Nasjonale prøver endres - Utdanningsdirektoratet vil vurdere endringer i opplegget for de nasjonale prøvene i 2006. Det sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim etter omfattende evalueringer av årets prøver. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) vil få komme med synspunkter som medlem av referansegruppen for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.  De nasjonale prøvene har vært under kontinuerlig vurdering av universitetsmiljøene som utvikler prøvene. En rapport fra Universitetet i Oslo konkluderer med at prøvene ennå ikke fungerer tilfredsstillende, og det foreslås derfor en rekke forbedringer, blant annet sterkere styring og koordinering når det gjelder oppgaver, vurderingskriterier og rapportering.
Forskergruppen anbefaler at det ikke bør gjennomføres nasjonale prøver i 2006, men at man kommende år bruker tid til utredning og utvikling for å bedre kvaliteten på prøvene.
- Hadde jeg fått fortsette, ville jeg sannsynligvis fulgt rådet deres, sier utdanningsminister Kristin Clemet til Aftenposten.
SVs utdanningspolitiske talsmann, Rolf Reikvam, er ikke i tvil om hva hennes etterfølger vil gjøre.
- Etter denne evalueringen har jeg ikke engang fantasi til å forestille meg at noen statsråd vil seg selv, skolen, elever, lærere og foreldre så vondt at han eller hun arrangerer nasjonale prøver neste år.
Fageksperter kritiske
Fageksperter fra Island og Sverige har også bidratt med råd. Nå foreligger en evalueringsrapport (Nasjonale prøver på ny prøve) om prøvenes kvalitet og pålitelighet fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten viser til flere svakheter ved årets prøver.
- Mye har faktisk blitt endret, både hva gjelder prøver og gjennomføring. Vi tar kritikken på alvor og vil nå vurdere å foreslå endringer i opplegget for de nasjonale prøvene. Men først vil vi drøfte evalueringsrapporten med fagmiljøene som utvikler prøvene for oss, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet.
Fagmiljøenes vurderinger vil, sammen med ILS-rapporten og brukerundersøkelser blant lærere, elever og skoleledere danne grunnlaget for direktoratets anbefalinger til departementet om videre utvikling av prøvene. Før det trekkes konklusjoner for den videre utviklingen av prøvene vil referansegruppen for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet bli invitert til å komme med synspunkter. Referansegruppen består av representanter fra sentrale interesseorganisasjoner, bl.a. Foreldreutvalget i grunnskolen, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen.
Gjennomføring
Alle prøvene som ble gjennomført sist vår for elever på 4., 7. og 10 trinn samt grunnkurs ble evaluert av ILS. Forskergruppen mener at det er svakheter ved prøvenes kvalitet og pålitelighet.
ILS mener at resultatene i lesing og matematikk på 4., 7. og 10. trinn kan publiseres. Derimot foreslår forskergruppen at resultatene fra engelsk og skriveprøven i norsk ikke skal publiseres. Resultatene fra grunnkurs anbefales heller ikke publisert på grunn av lav gjennomføring.
Stortinget foretok så sent som april i år en grundig behandling av forslag om hvordan de nasjonale prøvene kunne videreutvikles. Det var da bred enighet i Stortinget om nytten og verdien av nasjonale prøver, og rapporten fra ILS reiser heller ikke spørsmål om dette. Rapporten viser også til positive sider ved prøvene.
Publisering
Resultatene av fjorårets prøver ble publisert i det omfanget ILS og fagmiljøene tilrådde. For årets prøver mener ILS at resultatene i norsk lesing og matematikk på 4., 7. og 10. årstrinn kan publiseres – Jeg anbefaler at samme prosedyre følges for årets prøver, sier Clemet. Dersom fagmiljøene ikke har avgjørende innvendinger betyr det at resultatene fra prøvene bør publiseres på nettstedet skoleporten.no i det omfanget som ILS finner forsvarlig. – Kunnskap og åpenhet er viktige forutsetninger for forbedring av skolene, sier statsråden.
Skolebidragsindikatorer – skolenes bidrag til læring
En innvending mot publisering av resultatene fra nasjonale prøver og karakterstatistikk har vært at de ikke tar hensyn til at elevgruppenes sammensetning og forutsetning for læring ikke er den samme på alle skoler. Departementet igangsatte for lang tid tilbake et omfattende prosjekt i samarbeid med Statistisk sentralbyrå om såkalte skolebidragsindikatorer. I dette prosjektet vil forskerne korrigere karakterstatistikken for 10.klasse for å ta hensyn til ulikheter i blant annet sosial bakgrunn i elevgruppene ved ulike skoler. Dermed får man tydeliggjort hvordan den enkelte skole faktisk bidrar til elevenes læring.
Resultatene av prosjektet vil bli publisert i løpet av november. Utviklingen av skolebidragsindikatorer vil legge grunnlaget for en dialog om hvordan skolen kan bidra til bedre læring for den enkelte elev. Dette har hele tiden vært det overordnede målet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som Stortinget har sluttet seg til.
Les mer:
Rapporten fra ILS
Pressemeldinger:
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utdanningsdirektoratet
Aftenposten: Enig i at nasjonale prøver droppes
|