- Vi må ikke gjøre problemet verre en det er. En unødig opphetet debatt kan skape fronter, og et inntrykk av at dette er en avvisning av religion og identitet. Mange kvinner med minoritetsbakgrunn, må i tillegg til å føre en likestillingskamp i hjemmet og i minoritetssamfunnet, og kanskje føre en enda tøffere kamp om likestilling mellom etnisk norske kvinner og seg selv. Det vil skape større avstand og hindre deltakelse i samfunnet, sier Brenna.

Koranen oppfordrer kvinnene til å dekke seg til. Blant praktiserende muslimer tolkes dette som et påbud om å dekke håret, mens de fleste muslimske lærde mener påbudet ikke omfatter ansiktet.
Muslimske kvinner har flere typer tildekking:
Hijab, eller skaut, brukes vanligvis om et hodeplagg som dekker håret og deler av halsen.
Niqab, eller ansiktslør, dekker også ansiktet – bortsett fra øynene. Dette er mest vanlig på den arabiske halvøya, som i Saudi-Arabia og Jemen.
Burka er navnet på den typiske afghanske kvinnedrakten med gitter foran øynene. Slike er relativt uvanlige utenfor Afghanistan og deler av Pakistan.
I Norge er det vanlig blant muslimske kvinner å bruke hijab, mens niqab og burka nesten ikke har vært å se. ( Hentet fra Vårt Land. Kilde: wikipedia.org og boka Hijab i Norge.)

Forbud mot niqab

Byrådet i Oslo har bestemt at elever ikke får tildekke ansiktet med slør når de er i klasserommet. Regjeringen gir sin fulle støtte. Tidligere har Sverige innført forbud mot bruk av ansiktsdekkende slør etter en lignende sak som den Dagsavisen har omtalt fra Oslo Handelsgym.

-Lærerne må ha mulighet for å se elevens ansikt i en undervisningssituasjon. Hvordan man kler seg privat, og hva man har på seg i skolegården skal ikke lærerne legge seg opp i, sier skolebyråd i Oslo Torgeir Ødegaard til Dagsavisen, og understreker at det er ansiktssløret niqab som forbys i klasserommet, ikke hodesløret hijab.

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) har tidligere gått imot et forbud av bruk av hijab og begrunnet det med at religions- og ytringsfrihet må gå foran, selv der klær og religiøse symboler kan oppfattes som ”støtende”. Politisk har byrådet bred støtte i å forby ansiktsslør i klasserommet. Både Fremskrittspartiet og SVs Kari Pahle vil støtte et forbud, det samme vil Arbeiderpartiets Saera Khan.

Utdanningsforbundet imot forbud.

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier til Dagsavisen at et generelt forbud mot bruk av slør gjennom opplæringsloven kun vil skape konflikt. Selv om hun mener at ansiktsslør kan skape problemer for undervisningen, vil hun at lærere, elever og foreldre i samråd skal finne et kompromiss.

Skolen må legge forholdene til rette for elever som vil gå med muslimske hodeplagg, sier talsperson for Muslimsk studentsamfunn, Farida Khan til Vårt Land. Ifølge Farida Khan er det er ulike meninger om bruken av heldekkende slør, niqab, i islam. Slik hun ser det, er det stort sett somaliske kvinner som bruker denne formen for slør.

Mens det somaliske miljøet i Norge er splittet i synet på bruk av ansiktsslør i undervisningssammenheng, så får forbudet mot bruk av slør støtte blant fagpersoner ved Universitetet i Oslo.

Skepsis blant ekspertene

Professor i sosialantropologi Unni Wikan hevder at det ikke står noe sted i Koranen at kvinnen skal dekke til ansiktet. Hun uttaler videre at det er forbud mot bruk av ansiktsslør i skolene i de fleste land fordi det ikke regnes som i pakt med islam.

Berit Thorbjørnsrud ved Institutt for kulturstudier er også svært skeptisk til ansiktsslør blant annet fordi både lærere og elever vil føle usikkerhet overfor en som går med tildekket ansikt.

Ansiktsslørene i Midtøsten har først og fremst en praktisk, sosial og politisk funksjon, og har lite med religion å gjøre, sier Midtøsten-ekspert professor Anh Nga Longva til Vårt Land. Sosialantropologen ved Universitetet i Bergen mener ansiktsslørene har lite med islam å gjøre:

Flere funksjoner

– Dette handler absolutt mye mer om kultur enn om religion. Ifølge Koranen er det bare Muhammeds egne kvinner som skulle dekke ansiktet. Det ble gjort for å beskytte dem, de var jo den tidens berømtheter, sier hun.

Longva har bodd og forsket i Den persiske gulf, og viser til at ansiktssløret har flere funksjoner:

– Hvis du har bodd i ørkenen, forstår du godt at både menn og kvinner vil dekke seg til for å beskytte seg mot sol og ikke minst sandstormer. Men ansiktssløret har også flere funksjoner. I et samfunn der kvinner ikke har lov til å vise ansiktet til menn de ikke er i slekt med, gjør sløret det mulig å bevege seg relativt fritt i det offentlige rom. Det er også en måte å beskytte seg mot berøring og slibrigheter på: Jo mer tildekket du er, dess mer respektert blir du. Det er lett å forstå at fattige som ikke har egen bil, men må ta en overfylt buss, velger å dekke seg til, sier hun.

Sosialantropologen forteller at langt under halvparten av kvinnene i Kuwait og Bahrain bruker ansiktsslør.

– Dette er en beduintradisjon. I byene er det vanligst å gå med hijab, altså å dekke håret, men ikke ansiktet. De som bor i byen og dekker ansiktet, har gjerne et politisk budskap. De ønsker å markere at de støtter den islamistiske politiske retningen, at de reagerer på vestlige angrep og slike ting - på samme måte som menn går med palestinaskjerf, sier professoren.

Longva forteller at ansiktsslør ikke er så ofte å se i arabiske land som for eksempel Libanon. Heller ikke i Syria, Jordan, de palestinske områdene eller Nord-Afrika er det vanlig blant kvinner å dekke til ansiktet.

Mer fromt

Førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo forteller at det samme gjelder for Iran:
– Der har man påbud om muslimsk klesdrakt, men det er høyst uvanlig å se kvinner med ansiktslør. I Jemen, derimot, rett over sundet fra Somalia, går 90 prosent av kvinnene med niqab, forteller han.

– I en del religiøse miljøer blir ansiktsslør betraktet som enda mer fromt og anstendig enn skaut, sier Utvik.

Religionsforsker og Islamekspert Kari Vogt sier det ikke er foretatt noen undersøkelser på om muslimske kvinner i Norge i større grad bruker slør nå.

– Men det later til å være en tendens som går i den retningen, sier hun til Dagsavisen. Hun tror det er flere grunner til at det er slik, blant annet at den muslimske minoriteten føler seg utrygg og marginalisert i mange sammenhenger.

Les mer:

Dagsavisen: Krangler om bruk av hijab

Dagsavisen: Forbyr Oslo-elever å bruke ansiktsslør

Vårt Land: Tilslørte skolepiker

Vårt Land: – Slør har ikke mye med religion å gjøre

Utdanning: Forbud mot ansiktsslør i Oslo-skolen