Forslag om radikale endringer i foreldreorganiseringen
Meldingen foreslår store endringer i organisering av hjem-skole-samarbeidet. Etter FUGs mening svekkes foreldrenes rett til medvirkning ved at samarbeidsorganene foreslås fjernet. Kvalitetsutvalget drøftet ingen av de forslagene som regjeringen nå har lagt fram, og foreldre med barn i grunnskolen har ikke hatt anledning på noe tidspunkt til å gi sine reaksjoner på de endringer som regjeringen nå foreslår. Dette er etter FUGs mening svært beklagelig.

Historiske utviklingstrekk
Etter FUGs oppfatning tilkjennegir stortingsmeldingen et tydelig skifte i myndighetenes rolleforståelse når det gjelder hjem-skole-samarbeid. Ser man det i et historisk perspektiv (Mønsterplanen av 1987, L 97) har det fram til i dag vært en utvikling mot et stadig mer utvidet perspektiv for hva samarbeidet mellom hjem og skole skulle omhandle, og en styrking av foreldre/foresattes innflytelse.

Kvalitetsutvalgets rapport er i tråd med den historiske utviklingstrenden. Her legges det vekt på en styrking av foreldrenes utdanningsrolle (betydningen av bl.a. foreldrenes deltakelse og rolle i barnas opplæring) og det legges vekt på å beholde de administrative strukturene hvor foreldre deltar, men samtidig tydeliggjøre og styrke disse organers beslutningsmyndighet. Den politikk som det gis uttrykk for i stortingsmeldingen, er etter FUGs syn ikke i tråd med disse anbefalingene. Dette beklager FUG sterkt.

Foreldre – skolens viktigste samarbeidspart
Foreldre/foresatte defineres som de av skolens medspillere som har størst betydning for elevene. Etter FUGs syn er foreldre mye mer enn medspillere. Foreldre er en sam­arbeids­part i skolen med lovfestede rettigheter til medvirkning og medansvar etter nåværende lov og forskrift. FUG deler ikke synet på at: ”Når foresatte har meninger om skolens innhold, organisering og arbeidsmåter generelt, har de samme rolle som enhver borger” (s. 108). Foreldrene har hovedansvaret for barna, og skolens opplæring skal skje i ”samarbeid og forståing med heimen” (Opl. § 1-2). Dette gir etter FUGs oppfatning utvetydig uttrykk for at det er hjemmet som er hovedaktøren i barnas liv, og at foreldre har et hovedansvar både for at barnet får en god oppdragelse og en god skole­­gang. Dette er også i samsvar med FNs menneskerettighetserklæring (Art. 26).

Foreldrene må derfor sikres et nært og likeverdig samarbeid med skolen.

Flere steder i meldingen understrekes viktigheten av et godt fungerende hjem-skole-samarbeid. FUG vil påpeke at tiltakene i meldingen for å videreutvikle samarbeidet kan få motsatt effekt; nemlig en svekkelse av foreldrenes muligheter til å øve innflytelse. Meldingens forsøk på å definere skolens og foreldrenes ansvar må ikke bidra til å så tvil om at foreldrene skal være, og har rett til å være, engasjert også innenfor skolen.

Rolle- og ansvarsavklaringen mellom hjem og skole
Departementet gir en forholdsvis utførlig fremstilling av det de mener er rolle-­ og ansvarsfordelingen mellom hjem og skole. I utgangspunktet ser FUG positivt på at oppgaver og ansvar klargjøres og fordeles. Forskning viser at foreldre er usikre på de forventninger skolen har til dem. Det kan være en lettelse for mange foreldre at staten erklærer at det er det offentlige som har det formelle – det vil si det juridiske – ansvaret for at barna får det opplæringstilbudet de har rett til. Etter FUGs mening gir allikevel ikke meldingen et tilfredsstillende svar på rollefordelingen mellom hjem og skole. FUG mener at departementets forståelse av rollefordelingen er et brudd med en trend mot et over tid stadig bredere og klarere strukturert samarbeid mellom hjem og skole. Departementet går inn for en mye mer avgrenset rolle for foreldrene, primært knyttet til informasjonsutveksling mellom hjem og skole og oppfølging av egne barn. Meldingen bryter slik sett med den brede forståelsen av foreldre som en sentral og aktiv part i lærings- og skolemiljøet.

Skolens rådsorganer
Foreldrerådet, Foreldrerådets arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget foreslås nedlagt. De skal ikke lenger lovfestes som i dag. Begrunnelsen er bl.a. at ”skoler uttrykker behov for større lokal frihet til å organisere samarbeid mellom skolen og de foresatte som gruppe”(s. 108). Det kommer ikke fram i meldingen hvor mange skoler dette dreier seg om. FUG mottok høringsuttalelser fra over 500 FAUer til Kvalitetsutvalgets innstilling. Ingen av disse ga uttrykk for behov for større lokal frihet i organisering av samarbeidet. FUG er enig i at det ikke nødvendigvis er et poeng å fastholde alle samarbeidsorganer og ordninger som fins i dagens skole. Det må imidlertid finnes en institusjonalisert struktur, som har ansvar for å ivareta foreldre og foresatte rolle som part i skolen. FUG mener at det i hjem-skole-samarbeidet må defineres en slags ”grunnmur” som kan påbygges lokalt og dermed gi rom for en lokal frihet og fleksibilitet innenfor visse rammer. Samarbeidet mellom hjem-skole er en samarbeidsrelasjon bestående av to hovedparter. Å overlate hele ansvaret for etablering av samarbeidsordningen til den profesjonelle og godt organiserte ene part, kan lett føre til vilkårlighet i de løsninger som velges, og til at for mye av samarbeidet utformes ut fra den ”profesjonelle” parts forutsetninger. FUG har merket seg at meldingen ikke sier noe om styring av skolen. Det er viktig for FUG at styringsorganene ved skolen gjenspeiler et representativt demokrati for alle parter i skolen, og at foreldrene gis rett til medvirkning i styring av skolen.

FUG – samarbeidsorgan på nasjonalt nivå
Departementet foreslår i meldingen å overføre en stor del av FUGs oppgaver til Utdannings­direktoratet og ”at FUG videreutvikles til en fast arena for brukermed­virkning på nasjonalt nivå”. Det departementet her foreslår er å begrense FUGs rolle i forhold til nåværende situasjon. Rogalandsforskning (Rf) gjennomførte i fjor en evaluering av FUG som det refereres til i meldingen (Befring og Nødland, 2003). Et viktig tema i evalueringsarbeidet var FUGs spesielle struktur og organisatoriske dilemma der man skal ivareta to roller. På den ene side være rådgiver overfor departement og styringsverk (Opl. kap. 11-9), og på den annen side ivareta interessene til foreldre overfor skole og utdannings­myndigheter, men uten å være valgt av foreldrene. Stortingsmeldingen reiser prinsipielle innvendinger mot dette som de omtaler som FUGs dobbeltrolle (side 110). I evalueringsrapporten konkluderer Rf med at FUG har fungert bra i disse to rollene gitt at hovedkriteriet for vurdering av deres virke er mål om styrking av foreldresamarbeidet i grunnskolen. Ved å ha koblinger i begge retninger, mot grunnplanet og mot myndighetene, har FUG spesielt gode forutsetninger for å fungere som formidlingskanal og rådgiver i begge retninger. Man har tilgang på god informasjon fra begges sider, både om myndighetenes politikk, mål og midler, og om det som rører seg på grunnplanet. Dermed vil man kunne koble informasjon og gi tydelige signaler og råd.

Utfordringer for et fremtidig FUG
Forankring nedenfra
Et hovedanliggende for det fremtidige FUG er at en må unngå å etablere et ”foresattes ekspert”-organ uten bred og systematisk (bakke)kontakt med foreldre og foresatte i skole-Norge. En solid forankring nedenfra og kontakt med grunnplanet er en hovedforutsetning for at et utvalg på nasjonalt plan skal kunne fange opp aktuelle problemstillinger og fungere i tråd med bredden og mangfoldet av elever og foresatte i skolen. Denne forankringen nedenfra bør ha en fast basis, gjerne både på den enkelte skole og hos skoleeier. Da er en tilbake til behovet for en institusjonalisert struktur av foreldre som samarbeidspartner på den enkelte skole. En alternativ løsning kan være å basere seg på kontakt med skoleeier på kommune­planet via kommunale foreldreutvalg (KFU). I likhet med Kvalitetsutvalget anbefaler FUG at det opprettes KFU i alle kommuner, og at foreldremedvirkning på kommunalt nivå sikres i lovverket.

Mulige valgordninger
Det er et viktig anliggende å sikre at et fremtidig nasjonalt foreldreutvalg får en sterkere demokratisk og representativ forankring i måten utvalget oppnevnes på. Det er mulig også med dagens system å etablere ordninger hvor representanter for foreldre for eksempel fra FAU eller KFU er ansvarlig for nominering evt. også prioritering av de kandidater som kan velges. Om ønskelig kan man la den endelig utvelgelse av kandidater skje gjennom representative valg, for eksempel knyttet til skriftlige valg eller i tilknytning til en eller annen form for representative konferanser. Hvilke ordninger for oppnevning en faller ned på, er avhengig av hvilke samarbeidsstrukturer som til syvende og sist blir etablert lokalt. FUG mener at man med dagens oppnevning har klart å sette sammen utvalget bredt og variert – og således ivaretatt prinsippet om representativitet.

Utvidelse av FUGs mandat
FUG er positiv til at bestemmelser om samarbeid mellom hjem og skole også skal gjelde for videregående opplæring. Etter FUGs syn må utvalget da styrkes og utvides når det skal omfatte hele det 13-årige utdanningsløpet. FUGs målgruppe utvides til å gjelde alle foreldre med barn i grunnopplæringen (6 – 18 år).

FUGs sekretariat
Uavhengig av fremtidig organisering av FUG, bør sekretariatet styrkes i forhold til at det skal forholde seg til hele grunnopplæringen. FUG er av den oppfatning at utvalget best vil kunne ivareta sine funksjoner ved at sekretariatet beholdes som en egen enhet og fortsatt fungerer som en fagstab for utvalget og overfor foreldre. Meldingen peker på at det er problematisk at FUGs sekretariat er ansatt av departementet, men Rogalandsforskning sier i sin rapport ”Saman for skulen” at det er utvalget som styrer sekretariatets arbeidsoppgaver, og at sekretariatet følger lojalt opp det som utvalget vedtar.