Flodbølgen i Sørøst-Asia den 26.12.04 har berørt oss alle på ulike måter. Dette er en multikatastrofe med enorme ødeleggelser. Hendelsen som varte i noen få minutter, har satt langvarige spor i mange menneskers liv. Mange av stedene som ble rammet, var turistmål hvor flere familier fra Norge var på ferie. Mange av dem er direkte rammet av katastrofen. Noen av dem er ikke kommet hjem. Sorgen er enorm. Vi kan aldri klare å definere den enkeltes lidelse og smerte.

I dag er det flere pulter som står tomme på mange skoler i Norge. Noen av elevene er ikke kommet hjem fra ferien, andre har ikke fått med seg alle sine nærmeste, noen venter på sine familiemedlemmer og venner som ikke er kommet hjem, mange barn, for eksempel med bakgrunn fra Sri Lanka/Indonesia/India/ Thailand, har mistet sine slektninger i de katastroferammede områdene, og andre igjen har kommet hjem med mange traumatiske opplevelser fra sin juleferie.

Det er en tung tid for oss alle. Foreldre og barn er på ulike måter grepet av katastrofen. Også barn som ikke har vært direkte rammet av katastrofen, har hver eneste dag gjennom TV, radio, aviser og nettet fått mange inntrykk som har satt i gang tanker og følelser hos dem.

Foreldre og lærere må nå stå sammen og møte den enkelte elevs reaksjoner når de kommer på skolen etter nyttår. La elevene få lov til å sette ord på sine følelser og tanker. Vi skal gi dem trygghet og omsorg og være der hvor de er. Vi oppfordrer FAU og foreldrekontakter til å skape et støttende foreldrefellesskap i denne sorgfulle situasjonen. Vi håper dere finner gode lokale løsninger for å møte de prosessene som den enkelte skole står overfor.

Våre tanker går til alle foreldre og elever som har mistet sine nærmeste i denne romjulen. Vi vet ikke hvordan vi skal uttrykke vår sorg og medfølelse, i dag finnes det ikke ord for å kle våre følelser.

Hilsen Loveleen Rihel Brenna
Leder i FUG