter med en arbeidstid på minst 14 arbeidstimer pr. uke er pliktig medlem i Statens Pensjonskasse. Dette innebærer at de ansatte er fullt ut uføre- og etterlatteforsikret så lenge de er ansatt, og vil få rettigheter til alders-, uføre- og etterlattepensjon etter at de slutter i denne tjenesten, hvis de har minst tre års tjenestetid (oppsatte rettigheter). Dersom den ansatte tidligere har opptjent tid i Statens Pensjonskasse, bygger de videre på denne tiden. Senere tilsetting i staten gir tilsvarende påbyggingsrett.
Tilknytningen til arbeidsgiver (primær-partner) er for mange deltakere begrenset til å gjelde kun i prosjektperioden. Enkelte grupper av arbeidstakere er unntatt fra medlemskap i Statens Pensjonskasse. Dette gjelder ikke fredskorpsdeltakere. Bestemmelser i pensjonsloven om individuelt fritak for medlemskap har vært anvendt kun for personer som blir tilsatt for en periode på under tre år, som tidligere ikke har hatt tilknytning til Pensjonskassen, og som er omfattet av annen likeverdig tjenestepensjonsordning. Denne fritaksbestemmelsen vil ikke kunne anvendes på generelt grunnlag. En søknad om fritak fra medlemskap i Statens Pensjonskasse må initieres av den enkelte, slik at denne er klar over hvilke rettigheter vedkommende blir avskåret fra ved en slik søknad om fritak.
Tilsvarende bestemmelser kan gjelde for kommunale tjenestepensjonsordninger.
Flere opplysninger om Statens Pensjonskasse finnes på www.spk.no.
1.6 Billettbestilling
Fredskorpsets finansiering av det aktuelle fredskorpsprosjektet er et rammetilskudd. Med dette menes at Fredskorpset ikke vil refundere faktiske utgifter, men yte et avtalefestet beløp til prosjektet. Dette betyr at deltakernes reiser til og fra vertslandet, samt deltakernes reiser ellers under uteoppholdet (jf. deltakeravtalen), skal dekkes gjennom rammetilskuddet. Hovedregelen er at alle reiser skal foretas på billigste måte. Dette betyr at partnerne må være ute i god tid med bestilling av billetter for å finne billigste reisealternativ.
Heitmann Travel AS kan benyttes ved bestilling av reiser til og fra vertslandet.
Bestillingen skal skje til reisekonsulent via e-post, faks eller telefon. Fredskorpset skal oppgis som referanse. Alle bestillinger vil bli håndtert ut fra prinsippet om lavest mulig pris, selv om dette ikke skulle bety raskeste eller korteste reisevei.
Det er ikke anledning til å kombinere ut-/hjemreise til og fra vertslandet med private opphold eller destinasjoner underveis.
Heitmann Travel AS
Telefon: 23 10 24 00
Faks: 22 20 14 60
E-post: heitmann@heitmann.no
1.7 Skatt
En person som er skattemessig bosatt i Norge og som skal ha et opphold i utlandet i inntil tre år vil fremdeles anses som skattemessig bosatt i Norge under oppholdet i utlandet. Denne personen vil være skattepliktig for all sin formue og all sin inntekt opptjent i Norge og i utlandet.
Fredskorpsdeltakere har norsk arbeidsgiver som er innberetningspliktig for alle ytelser tilstått deltakerne. Godtgjørelsen som utbetales til deltakerne fra primær-partner vil i skattemessig forstand regnes som lønn. Fredskorpsdeltakerne vil som vanlig levere selvangivelse og bli lignet i sine hjemkommuner.
Hvilke andre godtgjørelser som skal inngå i det skattepliktige grunnlaget har sammenheng med hvilken fradragsrett mottakeren av godtgjørelsen har. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader som etter skatteloven er fradragsberettiget, vil slike godtgjørelser ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstakeren.
Med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget for rammetilskudd gjelder følgende:
Godtgjørelse, inkl. feriepenger skal i utgangspunktet inngå i det skattepliktige grunnlaget. Arbeidsgivers dekning av kostnader til bolig, strøm, vann, renovasjon m.m. (arbeidsgiver stiller fri bolig til disposisjon for arbeidstakeren) anses ikke som skattepliktig inntekt for arbeidstakeren dersom arbeidstakeren ville hatt rett til fradrag hvis han dekket utgiftene selv. Rett til fradrag kan den ha som på grunn av et arbeidsopphold i utlandet har merutgifter til bolig dersom utgiftene skyldes dobbel husholdning eller at man får høyere boligkostnader i utlandet enn man hadde hatt i Norge på grunn av forskjeller i prisnivået. Dersom arbeidstakeren ikke har slik fradragsrett skal verdien av fri bolig anses for å være en skattepliktig inntekt.
Arbeidsgivers innbetaling av premie til lovpålagt yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring regnes ikke som skattepliktig inntekt for arbeidstakeren. Arbeidsgivers dekning av kostnader til reiseforsikring regnes som skattepliktig inntekt kun for den delen av premien som dekker private forhold (reiser i forbindelse med ferie og fritid).
Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvorvidt utreise- og etableringstilskudd er å anse som en skattepliktig inntekt for arbeidstakeren.
Arbeidsgivers dekning av kostnader for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) anses som godtgjørelse som i sin helhet skal behandles som lønn.
Arbeidsgiver kan utbetale trekkfri utgiftsgodtgjørelse til kost til en arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, forutsatt at godtgjørelsen er i samsvar med Skattedirektoratets forskuddssatser og at legitimasjonskravene er oppfylt. Arbeidstakeren må i reiseregning eller gjennom en fortløpende oppstilling legitimere hvordan han har bodd under oppholdet i utlandet. Forutsetningen er at arbeidstakeren selv har dekket utgiftene til kost. Kostgodtgjørelse inntil sats 169,-/256,- (avhengig av kokemuligheter eller ikke) anses ikke å gi overskudd. Er kostgodtgjørelse utbetalt med høyere satser vil merutbetalingen være skattepliktig.
Lønnsinntekt kan ikke reduseres med sats for kostgodtgjørelse. En utgiftsgodtgjørelse må være utbetalt i tillegg til lønn. Lønn kan ikke splittes i en del som er utgiftsgodtgjørelse og en del som er lønn.
Dersom Norge ikke har skatteavtale med det landet du oppholder deg i, kan du bli skattepliktig til det andre landet for arbeid utført der. Norge har regler om unngåelse av dobbelbeskatning. Dette innebærer at det gis fradrag i utlignet norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet på samme inntekt. Norge har inngått skatteavtaler med en rekke land. Disse har til hensikt å unngå dobbelbeskatning og forebygge skatteunndragelse. Avtalenes innhold kan variere mellom de enkelte land.
En oversikt over land Norge har skatteavtale med finnes på www.finans.dep.no.
Etter skatteloven kan det gis fritak for skatt på lønnsinntekt ved arbeid utenfor riket når arbeidsoppholdet i utlandet varer i minst 12 måneder. Det tidligere kravet om at skattyter må dokumentere skatteplikt som innenlandsboende i oppholdslandet gjelder ikke lenger. Skattyter kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført i utlandet.
Godtgjørelsen som utbetales fra primær-partner gjennom Fredskorpsets rammetilskudd anses å komme fra en offentlig norsk kilde. Når godtgjørelsen ytes for å finansiere lønn til en bestemt person vil den være omfattet av skatteavtalenes bestemmelser om offentlig tjeneste selv om den utbetales gjennom en privat arbeidsgiver. Det gjøres oppmerksom på at regelen om fritak for skatt på lønnsinntekt ikke gjelder for de land som Norge har skatteavtale med og Norge i henhold til skatteavtalen har eksklusiv beskatningsrett til inntekten. Dette vil i praksis være tilfelle for lønn fra offentlig forvaltning, jf. over. Regelen vil således kun ha betydning i den utstrekning fredskorpsdeltakeren har opphold i et land Norge ikke har skatteavtale med, eller mottar lønn som belastes en privat arbeidsgiver (utover godtgjørelsen som kommer gjennom Fredskorpsets rammetilskudd) i de tilfeller det er inngått skatteavtale med oppholdslandet.
Gjennomføring av skattefritaket på lønnsinntekt skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet medregnes i beskatningsgrunnlaget i Norge og den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet.
For skatteforhold i vertslandet må sekundær-partner bistå deltaker med opplysninger og praktisk hjelp.
Hvor mye skatt en deltaker faktisk må betale av en mottatt godtgjørelse er avhengig av flere faktorer – blant annet skattekommune i Norge, utplasseringsland, samt formue, gjeld, sivilstand m.m. Fredskorpset kan derfor ikke gi et entydig svar på hva skatten under et uteopphold vil bli. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle for den enkelte deltaker.
Fredskorpsets rammetilskudd til godtgjørelse og andre ytelser tar til en viss grad hensyn til at beskatning vil kunne finne sted, men Fredskorpset garanterer ikke et nettobeløp overfor verken deltaker eller partner. Det vil i siste instans være opp til den enkelte primær-partner og deltaker å kartlegge skattekonsekvensene i et gitt tilfelle og vurdere om Fredskorpsets tilskudd er akseptabelt stort. Dette bør avklares som en del av forundersøkelsen.
Ligningskontoret i bostedskommunen vil kunne gi mer utfyllende opplysninger om skatteregler.
Flere opplysninger om skatt finnes på www.skatteetaten.no
1.8 Folketrygden
For fredskorpsdeltakere er medlemskap i folketrygden obligatorisk. Fredskorpsdeltakere skal opprettholde medlemskapet i folketrygden med fulle helse- og pensjonsrettigheter under uteoppholdet.
Fredskorpsdeltakere er lønnet av norsk arbeidsgiver som plikter å betale arbeidsgiveravgift, og er dermed fortsatt pliktig medlem i Folketrygden ved uteopphold på inntil 12 måneder. Medlemskapet omfatter alle kapitler i folketrygdloven. Det gis automatisk rett til utvidet stønad til helsetjenester under uteoppholdet. Skjemaet Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge er i dette tilfellet ikke obligatorisk å fylle ut. Alle fredskorpsdeltakere bør likevel fylle ut nevnte skjema. Hver deltaker vil da få tilsendt detaljert informasjon fra Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) om rettigheter og plikter. Hvis man har fått innvilget skattefritak av likningskontoret for lønn opptjent i utlandet må søknadsblankett likevel sendes til FFU, slik at FFU kan innkreve medlemsavgiften til Folketrygden som ellers trekkes sammen med skatten. Det mest naturlige vil være at primær-partner betaler trygdeavgiften for deltakeren til FFU, og deretter trekker deltaker for avgiften i de løpende utbetalingene.
Ved uteopphold over 12 måneder er medlemskap i Folketrygden etter norsk lovgivning frivillig. For fredskorpsdeltakere skal medlemskap i Folketrygden være obligatorisk, og det må søkes om frivillig medlemskap. Skjemaet Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge må sendes FFU. I søknaden må primær-partner oppnevnes som representant for deltakeren i Norge. Hvis deltakeren har avgiftspliktig inntekt under oppholdet i utlandet, vil primær-partner få tilsendt bankgiro for innbetaling av avgiften, forskuddsvis for ett kvartal av gangen. Primær-partner fungerer på denne måten som et bindeledd mellom deltaker og trygdeetaten.
For frivillige medlemmer under opphold utenfor Norge, betales avgiften til Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Trygdekontoret eller Folketrygdkontoret for utenlandssaker vil kunne gi nærmere opplysninger om dekningsalternativer og avgiftssatser for frivillig medlemskap. Fredskorpset gir ikke tilskudd til utgifter ved frivillig medlemskap.
Det frivillige medlemskapet opphører når deltaker flytter tilbake til Norge. Da blir deltaker igjen pliktig medlem i folketrygden tilknyttet trygdekontoret på bostedet.
Krav om refusjon av betalte behandlingsutgifter skal som hovedregel sendes til Folketrygdkontoret for utenlandssaker, og skjer på bakgrunn av framviste kvitteringer. Folketrygden dekker bare regninger som er betalt, og ikke regninger sendt direkte fra lege/sykehus i utlandet.
Deltakerne skal sende kravet gjennom primær-partner, som skal attestere på kravskjemaet. Primær-partner plikter å forskuttere utgiftene for sine deltakere i utlandet. Deretter kan primær-partner fremme refusjonskrav hos Folketrygdkontoret for utenlandssaker.
Fristen for å sette fram et krav er seks måneder fra den datoen regningen er utstedt. Krav som settes fram senere enn seks måneder etter utstedelse vil bli avslått fordi de er foreldet.
Primær-partner bør få bekreftet at deltakerne er medlem av folketrygden.
Regler for folketrygdens dekning av utgifter ved sykdom i utlandet finnes på NAV - Utland.
1.9 Forsikringer
Folketrygden
Deltakernes hovedforsikring i prosjektperioden består i å opprettholde medlemskap i folketrygden med fulle helse- og pensjonsrettigheter (jf. punkt om Folketrygden).
Tilleggsforsikring
I tillegg til folketrygdens dekning skal primær-partner tegne en tilleggsforsikring for hver deltaker. Fredskorpset har inngått en avtale med Europeiske Reiseforsikring om en produktkombinasjon av reise-, syke- og ulykkesforsikring som skal dekke de antatte behov hos fredskorpsdeltakeren (Forsikring for ansatte stasjonert i utlandet).
Partner står fritt til å velge hvilken tilleggsforsikring de ønsker å benytte. Tilleggsforsikringen må ha minst tilsvarende dekningsomfang som den avtalen Fredskorpset har inngått med Europeiske Reiseforsikring.
Primær-partner oppgir Fredskorpset som referanse ved kjøp av forsikringen i Europeiske Reiseforsikring. Europeiske Reiseforsikring vil utstede forsikringsbevis for hver enkelt deltaker. Vilkårene følger forsikringsbeviset. De viktigste punktene i forsikringen er:
Dekningsomfang:
- Sykdom: ubegrenset sum
- Ulykke: kr. 200.000 ved død/invaliditet
- Hjemtransport: ubegrenset sum
- Returreise/remplassering: ubegrenset sum
- Innbo: kr. 100.000
- Tilkallelse: kr. 50.000
- Ansvar: kr. 3.000.000
- Rettshjelp: kr. 10.000
- Personlig reisegods - en person: kr. 20.000
- Personlig reisegods - familie: kr. 30.000
- Arbeidsgivers effekter: kr. 15.000
Hvor forsikringen gjelder: Forsikringen gjelder 24 timer i døgnet på stasjoneringsstedet, på alle tjenestereiser med ubegrenset varighet, samt på alle ferie- og fritidsreiser av inntil 60 dagers varighet fra stasjoneringsstedet eller fra Norge.
Hvem forsikringen gjelder for: Forsikringen omfatter utestasjonerte. For medfølgende ektefelle/samboer og barn under 20 år må det tegnes tilleggsforsikring.
Forsikringsbestemmelser:
Europeiskes vilkår for utstasjonerte EUR 8-1 (vedlegges forsikringsbeviset)
For sykeforsikringen gjelder særvilkår nr. 349 (vedlegges forsikringsbeviset)
For ulykkesforsikringen gjelder særvilkår nr. 350 (vedlegges forsikringsbeviset)
Egenandel: Innboforsikringen har en egenandel på kr. 3.000,-. Forøvrig er det ingen egenandel ved skade.
Pris: Premie pr. deltaker pr. år for denne produktsammensetningen er for tiden normalt kr. 3.460,- Prisen kan variere noe, avhengig av hvilket land deltaker reiser til.
Europeiske Reiseforsikring
v/ Kjell Natvik
Telefon: 23 11 90 77
E-post: kjell.natvik@europeiske.no
Andre forsikringer
Alle arbeidsgivere plikter å forsikre sine ansatte i henhold til lov om yrkesskadeforsikring. Det forutsettes at primær-partner opprettholder den lovpålagte yrkesskadeforsikring for deltakerne i prosjektperioden. Det er budsjettert for utgifter til yrkesskade-/gruppelivsforsikring i rammetilskuddet.
1.10 Helse
Helseundersøkelse
Ifølge deltakeravtalen skal deltakerne gjennomgå en generell helseundersøkelse og foreta de nødvendige vaksinasjoner før utreise. En generell helseundersøkelse kan være nyttig for den enkelte og partnerne for å kunne kartlegge deltakerens egnethet til å tåle uteoppholdet. Det kan også være nyttig dokumentasjon i forhold til eventuelle senere forsikringskrav. Kostnadene til helseundersøkelse skal dekkes gjennom utreisetilskuddet. FK har utarbeidet et skjema som kan benyttes til dette formålet.
Vaksinasjoner
Mange land har vaksinasjonsbestemmelser for innreise. Deltakerne må her kunne forevise gyldig internasjonal vaksinasjonsattest med de foreskrevne vaksinasjoner. Kommunehelsetjenesten og helseklinikker som driver med reisemedisin vil til enhver tid være oppdatert på nødvendige/anbefalte vaksiner i de enkelte land. Kostnadene til vaksinasjoner skal dekkes gjennom utreisetilskuddet.
Kurs
Alle deltakere gjennomgår en modul på forberedelseskurset som omhandler helse og personlig adferd.
Folketrygdens tilbud
For fredskorpsdeltakere er medlemskap i folketrygden obligatorisk. Dette betyr at fredskorpsdeltakere opprettholder medlemskapet i folketrygden med fulle helse- og pensjonsrettigheter under uteoppholdet. Det gis automatisk rett til utvidet stønad til helsetjenester under uteoppholdet.
Lokalt legetilbud
Partnerskapet skal legge til rette for at deltakerne har et adekvat lokalt helsetilbud på tjenestestedet. Der hvor det finnes legetilbud som benyttes av andre nordmenn, kan det være aktuelt å bruke dette. Deltakerne skal kunne ta direkte kontakt med lege selv.
Kontakt med norsk lege
Dersom det oppstår en tilstand man er usikker på hvordan man skal behandle lokalt, har Fredskorpset inngått en avtale med Atlas Medisinske Senter v/dr. Lie, om at konsultasjon kan foretas over telefon, faks eller e-post. Denne ordningen skal kun benyttes i spesielle tilfeller der det ikke finnes lokal kompetanse. Deltaker/lokal lege tar kontakt med Atlas Medisinske Senter, eventuelt med bistand fra primær-partner.
Atlas Medisinske Senter v/ dr. Lie
Tlf. 22 47 30 10
Faks 22 47 30 11
E-post: atlasmed@atlasmed.no
Krisehjelp ved psykiske lidelser
Fredskorpset har inngått en avtale med dr. Lie ved Atlas Medisinske Senter om bistand hvis det oppstår en akutt psykisk lidelse under oppholdet. Dr. Lie vil da gi råd, og formidle kontakt til relevant helsepersonell som kan følge opp saken. Det understrekes at ordningen gjelder krisebistand, og er ikke en tjeneste som kan benyttes til ordinære helseundersøkelser.
1.11 Statens lånekasse for utdanning
Reglene i Statens lånekasse for utdanning tilsier individuell behandling basert på søknader fra den enkelte. Nedenfor finnes en veiledning om hvordan en går fram og hvilke regler som gjelder mht. søknader om
• Rentefritak
• Betalingsutsettelse
Rentefritak
Dersom man kan dokumentere og ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i tolv måneder eller lenger, har man rett til rentefritak når brutto månedsinntekt er kr 10 655 eller lavere i gjennomsnitt i samme perioden. Beløpet blir økt med kr 1 500 for hvert barn under 16 år som man forsørger. Rentefritaket kan bli gitt for inntil tre år til sammen.
Rentefritak blir vurdert i forhold til inntekten til eventuell ektefelle, partner eller samboer, og rentefritak blir bare gitt til den som selv har inntekt under grensen. Inntekten må dokumenteres. Det er en forutsetning at den samlede brutto månedsinntekten er under kr 29 960. Grensen blir hevet med kr 3 000 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Som samboer regnes samboer som låntakeren har felles barn med.
Søknad om rentefritak
Søknad om rentefritak leveres på etterskudd, det vil si at man etter tolv måneder med lav inntekt må søke om fritak og legge ved bekreftelse fra arbeidsgiver som viser alle inntekter i perioden. Utskrift fra likningen kan godtas. Bekreftelse på brutto månedsinntekt til eventuell ektefelle, samboer eller registrert partner må legges ved. Fødselsattest for barn du forsørger må også legges ved.
Søknad om rentefritak kan leveres etter at man er kommet hjem. Tidspunktet for å søke om rentefritak avhenger av tidligere inntjening. Det er gjennomsnittlig bruttolønn de siste 12 månedene som må være lavere enn kr 10 655 for å få rentefritak. Dermed må man selv regne ut når det lønner seg å søke. Har man f. eks hatt lav lønn de siste seks månedene før man reiser ut kan det være at man etter et halvt år som fredskorpsdeltaker har en gjennomsnittslønn for de siste 12 månedene som er lavere enn kr 10 655, eventuelt justert som følge av forsørgeransvar.
Betalingsutsettelse
Når man har rett til rentefritak, har man normalt rett til betalingsutsettelse for samme tidsrommet.
Når man har behov for å betale litt mindre til Lånekassen, kan man søke om å få utsatt halve eller hele terminbeløpet til senere. Lånekassen krever ikke at det oppgis noen spesiell grunn.
Man kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Man kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år.
Disse reglene kom i 2002 og gir hver enkelt større mulighet til å legge opp nedbetalingen slik det passer økonomien best. Vær oppmerksom på at rentene løper selv om man har fått utsatt betalingen.
Søknad om betalingsutsettelse
Søknad om betalingsutsettelse må leveres før terminen forfaller til betaling. Søker du om betalingsutsettelse, trenger du ingen spesiell dokumentasjon.
Fredskorpsets fastsettelse av rammetilskudd tar ikke hensyn til den rentebelastning deltakerne vil kunne risikere å få, og som vil være helt avhengig av hver enkelts økonomiske situasjon, og resultatet av individuell søknad om fritak. Det vil i siste instans være opp til den enkelte deltaker å vurdere sin økonomiske situasjon og om godtgjørelsen utbetalt gjennom primær-partner er akseptabelt stor. Dette bør avklares allerede under rekrutteringen.
Hvis du skal søke om rentefritak og/eller betalingsutsettelse bruker du søknadsblankett I. Du kan bestille blanketten fra Kassafonen, tlf. 04545 (fra utlandet: + 47 22 72 45 45). For øvrig vises til lånekassens forskrifter, blanketter og brosjyrer: Statens lånekasse, Postboks 195 Økern, 0510 Oslo www.lanekassen.no
1.12 Språk
Tilskudd til språkkurs kan tilstås dersom dette er nødvendig for nord-deltaker for å kunne fungere i arbeidssituasjonen i vertslandet. Dette kan være aktuelt for land med spansk, fransk eller portugisisk som arbeidsspråk. For land med engelsk som arbeidsspråk vil det som regel ikke kunne gis tilskudd. Tilskuddet kan også nyttes for å lære lokalspråk som f.eks. swahili. Det er i rammetilskuddet budsjettert for utgifter til språkopplæring.
Språk er avgjørende for kommunikasjon, og Fredskorpset anbefaler at deltakerne leser fagblader, tidsskrifter og bøker på det språket deltaker skal bruke som arbeidsspråk for å dyktiggjøre seg.
1.13 Registrering av oppholdet ved norsk ambassade/konsulat
Norske fredskorpsdeltakere skal registrere sitt opphold i vertslandet ved landets norske ambassade/konsulat. Hensikten er at ambassaden/konsulatet skal kunne bistå deltakerne ved en eventuell krisesituasjon som for eksempel kan kreve evakuering.
Ambassaden/konsulatet vil også i visse tilfeller kunne bistå ved hjemsendelse i tilfelle av alvorlig sykdom eller ulykke. Ambassadens/konsulatets ansvar er begrenset som angitt i brosjyren ”Bistand til nordmenn ved reiser i utlandet”, utgitt av Utenriksdepartementet.
2. Praktisk informasjon vedrørende sør-deltaker i Norge
2.1 Oppholds- og arbeidstillatelse i Norge
I henhold til utlendingsforskriftens § 4a, 1. ledd bokstav h kan arbeidstillatelse på til sammen inntil 4 år gis fredskorpsdeltaker som er engasjert av norsk samarbeidspartner til Fredskorpset i henhold til Fredskorpsets vedtekter. Det fremgår av bestemmelsen at det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland ved engasjementets utløp, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur.
Oppholds- og arbeidstillatelse må være gitt før fredskorpsdeltakerne kommer til Norge. Sør-deltaker må henvende seg til norsk ambassade/konsulat for å få søknadsskjema. Søknad skal sendes på fastlagt skjema til den norske ambassaden/konsulatet som søkerens hjemland tilhører.
Behandlingstiden er normalt 4 måneder, noen ganger lengre. Det er derfor viktig å søke i god tid før avreise. Søknaden behandles først ved ambassaden/konsultatet, som gir en tilråding. Endelig beslutning fattes av utlendingsdirektoratet (UDI).
I tillegg til bekreftelsesbrev fra Fredskorpset, utfylt skjema for arbeidstilbud (Arbeidstilbud / Offer of employment som fylles ut av nord-partner), skal følgende dokumentasjon legges ved søknad til respektiv ambassade:
- 2 utfylte søknadsskjema for arbeidstillatelse
- 2 passfoto
- pass
- fødselsattest
- introduksjonsbrev fra lokal partner/arbeidsgiver
- brev fra Fredskorpset
- brev fra partner/ institusjon i Norge som inviterer
- kopi av undreskrevet Participant Contract
- kopi av underskrevet Partnership Agreement
Vær oppmerksom på at det må betales et gebyr når søknad om oppholds- og arbeidstillatelse leveres til ambassaden/konsulatet. Dette gebyret er i dag på kr 800,-. For oppdatert informasjon i tilfelle endringer hos UDI, se Fredskorpsdeltaker.
Det er viktig at det søkes om arbeidstillatelse for hele den perioden som deltaker skal være i Norge, da det kan være vanskelig å få dette forlenget mens man fortsatt er her. Dersom det likevel skulle være nødvendig å søke om ny arbeidstillatelse, skal søknad sendes til politiet, vedlagt samme dokumentasjon som ved opprinnelig søknad.
Fredskorpset vil utstede et bekreftelsesbrev som skal vedlegges søknad om oppholds- og arbeidstillatelse. I den forbindelse er det nødvendig med navn, personnummer og passnummer på søkeren. Søkeren må dokumentere sin identitet gjennom legitimasjonspapirer utstedt av offentlig myndighet, som regel pass.
Vær oppmerksom på at det ved mellomlanding i land utenfor Schengen kan kreves egne transittvisum. Dette må sjekkes i god tid før avreise.
Regjeringen innførte fra 1. juni 2004 krav til reise- og sykeforsikring for å få visum. Norge har hittil ikke krevd dette. Krav til reise- og sykeforsikring skal nå være et felles vilkår for å få visum innen Schengen-samarbeidet.
Visumsøkere nå også fremlegge dokumentasjon på reise- og sykeforsikring. Søker skal i utgangspunktet tegne forsikring i det landet vedkommende har bopel. Hvis dette ikke er mulig skal det tilstrebes å tegne forsikring i et annet land. Forsikringen kan også tegnes av den som inviterer, og da bør forsikringen tegnes i Norge.
Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land, og minstedekningen skal være 30 000 euro. Dokumentasjon på forsikringen skal fremlegges ved utstedelse av visumet. Det kreves altså ikke at forsikringen skal være kjøpt og betalt på det tidspunkt man søker, men på det tidspunkt man får utstedt visumet.
Mange fredskorpsdeltakere har sitt fagområde innen helsesektoren. Det stilles strenge krav for å få offentlig godkjent autorisasjon innenfor disse områdene. Som fredskorpsdeltaker hospiterer deltakeren på arbeidsplassen under veiledning, og arbeider ikke selvstendig innenfor sin profesjon. Det er derfor ikke nødvendig med statlig autorisasjon som helsepersonell for å arbeide som fredskorpsdeltaker i Norge. Fredskorpsdeltakere har i sin virksomhet ikke rett til å benytte seg av de yrkestitlene som er nevnt i Helsepersonelloven § 48, 1. ledd. Deltakerne er ellers omfattet av helsepersonelloven.
Det gis ikke anledning for fredskorpsdeltakere til å ta lønnet deltidsarbeid ved siden av det arbeidet som utføres som fredskorpsdeltaker. Fredskorpsdeltakere har en arbeidstillatelse som gjelder heltidsarbeid for èn arbeidsgiver. Det er i hovedsak studenter (som har oppholdstillatelse - hvilket ikke gir rett til å ta arbeid) som kan få en slik deltids-/tilleggsarbeidstillatelse.
2.2. Ankomst til Norge
Mottak på flyplassen
Etter at Schengen-avtalen ble inngått vil deltakerne fra sør som regel måtte bytte fly i et annet land innen Schengen-området før de kommer til Norge. Det betyr at det vil være begrenset mulighet for primær-partner til å kunne være til stede og eventuelt oppklare misforståelser ved passkontrollen for deltakerne inn i Schengen. Det er derfor viktig at deltakerne bærer med seg all nødvendig og korrekt dokumentasjon for innreisen. Nødvendig dokumentasjon vil være oversikt over bosted og kontaktpersoner med telefonnummer, samt arbeidskontrakt, i tillegg til pass og billetter. Dokumentasjonen må være på engelsk.
Alle deltakere bør bli møtt på flyplassen når de kommer til Norge. I tillegg bør partnerkontakt forut for ankomst sende en telefaks til Grensekontrollen, Gardermoen politistasjon, telefaks 64 81 98 01, med opplysning om
- navn på deltaker, og at vedkommende skal til Norge som fredskorpsdeltaker
- dato, klokkeslett og flight-nummer
- navn på referanse / kontaktperson med telefonnummer som kan besvares døgnet rundt
Ved ankomst til Norge i løpet av høst- og vinterhalvåret bør deltaker snarest enten få låne, eller hjelp til å kjøpe, relevant tøy for oppholdet. Varmt tøy bør medbringes allerede til flyplassen. Det er budsjettert for dette i utreisetilskuddet.
Innflyttingserklæring
Sør-deltaker må innen 7 dager etter ankomst til Norge henvende seg til det lokale politikammeret for registrering. Deltaker må medbringe pass og vedtak om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Deltaker må også kunne dokumentere sin faste adresse i Norge. Politiet vil så stemple passet og deltaker vil motta en kopi av vedtaket om oppholds- og arbeidstillatelse. Vær oppmerksom på at det i de store byene kan være lange køer for denne type saker.
På samme måte som norske fredskorpsdeltakere registrerer seg ved norsk ambassade/konsulat under sitt opphold i utlandet, kan det også være aktuelt for sør-deltakerne å gjøre det samme ved egen ambassade/konsulat her.
Personnummer
Under oppholdet i Norge vil sør-deltaker trenge norsk personnummer. For å få tildelt personnummer, må deltaker fylle ut skjemaet RF 1209 - Søknad om skattekort for utenlandske borgere. Søknad sendes til likningskontoret i den kommunen deltaker skal oppholde seg i. Personnummer er nødvendig blant annet ved opprettelse av bankkonto og ved behov for helsetjenester. Utstedelse av personnummer tar ca. 6 uker, og det anbefales derfor at primær-partner sender søknaden til det aktuelle likningskontoret i god tid før deltakers ankomst. Vær oppmerksom på at søknaden må være underskrevet av deltaker selv, og kopi av pass og vedtak om oppholds- og arbeidstillatelse må vedlegges søknaden.
2.3 Utbetaling av godtgjøring
Forberedelseskurs, uteopphold og etterarbeid
Primær-partner er ansvarlig for utbetaling av avtalt godtgjøring for den tiden deltakeren deltar på Fredskorpsets forberedelseskurs, den tiden deltakeren er på utveksling, samt den tiden deltakeren deltar i etterarbeid (1 måned).
Utbetaling til deltaker
Godtgjørelse for oppholdet i Norge tilstås som et fast beløp som er ment å dekke kost og daglige utgifter. Beløpet betales i norske kroner til sør-deltaker i Norge. Beløpet kommer i tillegg til opprettholdelsen av lønn i hjemlandet.
Primær-partner velger selv hvordan utbetalingen til deltaker skal skje - i kontanter eller gjennom opprettelse av bankkonto med bankkort. Partnerskapet velger også selv tidspunkt/beløp for utbetalingene, men deltaker bør slippe å forskuttere til livsopphold selv. Dette tilsier en utbetalingsplan med minimum en måneds forskudd. Sør-deltaker vil uansett trenge kontanter allerede fra ankomstdato.
Det gis et tilskudd for å oppebære sør-deltakers lønn hos arbeidsgiver i hjemlandet. Dette er fordi det ofte vil være familie og pårørende i hjemlandet som er avhengig av at denne lønnen fortsetter å komme. Størrelsen på den lønn det søkes tilskudd om må kunne dokumenteres.
Normalt vil primær-partner overføre et beløp til sekundær-partner, som igjen vil stå for utbetaling, skattetrekk og betaling av avgifter lokalt. Dersom deltaker i utgangspunktet er ulønnet tilstås minste sats.
For å få opprettet bankkonto må deltaker ha personnummer fra folkeregisteret (jf. punkt om Ankomst til Norge). Det kan ta opp til 6 uker å få personnummer. Det tar også noe tid å opprette konto og få utstedt bankkort. Vær oppmerksom på at enkelte deltakere ikke er kjent med bruken av bankautomater eller bankterminaler.
Primær-partner bør undersøke med egen bankforbindelse om mulighetene for en smidig ordning med hensyn på å opprette bankkonto for deltakerne. Deltakerne er selv ansvarlige for sin privatøkonomi. Deltakerne bør informeres om hvordan norsk bankvesen fungerer.
2.4 Ferie
Bestemmelsene i lov om ferie er gjeldende for alle fredskorpsdeltakere. Bestemmelsene i ferieloven kan ikke fravikes ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ferieloven omhandler blant annet feriefritidens lengde, tiden for ferie, beregning av feriepenger og utbetalingen av feriepenger.
Ferien bør avvikles i samforstand med primær-partner innfor de rammer som følger av ferieloven. For øvrig følger fredskorpsdeltakerne helligdagssystemet i Norge.
Feriepenger er inkludert i den godtgjørelsen som går frem av budsjettmal, jf. også Veiledning for beregning av rammetilskudd.
2.5 Pensjon
Fredskorpsdeltakerne opptjener vanlige pensjonsrettigheter i forhold til Folketrygdens regelverk. Det ytes ingen støtte fra Fredskorpset forøvrig til pliktig eller frivillig deltakelse i tilleggspensjonsordninger.
Fredskorpsdeltakere som er ansatt i statlige virksomheter med en arbeidstid på minst 14 arbeidstimer pr. uke er pliktig medlem i Statens Pensjonskasse. Dette innebærer at de ansatte er fullt ut uføre- og etterlatteforsikret så lenge de er ansatt, og vil få rettigheter til alders-, uføre- og etterlattepensjon etter at de slutter i denne tjenesten, hvis de har minst tre års tjenestetid (oppsatte rettigheter). Dersom den ansatte tidligere har opptjent tid i Statens Pensjonskasse, bygger de videre på denne tiden. Senere tilsetting i staten gir tilsvarende påbyggingsrett.
Tilknytningen til arbeidsgiver (nordpartner) er for mange deltakere begrenset til å gjelde kun i prosjektperioden. Enkelte grupper av arbeidstakere er unntatt fra medlemskap i Statens Pensjonskasse. Dette gjelder ikke fredskorpsdeltakere. Bestemmelser i pensjonsloven om individuelt fritak for medlemskap har vært anvendt kun for personer som blir tilsatt for en periode på under tre år, som tidligere ikke har hatt tilknytning til Pensjonskassen, og som er omfattet av annen likeverdig tjenestepensjonsordning. Denne fritaksbestemmelsen vil ikke kunne anvendes på generelt grunnlag. En søknad om fritak fra medlemskap i Statens Pensjonskasse må initieres av den enkelte, slik at denne er klar over hvilke rettigheter vedkommende avskjæres fra ved en slik søknad om fritak.
Flere opplysninger om Statens Pensjonskasse finnes ellers på www.spk.no.
Vær oppmerksom på at pliktig medlemskap også kan gjelde i kommunal eller privat sektor.
2.6 Billettbestilling
Fredskorpsets finansiering av det aktuelle fredskorpsprosjektet er et rammetilskudd. Med dette menes at Fredskorpset ikke vil refundere faktiske utgifter, men yte et avtalefestet beløp til prosjektet. Dette betyr at deltakernes reiser til og fra vertslandet, samt deltakernes reiser ellers under uteoppholdet (jf. deltakeravtalen), skal dekkes gjennom rammetilskuddet. Hovedregelen er at alle reiser skal foretas på billigste måte. Dette betyr at partnerne må være ute i god tid med bestilling av billetter for å finne billigste reisealternativ.
Heitmann Travel AS kan benyttes ved bestilling av reiser til og fra vertslandet. Sør-deltakere som skal til Norge og starter sin reise i hjemlandet kan eventuelt kjøpe sin billett lokalt. Dersom Heitmann Travel AS har en samarbeidspartner lokalt i sør-deltakerens hjemland kan denne benyttes.
Bestilling gjennom Heitmann Travel AS skal skje til reisekonsulent via e-post, faks eller telefon. Fredskorpset skal oppgis som referanse. Alle bestillinger vil bli håndtert ut fra prinsippet om lavest mulig pris, selv om dette ikke skulle bety raskeste eller korteste reisevei.
Det er ikke anledning til å kombinere reisen til og fra vertslandet med private opphold eller destinasjoner underveis.
Heitmann Travel AS
Telefon: 23 10 24 00
Faks: 22 20 14 60
E-post: heitmann@heitmann.no
2.7 Skatt
Personer som under et midlertidig opphold i Norge mottar lønn eller annen godtgjørelse fra norsk arbeidsgiver, er skattepliktige til Norge. Godtgjørelsen som utbetales til sør-deltaker fra primær-partner vil i skattemessig forstand regnes som lønn. Mer informasjon om skattemessige forhold finnes på www.skatteetaten.no.
Skatteplikten etter norsk lovgivning kan være begrenset i henhold til regler gitt i skatteavtaler med andre land. Sør-deltakerne vil i prinsippet komme inn under de skatteavtaler Norge har med en rekke land. En oversikt over land Norge har skatteavtale med finnes på: www.finans.dep.no De ulike avtalene begrenser på forskjellige måter anvendelsen av de norske skattelover. De fleste skatteavtaler har bestemmelser om skatteplikt til den stat hvor arbeidet faktisk blir utført (Kilde-beskatning).
Sør-deltaker må levere selvangivelse til norske likningsmyndigheter. Plikten til å sende inn selvangivelse eksisterer uavhengig av om skatteplikten etter norsk lov er begrenset iht. skatteavtale. Selvangivelse skal sendes til det likningskontor som har utstedt skattekortet (jf. punkt om ankomst til Norge).
Primær-partner skal innberette til norske skattemyndigheter lønn og andre godtgjørelser som blir utbetalt til sør-deltaker. Innberetningsplikten gjelder uavhengig av om sør-deltaker er skattepliktig til Norge eller ikke.
Sør-deltaker kan ved å henvende seg til likningskontoret 4 uker før hjemreise få en forhånds, slik at de skattemessige forhold er oppgjort før utreisen. Primær-partner plikter å forskuddstrekke skatt på lønnsutbetalinger på lik linje med andre ansettelsesforhold.
Fredskorpsets rammetilskudd til godtgjørelse og andre ytelser tar til en viss grad hensyn til at beskatning vil kunne finne sted, men Fredskorpset garanterer ikke et nettobeløp overfor verken sør-deltaker eller primær-partner. Det vil i siste instans være opp til partnerskapet og sør-deltaker å kartlegge skattekonsekvensene i et gitt tilfelle og vurdere om Fredskorpsets tilskudd er akseptabelt stort. Dette bør avklares som en del av forundersøkelsen.
Likningskontoret i oppholdskommunen vil kunne gi mer utfyllende opplysninger om skatteregler.
2.8 Folketrygd
Alle som er bosatt i Norge eller som arbeider i Norge i en annens tjeneste er pliktig medlem i folketrygden. Da primær-partner vil ha det formelle arbeidsgiveransvaret for deltakerne, vil deltakerne være pliktige medlemmer i folketrygden, med de samme rettighetene som nordmenn.
I trygdespørsmål skal deltaker forholde seg til lokalt trygdekontor i den kommunen vedkommende oppholder seg i.
Primær-partner bør få bekreftet at deltakerne er medlem av folketrygden.
Ytterligere informasjon om medlemskap i folketrygden finnes på www.nav.no.
2.9 Forsikringer
Tilleggsforsikring
I tillegg til Folketrygdens dekning skal primær-partner tegne en tilleggsforsikring for hver deltaker.
Fredskorpset har inngått en avtale med Europeiske Reiseforsikring om en reise-/oppholdsforsikring med premie pr. døgn som dekker de antatte tilleggsbehov hos fredskorpsdeltakeren fra sør.
Primær-partner oppgir Fredskorpset som referanse ved kjøp av forsikringen. Europeiske vil utstede forsikringsbevis med vilkår for hver enkelt deltaker. De viktigste punktene i forsikringen er:
Dekningsomfang:
- Reisegods: kr. 20.000
- Reisesyke og hjemtransport: ubegrenset sum
- Reiseansvar: kr. 3.000.000
- Reiseulykke: kr. 100.000 ved død/invaliditet
Hvem forsikringen gjelder for: Utenlandske arbeidstakere som er under kontrakt med norsk arbeidsgiver for en bestemt periode i regi av Fredskorpset. Det er en forutsetning at vedkommende er innmeldt i den norske folketrygden.
Hvor forsikringen gjelder: Forsikringen gjelder på reisen inn til Norge, under hele oppholdet i Norge og på reiser i/utenfor Norge i utvekslingsperioden. Forsikringen opphører når man forlater Norge ved kontraktstidens utløp.
Forsikringsbestemmelser: Tjenestereiseforsikringsvilkår EUR3-5 og Særvilkår nr. 334 vedlegges forsikringsbeviset. Følgende avvik fra standardvilkårene er avtalt:
pkt. 6.3 e: Hjemtransport gjelder for hjemtransport til gjestearbeiderens hjemland, og kun i tilfeller der hjemtransport er nødvendig pga. alvorlig sykdom, alvorlig ulykkesskade eller dødsfall rammer arbeideren selv. Pkt. 6.3 i og j gjelder således ikke for denne avtale.
pkt. 6: Det presiseres at det i Norge og Norden kun skal benyttes offentlig
helsevesen. Opphold/behandling ved private klinikker i Norge/Norden er ikke omfattet av forsikringen.
pkt. 6.4 b: Denne ytelsen (tilkallelse av nærstående familiemedlem) bortfaller.
pkt. 7.1 a: Ved dødsfall skal det utbetales kapitalerstatning til den arving/pårørende som er navngitt av arbeideren i arbeidskontrakten med Fredskorpset/bedriften.
pkt. 7.1 b: Ved ulykkesskader som kan/vil medføre medisinsk invaliditet, fastsettes
invaliditetsgraden grovt skjønnsmessig av norsk lege/spesialist, senest ved
kontraktsperiodens slutt. Den invaliditetsgrad som antas å bli den livsvarige skal legges til grunn.
Etter kontraktsperiodens utløp er Europeiske fri for videre erstatningsansvar selv om invaliditetsgraden skulle endres senere. Forsikringen vil heller ikke dekke reiseutgifter, videre undersøkelser eller utredning på et senere tidspunkt.
pkt. 7.4 n: Behandlingsutgifter etter ulykkesskade dekkes kun når de oppstår i Norge i
kontraktsperioden.
Når det gjelder reisegodsforsikringen vil denne gjelde også under opphold på midlertidig bosted i Norge, men med de samme sikkerhetsforskrifter og aktsomhetsregler mht. oppbevaring og tilsyn som fremgår av vilkårene.
Egenandel: Det er ingen egenandel ved skade, med unntak av ved behandlingsutgifter som påløper i Norge etter en ulykkesskade. Her er det en egenandel på kr. 1.000 pr. skadetilfelle.
Premieberegning:
Premie pr. reisedøgn: kr. 19
Minimumspremie pr. år pr. forsikringsavtale: kr. 5.000
Europeiske Reiseforsikring
v/ Kjell Natvik
Telefon: 23 11 90 77
E-post: kjell.natvik@europeiske.no
Andre forsikringer
Det forutsettes at primær-partner oppretter lovpålagt yrkesskadeforsikring for sør-deltakerne under oppholdet i Norge. Det er budsjettert for utgifter til yrkesskade-/gruppelivsforsikring i rammetilskuddet.
2.9 Helse
Det stilles ingen spesielle helse- eller vaksinasjonskrav fra Norges side til utlendinger som får oppholds- og arbeidstillatelse. Vedkommende må likevel ikke være åpenbart behandlingstrengende ved innreise. Ettersom vedkommende skal gjøre en jobb innenfor de rammer partnerskapet har fastlagt, antar vi at dette ikke er noen aktuell problemstilling for fredskorpsdeltakere fra sør.
Ifølge samarbeidsavtalen skal deltaker gjennomgå en generell helseundersøkelse før utreise fra hjemlandet. Partnerskapet er ansvarlig for å sørge for at deltakerne som kommer til Norge har en fysisk og psykisk helse som gjør dem i stand til å gjennomføre de oppgaver de er satt til. Fredskorpset vil råde partnerne til å få en oversikt over eventuelle kroniske sykdommer og medisinbehov før deltakerne kommer slik at man er forberedt.
Alle deltakere har plikt til snarest mulig etter ankomst til Norge å henvende seg til kommunelegen der de skal oppholde seg slik at de kan bli undersøkt for tuberkulose. For deltakere som skal oppholde seg i Oslo og Akershus skal henvendelsen rettes til Diagnosestasjonen for Oslo og Akershus ved Ullevål sykehus. Undersøkelsen omfatter generell tuberkuloseundersøkelse, pirquet-test, og skjermbildetaking av lungene. Deltakere som har vaksinasjonskort fra hjemlandet bes ta dette med til undersøkelsen, sammen med pass. Vær oppmerksom på at deltakeren må tilbake til ny undersøkelse ca. tre dager etter første undersøkelse.
Avhengig av fra hvilket land deltakerne kommer, kan også kommunehelsetjenesten gi tilbud om andre undersøkelser.
Som medlem av folketrygden vil sør-deltakere ha de samme rettigheter som nordmenn når det gjelder helse- og legeordninger. Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Primær-partner bør undersøke med fastlegekontoret i sitt fylke om det finnes fastleger som passer deltakerne med hensyn på språk og kulturkunnskap.
Vær oppmerksom på at det er allmennlege som må henvise til spesialistlege. Det kan være svært lang ventetid hos enkelte spesialister. Medisiner er som regel reseptbelagte, og det må betales egenandel. Utgifter til tannhelse er ikke omfattet av folketrygden, og må dekkes av den enkelte.
På forberedelseskurset vil det bli gjennomgått en modul som omhandler fysisk og psykisk helse.
Dersom det skulle bli behov for øyeblikkelig hjelp i Norge vil det være en fordel om relevante helseopplysninger er tilgjengelige. Det vil være nødvendig å vite fra hvor i sør-deltakernes hjemland slike opplysninger er å få tak i.
Det er viktig at sør-deltakere får en oversikt over hvilke nødnummer som gjelder i Norge
- 110 Brann
- 112 Politi
- 113 Ambulanse
2.10 Bolig
Det er svært viktig at deltakerne får et godt og stabilt sted å bo fra første dag. Deltakerne må gjennom flere omstillinger, så det er viktig å ha et fast holdepunkt allerede fra første dag. Prosessen med å finne bolig bør starte så tidlig som mulig.
Deltakerne kan ofte føle at de blir isolert og føler seg ensomme. Dette kan løses ved å finne bolig som ivaretar noe av det sosiale aspektet, samtidig som det gir et minimum av komfort. Gode løsninger for noen kan være umulige alternativer for andre. Bolig må derfor tilpasses hver enkelt deltakers behov. Det må tas hensyn til kulturbakgrunn, språk, kjønn og alder.
Her kommer noen få forslag med kommentarer til bosted:
Bokollektiver:
Yngre mennesker med felles interesser vil kunne føle at bokollektiver (som gjerne springer ut fra partnerens egne miljøer) er et godt sted å bo. Her må det tas hensyn til at kollektivets omgangsform ikke bryter med sentrale verdier hos deltakeren.
Studentboliger:
Dette er en ypperlig boform som både inkluderer det private og det sosiale. De fleste deltakere (unntatt de helt eldste) vil kunne finne seg til rette et slikt sted.
Hybel/leilighet i institusjon:
Mange institusjoner (menighet, sykehus, organisasjon og liknende) har egne boenheter knyttet opp til annet arbeid som gjøres av organisasjonen. Dette vil gjøre det lett for deltakerne å knytte det faglige opp mot det sosiale, og for partnerne vil det være lettere å følge opp deltakerne.
Hybel eller småleilighet i bolig:
Det er viktig at deltakerne får sin egen boenhet og ikke bor i en vertsfamilie. Men hvis det er praktisk mulig med separat boenhet hos en familie som kan ta noe sosialt ansvar vil dette fungere bra for en del deltakere. Sørg for at boligen ikke ligger svært isolert til i forhold til andre sosiale møtesteder.
Folkehøyskoler:
For yngre deltakere vil dette være en mulighet. De fleste som går på folkehøyskoler er under 20 år, så deltakerne bør ikke være fastlåst i å kun ha denne kontakten eller å bo i elevinternater. Hvis lærerboliger/hybler kan stilles til rådighet på skolen kan dette være en god boform.
Kommunale boliger:
Mange kommuner har egne boliger. Disse vil ofte være gode bosteder for deltakere. Vær klar over at enkelte av boligene kan være kun for spesielle grupper og ikke gi et ideelt bomiljø for deltakeren.
2.11 Arbeidssituasjonen
Det må være utarbeidet en klar arbeidsbeskrivelse, som også viser hvilke forventninger deltaker og partner har til samarbeidet. Arbeidsbeskrivelsen bør gjennomgås så snart som mulig etter ankomst. Det bør avholdes medarbeidersamtale minimum en gang i kvartalet - tydelighet og åpenhet er her viktig. Det kan være nødvendig med opplæring av deltaker på enkelte områder.
Deltaker skal kunne forholde seg til en fast kontaktperson hos partner når det gjelder praktiske, faglige og andre spørsmål. Dette bør være en person som har fått avsatt tid i sin stilling til å veilede og støtte deltakeren den første tiden under oppholdet. Arbeidslivserfaring fra sør kan ikke alltid overføres til nord, og omvendt.
Deltaker bør ha tilgang til pc slik at det vil være enkelt å kommunisere via e-post til hjemland og eventuelt andre fredskorpsere i Norge. Det anbefales at det gjøres en avtale med deltaker om telefonbruk (utover Norge) så tidlig som mulig under oppholdet.
2.12 Sosialt nettverk
Det oppnås best mulig resultat av oppholdet dersom deltaker får muligheten til å være en del av ulike miljøer, ikke kun sitt eget hjemlands norske miljø. Partner har en viktig rolle i å introdusere deltaker til partnerorganisasjonens eget miljø.
Fadder/mentor
Det bør oppnevnes en fadder som er tilgjengelig for deltaker utover normal arbeidssituasjon. Det kan være en fordel at fadder er av samme kjønn og noenlunde lik i alder. Det vil da være størst mulighet for at man har felles interesser. Fadder skal introdusere deltaker til miljøer utenfor arbeidsplassen, og bistå deltaker der det er nødvendig.
Deltakeren bør også ha en mentor. En mentor skal ha rollen som en fortrolig – en som kan veilede og hjelpe vedkommende både på et menneskelig og faglig plan. Det kan være hensiktsmessig at dette er en person med noe autoritet.
Høytider
Mange deltakere opplever å bli utestengt fra enkelte høytidsfeiringer i Norge. Slike perioder kan bli vanskelige for deltakerne. Primær-partner bør sørge for at deltaker får tilbud om alternativ jule-, nyttårs- og påskefeiring. Primær-partnere kan eventuelt ta initiativ til å organisere felles arrangementer for deltakerne ved slike høytider, alternativt stille lokaler til rådighet for deltakernes egne arrangementer. Noen deltakere vil helt sikkert sette pris på å bli invitert til å feire høytiden sammen med nordmenn.
Partner bør være oppmerksom på at enkelte deltakere har andre høytider, helligdager og skikker enn oss, og at det er viktig med fleksibilitet fra begge parter. Deltakerne bør få feire sine høytider og merkedager etter eget ønske.