Hva er en inkluderende skole?
Hovedmål
Hovedmålene for elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring skal være de samme som for de andre elevene i den forstand at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.
Alle elever i en inkluderende skole skal tilhøre en gruppe/klasse som ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet. I en inkluderende skole skal hver elev være knyttet til en lærer (kontaktlærer) som har særlig ansvar for de praktiske og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet (opplæringsloven § 8-2). I en inkluderende skole gis det med andre ord rom både for det individuelle og for fellesskapet. Det betyr likevel ikke at kontaktlærer har dette ansvaret alene. Her skal det finnes et mangfold av fagfolk med spesialkompetanse som læreren samarbeider med.
En inkluderende skole verdsetter forskjellene og mangfoldet og er tilpasningsdyktig. Det er en skole som skal inkludere alle - og tilpasse innhold, krav og metoder til den enkelte elev. Dette skjer i et nært samarbeid med eleven og hans eller hennes foreldre.
I en inkluderende skole tas eleven og deres foreldre med på diskusjonene om hvordan det skal legges vekt på den enkeltes muligheter og hvordan den enkeltes problemer skal løses. Elever og foreldre skal være med på å ta valg og evaluere tiltak.
Mobbing
Alle foreldre er redde for at barna deres vil bli utsatt for mobbing. Mange som har barn med særskilte opplæringsbehov, frykter også at barnet skal bli ensomt ved å gå på vanlig skole.
"Mari har lang erfaring i å bli glemt, oversett, løpt fra, unngått, hindret og utfryst."
(Jan Bjurgren og Mari Bjurgren. "Det er min skole". Artikkel i tidsskriftet Bedre skole, nr. 4, 1997)
Det arbeides nå bevisst ved mange barnehager og skoler for å skape et positivt og inkluderende læringsmiljø. Det blir i denne sammenheng lagt vekt på å utvikle sosiale ferdigheter. Barna bevisstgjøres blant annet i det å vise empati med sine medmennesker. Slik blir det skapt et miljø hvor det gis rom for gjensidig aksept. Det er først når barn og voksne har godtatt ulikheter – at noen er annerledes – at vi kan snakke om likeverd. Utfrysing og mobbing er symptomer på det motsatte.
Integrering og inkludering handler om kunnskaper og holdninger.
|
