Ikke bare enkelt å lese forslag til nye læreplaner Vi foreldre oppfordres til å lese læreplanene og å si vår mening. Statsråden har fortalt oss at målene i læreplanene skal være tydelige og fortelle oss hva barn og unge skal lære. Endringene som er på vei i skolen angår våre barn, deres nåtid og deres fremtid. Men hva innebærer denne omstillingen konkret for våre barn? Hva blir innholdet i skolens undervisning? For å få innblikk og påvirkning i fremtidens skole, må vi foreldre aktivt gå inn og lese forslagene til de nye læreplanene. Vi må gi innspill og synspunkter innen høringsfristen går ut. Vi i FUG leser og drøfter nye læreplaner. 
Foreløpig har FUG merket seg følgende:
Liten sammenheng med Generell del?
Den generelle delen av læreplanen er den samme som i L 97. Men det er vanskelig å se sammenhengen mellom Generell del, Læringsplakaten og de enkelte læreplanene for fag. FUG ønsker at den generelle delen reflekteres på en tydeligere måte i målene for enkeltfagene. Sammenhengen mellom generelle del, prinsippene i Læringsplakaten og fagplaner må også komme tydelig fram i den enkelte skoles planer og praksis.
Mindre detaljert
De nye læreplanene er mye mindre detaljert enn L 97. Dette er intensjonen, men det blir vel nå enda mer krevende for lærerne å lage lokale planer. Planutkastene er etter FUGs mening vage og til dels utydelige og gir liten informasjon om hva elevene skal lære på de ulike trinnene. Som mødre og fedre ønsker vi å vite hva våre barn skal lære og hva de skal forventes å kunne fra år til år, slik at vi best mulig kan følge opp barna hjemme – og slik at vi vet hva vi kan forvente at skolen gjør.
Dersom intensjonen er at foreldrene gjennom de nye læreplanene skal få et tydeligere bilde av hva elevene skal mestre, stiller FUG spørsmålstegn ved om kompetansemål for 4., 7. og 10. trinn bidrar til å innfri dette. Hva med årene i mellom? Når skal vi vite om målene er nådd? Det blir vanskelig for foreldre å følge med i opplæringen når det bare er kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Foreldre må kreve at skolen lager tydelige lokale årsplaner, og at det utarbeides ukeplaner m.m. som gir foreldrene god informasjon om opplæringen.
Foreldre bør engasjere seg i lokalt læreplanarbeid og skolen må invitere til et samarbeid om lokale årsplaner for den enkelte skole.
Hvem skal styre innholdet?
I mange fag er det lite konkret hva elevene skal lære, og når det nå ikke lenger er en offentlig godkjenning av lærebøkene, er det svært uklart hvem som egentlig beslutter hva barn og unge skal lære. Blir det lærerne eller lærebokforfatterne som kommer til å styre innholdet i skolen? Blir opplæringen etter de nye læreplanene enda mer enn før styrt av forfatterne som skriver de mest brukte læreverkene? Eller blir det den enkelte lærer som bestemmer innholdet i opplæringen?
FUG mener skolene får en enorm oppgave med å konkretisere planene, særlig på barnetrinnet der lærere forventes å skulle undervise i nær sagt alle fag.
FUG er bekymret for at nasjonale prøver blir bestemmende for innholdet i undervisningen. Nasjonale prøver tester bare en del av det elevene forventes å kunne. I media leser vi om rangering av skoler, konkurranse mellom skoler og frykt for å skåre lavt, vi finner lite stoff om de skolene som bruker de nasjonale prøvene som ett av mange i innspill i kvalitetsvurderingen.
Når kompetansemålene i hovedsak er formulert på 4., 7. og 10.trinn, og nasjonale prøver gjennomføres på de samme trinnene, mener FUG det er en reell fare for at innholdet i de nasjonale prøvene i alt for høy grad blir styrende for opplæringen. Det brede spekteret av mål og alt det som ikke så lett lar seg prøve og veie, kan komme i bakleksa.
En av intensjonene med reformen er at skolene skal få større frihet med hensyn til metodevalg. FUG er positiv til dette, dyktige lærere kan tilrettelegge undervisningen slik at alle elever kan få opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Dyktige lærere samarbeider også med alle foreldre, ber om informasjon fra foreldrene og drøfter hva som er den beste tilretteleggingen for hver enkelt.
Mange av fagplanene har etter det vi kan forstå likevel tydelige føringer på metodevalg. Etter FUGs mening er det store sprik mellom de enkelte fagplanene når det gjelder konkretisering av innhold og metode.
Teoretisk
FUG er svært redd for at opplæringen kan bli enda mer teoretisk enn den er i dag. Når 2. fremmedspråk blir obligatorisk, nasjonale prøver gjennomføres flere ganger i skoleløpet og programfag skal inn på ungdomstrinnet, mener vi det er en reell fare for at praktiske ferdigheter ikke prioriteres.
Lite om hjem-skole-samarbeid
L 97, med sitt kapittel 2 om prinsipper og retningslinjer, oppleves som enklere å forholde seg til, den konkretiserer føringene mer enn det vi mener Læringsplakaten gjør. Læreplanene for fag sier ingenting om hjem-skole-samarbeid. Ferdighet til samarbeid og egenrefleksjon, og samarbeid mellom hjem og skole bør være med i alle fag. Skolenes kompetanse i lokalt læreplanarbeid blir avgjørende for hvor godt sammenhengen mellom de ulike plandelene kommer fram.
Vektlegging av det globale perspektivet
Det globale perspektivet er sterkt framme i læreplanene. Det er liten vektlegging av det lokale. FUG ønsker et sterkere fokus på lokal historie og lokale tradisjoner i flere av fagene.
Grunnleggende ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene kommer tydelig frem i alle fagene. Det blir mange gjentagelser. Det enkelte fags egenart er etter FUGs mening svekket i flere tilfeller. Vi spør oss også om de grunnleggende ferdigheter er like relevante i alle fag, og om vektlegging av grunnleggende ferdigheter går for mye på bekostning av de enkelte fags tradisjoner og egenart.
Høyt tempo
Vi ser for oss at skolene går en meget arbeidskrevende periode i møte – målene skal konkretiseres og innhold skal velges. Skolene må gis tid og ressurser til å drive lokalt læreplanarbeid før planene settes i verk.
|
