Høsten 2002 hadde vi et personalseminar, der målet var å komme fram til en ny visjon for skolen. Visjonen ble: Alle skal glede seg til hver skoledag.

Undersøkelse
Senere på høsten sendte vi ut en undersøkelse der vi ba elevene svare på følgende spørsmål: Hva skal til for at du skal glede deg til å gå på skolen?
Det var to typer svar som pekte seg ut: Alle skal ha noen å være sammen med og alle skal snakke pent til hverandre. I tidligere mobbeundersøkelser hadde det også kommet fram at det elevene opplever som mobbing, er nettopp å bli ertet og snakket stygt til i tillegg til det å bli utestengt fra leken.

Videre arbeid
Vi hadde som mål: Utvikle et trygt læringsmiljø, fritt for mobbing/ erting og utestenging. Vi arbeidet med bevisstgjøring av elvenes (og de voksnes) språkbruk.
August 2002 hadde vi et personalmøte der vi diskuterte mulige tiltak i forhold til å bedre elevenes språkbruk og atferd mot hverandre. Saken ble også diskutert på møte i FAU, der det ble foreslått et storforeldremøte med Thomas Nordal som innleder og med påfølgende diskusjon i de ulike klassene.

Stort foreldremøte ble avholdt den 9. oktober 2002. Alle de fremmøtte (ca.80% av elevene var representert) var positive til at skolen skulle gjennomføre en aksjon. Hele personalet var også deltakere på møtet.

I perioden mellom storforeldremøtet og aksjonstart (3 måneder) hadde vi grundige diskusjoner i personalet og i FAU. I tillegg ble innholdet i aksjonen diskutert både i klasseråd og i elevråd. FAU kom med forslag til navn på aksjonen og logo, og sammen med personalet bestemte de ordvalg, reaksjonsmåter, belønninger, synliggjøring og antall felles- samlinger. Elevene kom også med forslag til slagord, og både elever og personalet deltok i avstemningen. Elevrådet utlyste også en tegnekonkurranse. Vinnertegningen skulle være elevenes symbol på aksjonen og brukes til plakat og diplom.

Dette ble bestemt: Navn på aksjonen: KULT Å VÆRE GREI Null- toleranse for alle banne- og tabuord og all erting/ negative kommentarer eller negativt kroppsspråk. Reaksjon / sanksjon: Aksjonsmelding. I tillegg: 5 totalforbudte ord (på egen liste).
Reaksjonen hvis noen av disse 5 forbudte ordene blir brukt: Utvisning fra klassen for resten av dagen. Eleven sitter på kontoret og rektor ringer foreldre/ foresatte.
Ansvar for å skrive aksjonsmelding: Den voksne som hører eller ser dette. Kopi av aksjonsmeldingen legges i klassestyres hylle. Klassestyrer holder oversikt over antall aksjonsmeldinger i sin klasse, og hver uke levers antallet til sekretær, som har ansvar for å føre statistikk.
Synliggjøring: Logo: smilefjes. Et skilt (1mx1m) med logo plasseres på taket mellom kontorinngangen og hovedbygningen. Plakat og diplomer med vinnertegningen.
Buttons med logo til alle elever og personalet.
Ukentlig statistikk festes på innsiden av kontorvinduet.
Samlinger/ belønninger: Samling hver 14. dag, med framvisning av statistikk og trekning av 3 Donald pockets (blant elever uten aksjonsmelding).
På "hovedsamlingen" en gang i mnd. kåres vinnerklassen med færrest aksjonsmeldinger (premie: pizza og brus.)

Aksjonsstart: Mandag 6.januar 2003
Alle elevene og hele personalet var tilstede. I tillegg var skolesjefen, 2 representanter fra FAU og pressen der. Leder i FAU hadde pyntet scenen med en "portal", laget av tyll. Vi startet samlingen med en selvlaget "aksjonssang". Aksjonen ble åpnet ved at elevrådsleder klippet "snora", holdt av representanter fra FAU. Rektor informerte om innholdet i aksjonen. De 5 verste ordene var skrevet på et flip- over- ark. De ble ikke lest opp, men stod der, slik at alle kunne lese dem. Deretter ble arket revet i stykker og kastet i søppelbøtta, som symbol på at vi aldri skulle høre disse ordene her på skolen. Skolesjefen holdt en tale, og vi avsluttet samlingen med å dele ut en button til hver elev og en plakat til hver klasse.

Varighet: Aksjonen skulle i utgangspunktet vare fram til påske. I denne perioden hadde vi flere diskusjoner hva vi skulle gjøre for å holde på de gode resultatene.

Resultatet hittil
Antall aksjonsmeldinger 1. måned: 61 2. måned: 27 og 3. måned: 13. Det er kun en elev som er blitt tatt ut av undervisningen for å brukt ett av de 5 "styggeste" ordene. Klassene har diskutert aksjonen og elevene har uttrykt at miljøet på skolen har blitt mye bedre, selv om enkelte av de eldste elvene har uttrykt at de synes aksjonen er for streng.

Midtveis i aksjonen hadde vi en undersøkelse, både blant elevene og foreldrene. I elevenes besvarelse kom det på det tidspunktet fram at det fremdeles var en del erting når den voksne ikke var til stede. I foreldreundersøkelsen spurte vi blant annet om de merket virkningen av aksjonen hjemme og hvorvidt de ønsket at aksjonen skulle fortsette.
Mange foreldre svarte at barna deres var blitt mer bevisste på språkbruken. Et stort flertall av foreldrene ønsket at aksjonen skulle fortsette i en eller annen form. I samtaler på slutten av aksjonsperioden, både med elever og alene med foreldrene, kom det fram at aksjonen har hatt en utrolig positiv virkning på den enkelte elevs trivsel og på klassemiljøet generelt. Elever som tidligere har blitt utsatt for erting, har utrykt at etter aksjonen har det blitt slutt på dette, selv når den voksne ikke er til stede. Dette er en virkning som vi ikke torde håpe på. Det vi voksne på skolen merker, er at vi ikke lenger trenger å bruke tid på negativ språkbruk. Spesielt blant de eldre elvene er det en helt annen stemning i klasserommet og i friminuttene, uten negative kommentarer.

Derfor mener vi at vi har lykkes
Tett samarbeid med FAU.
En god oppstart med felles foreldremøte.
Løpende informasjon til foreldrene, samtidig som de har fått være med på å evaluere midtveis i aksjonsperioden.
En god prosess i personalet med grundige diskusjoner. Vedtaket om å reagere på alle ord som kan oppfattes som banning og alle erteord.
Det har ikke vært rom for "synsing" blant oss voksne, og alle har reagert på alle ordene, uansett egen oppfatning.
Vi voksne har greid å stå sammen og vært lojale, og vi har lykkes i å unngå diskusjoner med elevene.
Vi har stått fram som tydelige voksne, med like og trygge grenser for hva vi skal reagere mot og hvordan reaksjonen skal være. Det har ikke alltid vært like lett å holde på denne stramme linjen, og vi har brukt mye tid på diskusjoner og oppbacking i personalet. Spesielt de første aksjonsmeldingene kunne være tunge å skrive, og særlig dersom en selv ikke oppfattet det elevene hadde sagt som banning. I denne forbindelsen er det viktig å se på delmålet som var bevisstgjøring av språket.
Vi har unnlatt å moralisere, og i meldingene har vi skrevet ordrett det eleven har sagt. Det har vært opp til foreldrene å reagere ut fra sitt syn.

Videre arbeid
"Kult å være grei" blir skolens valgspråk, med det samme innholdet som under aksjonen. Fokus er imidlertid flyttet mer på det positive. Hver gang en elev gjør noe fint mot andre, stort eller lite, sender den voksne en gladmelding hjem. Vi fortsetter med samling i gymsalen hver måned, med trekning av Donald- pockets, der en fra hver klasse uten "aksjonsmelding" er med i trekningen.
Vi nedsetter en prosjektgruppe med tre elevrepresentanter, (fra mellomtrinnet) plangruppa, en assistent og en representant fra FAU. Prosjektet vil bli videreutviklet med en klar målsetning: Alle skal ha noen å være sammen med og alle skal snakke pent til hverandre.