Din rett til et godt inneklima
Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleeierens økonomi ikke er en akseptabel grunn til ikke å oppfylle arbeidsmiljøkravene
Bestemmelseme om elevenes rett til et godt miljø står i Opplæringslovens kapittel 9a. I samme kapittel finnes også detaljerte bestemmelser om elevenes rett til deltagelse i skolemiljøarbeidet og retten til å klage. Kommunehelsetjenesteloven §4a med tilhørende forskrift og veileder ”Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv”, har som mål ”å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, miljø, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade”. Når det gjelder kvaliteten på det fysiske miljøet er forskriften med tilhørende veiledningsmateriale tydelig på at dette skal tilfredstille alminnelig aksepterte faglige normer.

Hvem har ansvaret ?
Kommunene har ansvar for godkjenning av og tilsyn med miljøet i alle skoler. Som regel er godkjennings- og tilsynsarbeidet lagt til kommunens etat for miljørettet helsevern. Av denne etaten kan du få beskjed om skolen oppfyller miljøkravene, og om det er ført tilsyn ved skolen. i senere tid.

Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er svært tydelig når det gjelder ansvarsplassering. Skolens rektor/leder har ansvaret for å påse at bestemmelsene i forskriften overholdes i skolen. Skoleeier (kommunen/fylkeskommunen) skal sørge for at forholdene legges til rette for en god drift, og at det kan dokumenteres et system som sikrer dette (internkontroll).

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser. Fylkesmannen skal gi pålegg om å rette på forhold i den enkelte kommune, der miljøforholdene er i strid med lover og forskrifter. Der Fylkesmannen finner det nødvendig, kan Fylkesmannen selv overta kommunens tilsynsansvar. Det er disse myndighetene som skal påse og sikre at du har et godt inneklima.

Dette skal du kreve av inneklimaet
De viktigste kvalitetskravene for å sikre et godt inneklima er:

Internkontroll
Skolen plikter å ha et systematisk kontrollopplegg som sikrer at myndighetenes forskriftskrav til inneklima for elevene blir ivaretatt. Det betegnes internkontroll. Elevrepresentanten skal trekkes inn i dette arbeidet.

Utforming og innredning
Undervisningslokaler og innredning skal være lett rengjørbare, og utført i materialer som avgir minst mulig støv og gass til omgivelsene. Alle arealer i skolen skal også være tilgjengelige for elever med ulike funksjonshemminger.

Luftkvalitet (ventilasjon//friskluftsfornyelse)
Luftkvaliteten skal oppleves frisk og behagelig, og ikke som gammel, tung og irriterende. Luften skal ikke inneholde forurensninger i skadelige konsentrasjoner. Alle skoler skal ha ventilasjon som sikrer nødvendig friskluftsfornyelse. Det kontrolleres enklest ved å måle luftens innhold av CO2. Innholdet av CO2 i utåndingsluften fra mennesker er svært høyt, og det gjør at enkle CO2-målinger kan gi et godt bilde av luftskifte i et rom hvor mennesker er den dominerende forurensningskilden. Det har gyldighet for klasserom, og derfor har myndighetene satt krav om at CO2-verdien ikke skal overskride 1000 ppm (part pr. million)ml ppm (part pr.million) CO2 pr. m³ luft i undervisningsrom (1000ppm).
I skoler hvor inneluften oppleves som dårlig bør elevene kreve dokumentasjon fra skolen på hvor stor ventilasjonsluftmengden er og resultatene av målte CO2-verdier. I påvente av rehabilitering av eldre skolebygg er det viktig at det gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende friskluftsfornyelse. Eksisterende ventilasjonsanlegg kan oppgraderes, undervisningen kan splittes opp i kortere økter med gode lufterutiner mellom hver økt mv.

Rengjøring og vedlikehold
Renholdet er viktig for hygienen og luftkvaliteten i skolen. Sammenhengen mellom støv i luften og helseplager er godt dokumentert. Skolen skal ha en plan for renhold som sikrer et godt renhold basert på bruk av hygienisk tilfredsstillende metoder.
Alle gulv må være hele og glatte. Inngangspartiene må være utstyrt med fotskraperister og lange gode matter slik at elevene “går av seg” skitten før de kommer inn.
Inngangspartier/garderober må være organisert på en slik måte at det er lett å benytte innesko.

Temperatur (oppvarming og solavskjerming)
Passe temperatur i undervisningsrommene er viktig for læring. Det er dokumentert at konsentrasjonen, lesehastighet og leseforståelse hos elevene synker vesentlig når det er for varmt. Noen får helseproblemer med hodepine og unormal trøtthet. Helsemyndighetenes generelle krav er at romtemperaturen om vinteren bør ligge mellom 19-22 °C, og om sommeren mellom 19-26°C. Bare rent untaksvis, og i svært korte perioder om sommeren, bør det kunne aksepteres at temperaturen stiger over 26°C. Undervisningsrom skal ikke ha kald trekk.

Belysning
Kravene til kunstig belysning er utformet med tanke på å sikre elevene god læring uten å belaste synet unødig samt å forebygge ulykker. Standarden på belysning er vanligvis bra i våre skoler. Belysningstyrken er imidlertid lett å måle og få dokumentert dersom det er mistanke om for at belysningen er for dårlig. belysning.

Eksempler på noen krav til belysningsstyrke i skolen er:
·Undervisningsrom 300 lux på pulten.
·Tavler og skolelandskap 500 lux
·Trapper og korridorer 100 lux

Støy/akustikk
Undervisningslokaler uten støy og med god akustikk er viktige for å skape et godt pedagogisk miljø. Klager på støyforhold i skolene er ofte knyttet til støy fra tekniske installasjoner eller akustiske problemer i enkelte rom. Det kan også være lydoverføring mellom to eller flere rom. Vi har etter hvert fått gode bestemmelser når det gjelder grenseverdier for ulike støytyper. Uheldige støyforhold i undervisningsrom bør ikke godtas.

Fukt i bygning
Skolebygg (Undervisningslokaler) skal være fri for fuktskader. Fuktskader kan ofte oppdages på grunn av dårlig lukt eller misfarging av materialer og synlig fremvekst av muggsopp. Oppstår slike skader, skal de omgående utbedres på forsvarlig måte for å unngå mulige helseproblemer.

Asbest
Det har i flere år vært sterk bekymring for asbest i eldre skoler. De fleste kommuner har derfor foretatt asbestkartlegging i byggene. Slik kartlegging burde alle kommuner gjennomføre for å unngå at elevene blir utsatt for fritt eksponerte asbestfibre ved f. eks. større rehabiliteringsarbeider. 

Sanitære installasjoner 
Hygieniske forhold knyttet til WC og dusjanlegg skal være gode. Sanitærrommene skal se innbydende ut og ligge nær elevenes arbeidsplass. Det skal være tilstrekkelig kapasitet for alle brukergrupper.

Ikke godta dårlig inneklima i skolen
Det er mange ulike forhold som kan medvirke til et dårlig inneklima, og derved redusert læring og mulige helseproblemer for elevene. Dårlig luftkvalitet og fuktproblemer kan gi alvorlige helseproblemer, særlig for astmatikere og allergikere. Uheldige temperaturforhold med høye temperaturer gir først og fremst lærings- og komfortproblemer, men kan også gi mer diffuse helseproblemer som hodepine og irriterte slimhinner.
Kartlegging av det fysiske miljøet i norske skoler viser at det er store inneklimaproblemer i mange skoler. I noen tilfeller rammes elevene av dårlige miljøforhold på flere områder, med dårlig luftkvalitet, overtemperaturer, svak belysning, støy og dårlig sanitærhygiene.
I slike situasjoner er det viktig at elever og foreldre engasjerer seg med å få eier (kommunen) til å prioritere de nødvendige miljøforbedringene, slik at skolens miljø blir i samsvar med elevenes lovbestemte rett til et godt fysisk miljø.

Viktige spørsmål i denne sammenheng fra elever og foreldre til skolens ledelse og kommunens tilsynsmyndighet kan være:
* Er skolen godkjent av kommunehelsetjenesten ?
* Kan kommunehelsetjenesten og skolehelsetjenesten bidra med nyttig informasjon ? * Er det registrert helse- og trivselsproblemer hos elever og lærere relatert til innemiljøet ?
* Har skolen fått pålegg fra arbeidstilsynet eller andre myndigheter ?
* Har skolen etablert internkontroll etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (elevenes ”arbeidsmiljølov” )?

Ved å vurdere rektors og helsemyndighetenes svar bør statusen på skolens fysiske miljø lett kunne avklares. På dette grunnlaget bør elever og foreldre klargjøre om det er behov for enkle justeringer, eller om det er nødvendig å gå videre med saken.
I mange tilfeller vil de fleste problemer finne sin løsning under en faglig og forvaltningsmessig gjennomgang som dette, hvor alle parter er med.

Du har rett til å klage på uheldig inneklima
I noen tilfeller vil det være nødvendig at elever, foreldre, og kanskje også lærerne på den enkelte skole, fremmer en klagesak for å få løst problemene. Før elevene/foreldrene klager bør de sørge for å få en best mulig dokumentasjon i saken fra brukere og fagmyndigheter.
Noen gode råd i forbindelse med utforming av klage:
·Gi en fyldig og korrekt beskrivelse av problemene slik de oppleves
·Registrerte problemer av helsemessig eller pedagogisk art utdypes
·Innhent gjerne nødvendig dokumentasjon fra rektor og/eller kommunens etater ·Aktuelle målinger og vurderinger vedlegges - der det er mulig ·Avvik fra gjeldende forskriftskrav og faglige normer beskrives
·Vis gjerne til de aktuelle lover og forskrifter.
·Send saken skriftlig – og påse at den blir fulgt opp i kommunen

Ved klage over forhold som reguleres av Opplæringsloven, stiles klagen til det organet i kommunen som har eller skulle avgjort saken. Det vil som regel være skoleledelsen. Dersom man klager over vedtak eller manglende vedtak etter ” Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv,” , stiles klagen på tilsvarende måte til helseetaten. Dersom klagen ikke taes til følge i den kommunale klagebehandlingen, skal kommunen oversende klagesaken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det er Norsk forum for Bedre Inneklima for Barn som har utarbeidet denne artikkelen. Elevorganisasjonen, Barneombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen har deltatt i arbeidet.