- PISA-undersøkelsen er ytterligere en bekreftelse på at norsk skole har store utfordringer, spesielt i forhold til elevenes læring. Den nye reformen i grunnopplæringen som skal gjennomføres fra 2006, fremstår som enda mer nødvendig.
Dette sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet som reaksjon på PISA-undersøkelsen fra 2003. Hun mener det er svært bekymringsfullt at norske 15-åringer har så svake faglige resultater. Hun reagerer også sterkt på at det nå er mer bråk og uro i norsk skole enn i noe annet land som er med i undersøkelsen. Målt mot ressursbruken i Norge fremstår resultatene som enda svakere.
- Norge er i verdenstoppen når det gjelder å bruke ressurser på skolen. Det skal vi fortsette å være. Men funnene i PISA-undersøkelsen viser igjen at det ikke er mangel på ressurser som er problemet i norsk skole, sier Clemet.
Kunnskapsløftet – enda mer nødvendig
Hun mener hovedpunktene i Regjeringens skolereform - Kunnskapsløftet - blir enda viktigere i lys av PISA-resultatene. Clemet viser spesielt til nye læreplaner med klare, forpliktende læringsmål, et nasjonalt system for kvalitetsvurdering og et betydelig kompetanseløft for skolelederne og lærerne.
Hun fremhever også følgende tiltak, som enten er igangsatt eller skal gjennomføres:
- Lese – og skriveopplæring fra 1. trinn.
- Større vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
- Nasjonale prøver, blant annet for å styrke tilpasset opplæring og som grunnlag for å sette inn nødvendige tiltak i tide
- En ny og bedre lærerutdanning med opptakskrav.
- Tiltak mot mobbing og disiplin-problemer.
- Egne handlingsplaner for å styrke realfagene, leseferdighetene og situasjonen for minoritetsspråklige elever.
- En nasjonal satsing for tilpasset opplæring.
- Lokal metodefrihet i undervisningen.
Reform 97
Clemet mener at de problemene som er avdekket gjennom PISA-undersøkelsen antakelig har fått utvikle seg over lang tid. Men samtidig ser hun undersøkelsen som et klart signal om at Reform97 ikke inneholdt de tiltak som burde vært gjennomført for å møte utfordringene:
- Reform 97 må først og fremst kritiseres for ikke å ha gjort noe med problemene. Mye tyder på at reformen snarere har bidratt til å forsterke dem. Resultatet er at norsk skole ikke utmerker seg, verken når det gjelder høy kvalitet på læringen eller evnen til å utjevne forskjeller.
Også positive trekk
Forskerne bak PISA-undersøkelsen finner få lyspunkter for norsk skole. Utdannings- og forskningsministeren vil likevel fremheve at mange skoler gjør mye godt arbeid:
- Mitt inntrykk er at mange skoler i dag er svært utviklingsorientert, og at mange nå legger mye større vekt på elevenes læring og læringsmiljø. Jeg vil gi honnør til alle de skoler og lærere som allerede har tatt signalene, og som nå arbeider hardt for å forbedre seg, sier Clemet.
Hun fremhever i tillegg at undersøkelsen viser at de norske 15-åringene viser større leseinteresse og at norsk skole har store kvaliteter som det er viktig å ta vare på, og som PISA ikke måler.
- Det er uansett klokt nå å unngå unnskyldninger og bortforklaringer. Norsk skole har problemer, og disse må vi løse i fellesskap. Det vil ta tid, men det er et arbeid som må gjøres. Utfordringen for norsk skole er derfor å ta vare på det beste, samtidig som vi gjør elevene bedre rustet til å møte fremtiden. Jeg vil derfor invitere til en dialog om hvordan vi kan gjenreise lærerautoriteten, disiplinen og faglige ambisjoner som grunnlag for bedre læring, sier Kristin Clemet.
