Utdanningsspeilet 2004 - Se muligheter og ikke hindringer For sterk fokus på foreldrenes akademiske bakgrunn hindrer kvalitetshevingen i skolen, sier Loveleen Rihel Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnskolen. En forutsetning for utjevning av læringsresultater er at skolen har ressursfokus, ikke mangelfokus.
Foreldreutvalget reagerer på at mangel på akademisk bakgrunn blir i altfor stor grad brukt som unnskyldning for å forklare at elever ikke presterer slik skolen ønsker. Dette skaper holdninger som hindrer samarbeid mellom hjem og skole, og i neste omgang forsterker svake skoleresultater.
Rapporten "Utdanningsspeilet 2004 - Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge" (Utdanningsspeilet 2004) fra Utdanningsdirektoratet sier:
- Elevenes kjønn og sosiale bakgrunn slår sterkt ut på læringsresultatene.
- Foreldrenes utdanning og elevenes familiesituasjon forklarer en stor andel av forskjellene mellom elevenes karakterer
- Kjønn gir også et stort utslag, ettersom jentene fortsatt gjør det bedre enn guttene i de fleste fag
- Minoritetselevene har noe lavere karakterer enn majoritetselevene
- Elevene trives godt i forhold til lærerne og hverandre, men de opplever at bråk og uro forstyrrer timene
- Mobbing er redusert, særlig blant gutter
- Leseferdighetene ser ut til å ha blitt litt bedre de siste årene
Utdanningsspeilet 2004 er den av første av Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, og erstatter det tidligere Læringssenterets årlige tilstandsrapport fra grunnopplæringen. Rapporten inneholder sentrale fakta om opplæringen, ressurssituasjonen, læringsresultatene, læringsmiljøet, gjennomføringen og om det nasjonale kvalitetssystemet.
- Ingen enkle tiltak kan rette opp disse skjevhetene. Men systematisk og langsiktig arbeid for å øke kvaliteten i skolen, vil på sikt føre til at ujevnhetene blir mindre, sier Petter Skarheim, direktør i en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet.
Elevorganisasjonen raser mot regjeringen som gjennom markedsorientering, konkurranse og aktiv offentliggjøring av karakterer er med på å skape en skole som forsterker forskjeller i større grad enn å utligne dem.
Påtroppende leder av Elevorganisasjonen, Halvard Hølleland, mener ikke at karakterstatistikken fra Utdanningsdirektoratet gir et riktig bilde av skolene:
- Karakterene forteller hvilke resultater elevene har, men sier ikke noe om hvor god prosessen har vært. Det er prosessen som kan fortelle hvor god en skole er. Elever har helt forskjellige forutsetninger, og de beste skolene er ikke de som får best karakterer til slutt – det er heller de som tar mange svake elever til et brukbart nivå til slutt, sier Hølleland i en pressemelding.
Reduserer sosiale forskjeller
Skolen reproduserer sosiale forskjeller og skaper de største hindrene for et godt hjem-skole-samarbeid, og dermed et godt kvalitetsløft, ved at den samarbeider best med de foreldrene som har barn som lykkes innenfor skolesystemet (NOVA-rapport 13/03).
Lærerens holdning, evne til å gi alle elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulik bakgrunn, er avgjørende for utjevning av sosiale forskjeller blant elever. Støtte og hjelp fra hjemmet er viktigere for elevenes skoleprestasjoner enn foreldrenes akademiske meritter og sosiale bakgrunn.
Ressursfokus som grunnlag for utjevning
Foreldre som opplever at læreren ser på dem som viktige for sine barn og som har tro på foreldrenes forutsetninger og ressurser, er også trygge og har tillit til læreren. Samtidig yter de en vesentlig innsats for sine barns skolegang. Foreldrene ser på samarbeidet med skolen som viktig, og er med på å bedre læringsmiljøet på skolen, ikke bare for sitt eget barn, men også for fellesskapet.
Vi må forvente av skolen at de opptrer som de profesjonelle i dette samarbeidet. Et godt hjem-skole-samarbeid skaper gode resultater i form av lese- og skriveferdigheter, læringsutbytte og sosial tilpassning. Vi ser at spesielt for minoritetsspråklige barn er samarbeidet med hjemmet viktig for resultater og tilpasning på skolen.
Utdanningsspeilet sier også at det er ikke nødvendigvis skolene med de høyeste karaktergjennomsnittene som gir de beste bidragene til elevens læring. Allerede på 1960-tallet viste internasjonal forskning at hjemmet har større betydning for hva barn tilegner seg på skolen, enn det som skjer på skolen. Elevenes skoleprestasjoner er avhengig av den oppfølgingen og stimuleringen de får i hjemmet og det verktøyet/den bagasjen de møter skolen med.
Foreldrene er barnets mest betydningsfulle personer. Deres rolle er tosidig, de skal på den ene siden gi tilbakemeldinger på og stimulere det som er ønskelig atferd og verdier hos barnet, og på den andre siden skal de sette grenser for det som er uønsket og uakseptabel oppførsel og væremåte hos barnet. I samspill med sine foreldre utvikler barnet en verdiplattform og et syn på virkeligheten som er avgjørende for hvordan det tolker og engasjerer seg i sine omgivelser. Foreldre som ser på utdanning og skole som viktig, og verdsetter godt arbeid fra barnets side, stimulerer også til økt innsats hos barnet. Det vil igjen påvirke motivasjonen til læring og læringsresultatene til barnet.
Aktuelle linker:
Foreldreutvalget: Hvordan kan skolen bidra til å utjevne sosiale forskjeller?
Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2004
- Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge
Utdanningsdirektoratet: Skolen reproduserer ulikheter
Elevorganisasjonen: -Clemet-skolen gjør forskjell på folk
NRK: Bakgrunn avgjør karakterer
Bergensavisen: Bakgrunn og kjønn avgjør karakterer
Kommunal Rapport: Bekymret over sosiale forskjeller
VG: Jenter fortsatt best
Aftenbladet: Sola og Gosen i toppen blant ungdomsskolene
Aftenbladet: Kongsgård-elever på Norges-toppen
|
