Kjernepunktene er en tydeligere plan med færre detaljer og klare læringsmål for de ulike fag og trinn.

-Med den nye læreplanen retter vi mer av oppmerksomheten mot hva elevene faktisk skal lære i det enkelte fag og på de ulike trinn. Dette vil særlig være til hjelp for de elevene som har minst faglig støtte hjemmefra, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Litt over 200 skoler vil starte opp med hele eller deler av den nye læreplanen allerede i år. Den nye læreplanen har høye faglige ambisjoner. Ut fra læringsmålene legger læreplanene vekt på tilpasset opplæring til den enkelte elev i forhold til sine forutsetninger.

-Det viktigste jeg har lært som lærer er at jo bedre jeg kjente foreldrene, jo bedre lærer ble jeg, sier Reg Weaver, president i National Education Association (NEA).

Tilbakemeldingene fra medlemmene i USAs største lærerorganisasjon er klar: Mer foreldredeltakelse. NEA organiserer om lag 2.7 millioner lærere i USA fra barnehage til universitet.

Som en del av oppfølgingen av de synspunkter FNs Menneskerettighetskomité har fremmet i avgjørelse av 3. november 2004, skal denne læreplanen tas i bruk av alle grunnskoler fra skolestart i august 2005, ett år før de andre læreplanene.

-Vi kjenner dessverre igjen dette bildet i Norge også. Foreldre blir passive mottakere av informasjon fra skolen, eller de blir saftblandere på arrangementer. Foreldrene er en stor ubenyttet ressurs for skolen og læringsmiljøet, sier Loveleen Rihel Brenna, leder i FUG.

- Et godt samarbeid mellom skole og foresatte er positivt for elevenes læring og trivsel, sier Astrid Søgnen, direktør i utdanningsetaten, Oslo.

Det blir færre unge lærere under 30 år i grunnskolen. Mellom 1999 og 2003 har tallet på unge lærerer gått ned med 33 prosent. Det var 6 400 grunnskolelærere under 30 år i 2003. Samtidig var det omlag 26 000 lærere over 50 år, noe som utgjorde ca 40 %. Gjennomsnittsalderen for grunnskolelærerne var 44,8 år. (tall fra SSB)

Verktøykassa for FAU - Klepp kommune

Flere nettsteder oppfordrer barn til å legge ut bilder av seg selv, ofte av svært erotisk og utfordrende karakter. Nå anmelder BarneVakten og Redd Barna fem slike nettsider for brudd på Straffelovens paragraf 204a. - Foreldre må bli flinkere til å fortelle barn og unge hva som er lurt og ikke lurt å gjøre på nettet. Men nettstedene har også et ansvar for å beskytte barn og ta vare på deres personvern. Det har ikke skjedd i disse tilfellene, sier Stig Ryland, daglig leder i BarneVakten.

Lars Grue, Generalsekretær i Human-Erisk Forbund, hevder at det nye forslaget til læreplan i KRL ikke er inkluderende og bryter med dermed med norsk lov (kronikk i Dagbladet 21. 06. 05) 

I tillegg har Stortinget behandlet ordningen med skolemåltid i grunnskolen, og ber Regjeringen innen utgangen av våren 2006 utrede en ordning med sikte på en gradvis innføring. Utredningen bør blant annet inneholde en vurdering av behovet for praktisk tilrettelegging og finansiering.

Foreldreutvalget reagerer på at mangel på akademisk bakgrunn blir i altfor stor grad brukt som unnskyldning for å forklare at elever ikke presterer slik skolen ønsker. Dette skaper holdninger som hindrer samarbeid mellom hjem og skole, og i neste omgang forsterker svake skoleresultater.

Rapporten "Utdanningsspeilet 2004 - Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge" (Utdanningsspeilet 2004) fra Utdanningsdirektoratet sier:

• Elevenes kjønn og sosiale bakgrunn slår sterkt ut på læringsresultatene.
• Foreldrenes utdanning og elevenes familiesituasjon forklarer en stor andel av forskjellene mellom elevenes karakterer
• Kjønn gir også et stort utslag, ettersom jentene fortsatt gjør det bedre enn guttene i de fleste fag
• Minoritetselevene har noe lavere karakterer enn majoritetselevene
• Elevene trives godt i forhold til lærerne og hverandre, men de opplever at bråk og uro forstyrrer timene
• Mobbing er redusert, særlig blant gutter
• Leseferdighetene ser ut til å ha blitt litt bedre de siste årene

23. september 2002 ble det første Manifest mot mobbing undertegnet. Manifestpartene har i denne perioden stått sammen om ett felles mål; nulltoleranse mot mobbing, og satt lederskap på dagsordenen: gruppeledelse, skoleledelse og ledelse i barnehagen. Manifestarbeidet har særlig rettet oppmerksomheten mot de voksnes ansvar i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø.

Foreldrenes meninger må komme frem før viktige beslutninger for barna treffes på den enkelte skole. Foreldrenes ståsted er forskjellig fra politikernes, lærernes og skoleadministrasjonens, og kommunepolitikere og administrasjon trenger foreldre som samarbeidspart. Vi må ikke glemme at det er vi som foreldre som har hovedansvaret for våre barns opplæring og utvikling.

Foreldrene med minoritetsbakgrunn deltar for lite på i barnas skolehverdag og på foreldremøter. Erfaringer viser at skolens ansatte ikke har tilstrekkelig kompetanse til å samarbeide godt med forldrene. Foreldredeltakelse har betydning for læringsmiljøet og for å unngå at barna dropper ut. Foreldrene må bli kjent med skolens forventninger. Foreldrenes deltakelse bedrer elevens ferdigheter, spesielt på lesing og skriving.

Påmeldingsfrist er 31. mars.

- Barn og unge utsettes for et stadig større kommersielt press. Skolen bør være en nøytral arena for læring og utvikling, heter det i brevet.

Slik innleder FUG-leder Loveleen Rihel Brenna en artikkel om nasjonale prøver i Bergens Tidende.

Utviklingen av nye læreplaner er en del av den omfattende skolereformen Kunnskapsløftet. Innholdet i læreplanene vil være styrende for innholdet i skolen i årene framover, og er av stor betydning for hele samfunnet.

- FUG er imot all reklame i skolen, ett sted må barna slippe å bli utsatt for reklame, sier FUG-leder Loveleen Rihel Brenna.

Dette er noen av elementene i Regjeringens svar til FNs menneskerettighetskomité om KRL-faget.

FUG ser både fordeler og ulemper ved de nasjonale prøvene, men oppfordrer foreldre til først og fremst å fokusere på de mulighetene prøvene gir til innsyn, foreldremedvirkning og utvikling av skolen.

Benytt anledningen til å få førstehånds informasjon om reformen og til å stille spørsmål til statsråden.