Foreldre betaler over 200 millioner

Stortinget har derfor presisert at det er kommunene som har ansvaret for å oppfylle elevenes rett til offentlig grunnskoleopplæring, og at det ikke kan kreves betaling for undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige og/eller sosiale) som er en del av opplæringen. Dersom skolen ønsker at elevene skal få et tilbud om leirskoleopphold eller en annen tur, må altså kommunen i utgangspunktet betale alle utgifter knyttet til turen.

Det mange ikke er klar over er at inkludert i de statlige overføringene til kommunene ligger det ca 1000,- per elev til bruk på leirskoler. Pengene er ikke øremerket, så mange kommuner bruker dem til andre formål. Det finnes flere eksempler på skoler som ber om at foreldrene sponser turer, ekskursjoner el. I tillegg kommer gjerne utstyrskravene før turer. I tillegg viser UFDs undersøkelse i 2001 (siste så vidt vi vet) at samlet foreldrebetaling var i underkant av 207 millioner kroner per år. Dette er mye penger i skolesammenheng.

- Det har vært en del reaksjoner på innbetalingen til leirskoler, klasseturer/klassekasser og lignende, men det er stillere nå. Kanskje det er et uttrykk for at mange har resignert for alle innbetalingene, sier Brenna. FUG skjønner godt at det kommer reaksjoner på turer og aktiviteter som koster mye, særlig når en familie har tre – fire barn i skolen samtidig. – Vi har også sett at enkelte kommuner har hevdet at det er opp til foreldrene om det blir leirskole, og dermed forsøkt å legge regningen over på foreldrene. Det er å legge unødig press på foreldre for at det i det hele tatt blir leirskole på klassene.

Brudd på gratisprinsippet?

Det problematiske med dette er at det som skal være gratis, er det som inngår i undervisningen. Turene er som regel gjort frivillige, eller foreldrene må velge mellom den turen skolen har råd til, hvis de i det hele tatt setter opp tur, eller betale selv. Dermed er det vanskelig å si at det er et stort problem at gratisprinsippet brytes, rent juridisk, sier Brenna.

På den annen side så kan man hevde at gratisprinsippet ”brytes” ved at de fleste klasser og skoler har en eller annen form for klassekasse. Dette skal ikke håndteres av foreldrekontakt eller lærer på klassenivå, man skal selv velge om man vil betale, og det skal være helt anonymt. Dette siste betyr at man for eksempel ikke har lov til å sende giro hjem, føre betalingslister eller kreve inn penger om ikke alle betaler.

Klassekassa brukes ofte til arrangementer i forbindelse med jul-/sommeravslutninger, inngangsbilletter, turer, ekstrautstyr og lignende.

Om gratisprinsippet:

• Det eneste kravet loven setter til gaver og innbetalinger, er at det ikke skal kunne kreves gjenytelser fra skolens side (for eksempel i form av reklame), og at gaver og andre bidrag brukes slik at de kommer hele den aktuelle elevgruppen eller skolen til gode. Alle elever må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har bidratt eller ikke.
• Opplæringsloven sier at elevene har rett til gratis grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikke kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringa, for eksempel utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.
• UFD presiserer at gaver og bidrag må være reelt frivillige. Verken elev eller forelder må føle seg presset til å bidra økonomisk.
• Etter reglene i paragraf 2-15 er det ikke lov å be om noen former for egenandel av elever eller foreldre til leirskoleopphold (reiser, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnopplæringen. Leirskole er imidlertid ikke obligatorisk og kommunen er på sin side ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold i løpet av grunnopplæringen.

Rundskriv F-14-03 frå utdanningsdepartementet:

Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring

Gjengangeren: Betalingspress på klasseturer

Foreldrekontakten: Det vanskelege gratisprinsippet