STYRK - ikke stryk - formelle samarbeidsorganer i skolen

Hvis ikke samarbeidet mellom foreldrene og skolen fungerer, er det eleven som taper. I St meld 30 (2003 – 2004) Kultur for læring er foreldreråd, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) foreslått nedlagt, i den forstand at de ikke lenger skal lovfestes som i dag. FUG går sterkt i mot dette forslaget.

Departementet går inn for at dagens bestemmelser om de ulike rådsorganene ”… erstattes av bestemmelser om at skolen skal organisere samarbeidet mellom hjem, skole og elever både på individ- og skolenivå, og at dette kan gjøres på ulike måter som ivaretar lokale behov” (s 109). Begrunnelsen er bl.a. at ”… skoler uttrykker behov for større lokal frihet til å organisere samarbeid mellom skolen og de foresatte som gruppe” (s. 108). Det kommer ikke fram i meldingen hvor mange skoler dette dreier seg om. FUG fikk i oppdrag av departementet å organisere foreldrehøringen til Kvalitetsutvalgets innstilling høsten 2003. Det kom inn til sammen 536 høringsuttalelser fra foreldreutvalg på skole- og kommunenivå. Ingen av disse ga uttrykk for behov eller ønske om å fjerne de lovpålagte rådsorganene for på den måten å få større lokal frihet til å organisere samarbeidet.

Det vanskelige samarbeidet – må ikke bli verre

I rapporten Det vanskelige samarbeidet (2000) hevder Thomas Nordahl at det er nødvendig å styrke de formelle samarbeidsorganene for å bedre samarbeidet mellom hjem og skole.

FUG fraråder sterkt at det formelle grunnlaget for de nevnte organer blir tatt bort. Etter FUGs mening er det en svekkelse av foreldreretten og de demokratiske prinsipper for medvirkning. Strukturen for samarbeidet mellom hjem og skole skal være forutsigbar, og ikke tilfeldig og avhengig av holdningen til den enkelte skoleleder. Dersom møteplasser som foreldremøter, møter i FAU og foreldreråd, foreldrekontaktforum osv. forsvinner, kan samarbeidet bli fragmentarisk og tilfeldig.

Forskning (Nordahl og Skilbrei, 2003) viser at holdninger til rektorer og lærere har stor betydning for hvordan samarbeidsforholdet mellom skole og hjem fungerer eller ikke fungerer. Mange skoleledere og lærere har problemer med å få til et reelt samarbeid mellom hjem og skole. Dessuten synes det som om samarbeid mellom hjem og skole har lav prioritet i skolen (Nordahl 2002). I rapporten Foreldre i skolen (2003) skriver Thomas Nordahl at det er svært ulike holdninger og innstillinger til foreldre blant lærere og mellom skoler. Noen formidler en sterk tro på foreldrenes forutsetninger og vilje til å samarbeide, mens andre vektlegger at det er mange foreldre som ikke deltar i samarbeidet, og som heller ikke har forutsetninger for å delta.

Nordahl (i Evaluering av Reform) peker også på at skolen har en institusjonell makt, og at enkelte bruker denne på en uheldig måte overfor hjemmene. Spesielt negative konsekvenser får dette for foreldre som har barn som har problemer med skolen. Der foreldre har negative erfaringer fra samarbeidet med skolen, knyttes dette sammen med at lærerne har liten tro på foreldrenes forutsetninger. Dersom de formelle samarbeidsorganene fjernes, kommer enkeltforeldre i en ytterligere avmaktsituasjon i eventuelle konflikter med skolen. De har ingen tillitsvalgte foreldre eller rådsorganer å henvende seg til og få støtte hos. Dette kan også få negative konsekvenser for elevenes holdninger til skolen og til læringsresultatene. På denne bakgrunn er FUG svært skeptiske til å overlate ansvaret for at det etableres et meningsfylt samarbeid mellom hjem og skole til hver enkelt skoleleder.

Foreldre er skolens viktigste samarbeidspartner

Samarbeidet hjem-skole er en samarbeidsrelasjon bestående av to hovedparter, hvorav den ene part har et profesjonelt ansvar. Å overlate hele ansvaret for etablering av samarbeidsordningen til denne parten, uten at det i utgangspunktet finnes en definert formell struktur og organisering hos den annen part, kan lett føre til vilkårlighet i de løsninger som velges. FUG ser også faren for at det kun blir skolens profesjonelle aktører som setter hele agendaen for samarbeidet. Foreldrerådet, gjennom FAU, er foreldrenes egen arena. Denne må opprettholdes og styrkes. FAU må gis reell mulighet til reell medvirkning i skolen og være med på å legge premisser for samarbeidets innhold.

FUG er enig i at det må åpnes for å kunne organisere samarbeidet på en annen måte, dersom skole og foreldre finner dette formålstjenlig. Dette gir loven til en viss grad åpning for i dag også. Når kommunen og skolen får større handlingsrom og økt lokal frihet, blir det desto viktigere å sikre at partene i skolen har en reell medvirkning.

Uten en grunnmur blir det ustødig

At hjem og skole samarbeider godt, gir betydelig støtte til elevenes læringsarbeid og trivsel i skolen. Det er ingen ting som tyder på at samarbeidet blir bedre av å fjerne de formelle strukturene for samarbeid, men innholdet i dem kan og bør diskuteres. Mandatet til rådsorganene må bli tydeligere og ansvaret klarere. FUG mener at det i hjem-skole-samarbeidet må defineres en slags ”grunnmur” som kan påbygges lokalt, og dermed gi rom for en lokal frihet og fleksibilitet innenfor visse rammer. Vi trenger formelle samarbeidsorganer der våre barns nærmeste, nemlig foreldrene og lærerne, samarbeider om å legge til rette for at barna får det aller beste utgangspunktet for læring og trivsel.