Informasjons- og kulturpolitikk

Høsten 2006

Ansvarlig for kurset: Professor Ragnar Audunson

Notater, presentasjoner og undervisningsplan

Mål

Studentene skal tilegne seg et teori- og begrepsapparat som setter dem i stand til kritisk å analysere informasjons- og kunnskapspolitiske problemstillinger og til å analysere bibliotekenes rolle i en informasjons- og kunnskapspolitisk kontekst. Studentene skal bli kjent med de informasjonspolitiske strategiene som er under utvikling i Norge og en del andre land og analysere disse med utgangspunkt i underliggende ideologier og konflikt- og maktstrukturer.

Faglig innhold

• Tilnærminger til studier av offentlig politikk
• Informasjons- og kunnskapspolitikk som eget politisk felt
• Ideologi, makt og konflikt i relasjon til informasjons- og kunnskapspolitikk
• Informasjonspolitiske temaer
• Informasjonssamfunnets framvekst og sosiale skillelinjer
• Innholdspolitiske mål
• Ytringsfrihet, et transparent samfunn og kommunikasjon mellom borgere og myndigheter
• Allmennhetens tilgang kontra opphavspersonens rettigheter
• Marked kontra plan i informasjons- og kunnskapspolitikken

Arbeidsformer

Forelesninger, kollokvier, øvelser, oppgavegjennomgang og en større temaoppgave.

Vurdering

Innlevering av temaoppgave. Skriftlig, individuell 6 timers eksamen. Det gis graderte karakterer fra A til F, der A er beste karakter, E laveste ståkarakter. Temaoppgaven teller 40 %, eksamensbesvarelsen 60 % av samlet karakter. Sensuren er ved faglærer og en ekstern sensor.

Pensum

• Audunson, Ragnar (2001). Is there an Information Policy? The Case of Norway. I: Knowledge, Information and Democracy in the Open Society : Proceedings from the 9th International BOBCATSSS Symposium on Library and Information Science. Vilnius, 2001, S.29-39. (10 s.)
• Audunson, Ragnar (2005). The public library as a meeting place in a multicultural and digital context: the necessity of low-intensive meeting places. In: Journal of Documentation, vol. 61, pp. 429-441
• Birdsall, William F. (2001). Folkebiblioteket på den politiske arena. I: Ragnar Audunson og Niels Windfeld Lund (red.). Det siviliserte informasjonssamfunn. Bergen : Fagbokforlaget. S.25-44. (19 s.)
• Braman, Sandra (1989). Defining Information: An Approach for Policymakers. In: Telecommunications Policy, 13 (3), pp. 233-242. (10 s.)
• Drewry, Gavin. (1996). Political Institutions: Legal Perspectives. In: Robert E. Goodin and Hans-Dieter Klingemann (eds). A New Handbook of Political Science. Oxford : Oxford University Press. S. 191 – 204.
• Gould, Ellen. (2004). Update on the GATS Negotiations and Their Implications for Public Libraries. Canadian Library Association. http://www.cla.ca/issues/gats_update_gould.pdf
• Hvinden, Bjørn. (2005). Sosial kapital. Oslo:Norges forskningsråd. Ligger som pdf-fil på Classfronter.
• Jochumsen, Henrik&Casper Hvenegaard Rasmussen. (2006). Folkebiblioteket under forandring: Modernitet, felt og diskurs. København, Dans bibliotekforening. Doktoravhandling Universitetet i Tromsø.
• Kjellberg, Francesco og Marit Reitan (1996). Studiet av offentlig politikk: en innføring  Oslo, TANO: Pensum er: Kapittel 1, kapittel 3, 4 og 5. (118 s.)
• Nilsen, Kirsti. (2002). Information Policy and Global Trade Policy as Forces for Change in Public Educational Institutions and Research Libraries. In: Sigrun Klara Hannisdottir (ed). Global Issues in 21st. Century Research Librarianship.  Helsinki : Nordinfo,  (17 s.)
• McCabe, Ron. (2001). Civic Librarianship: Renewing the social mission of public libraries. Lanham, Scarecrow press. (173 s.)
• Peters, Guy B. (1996). Political Institutions: Old and New. In: Robert E. Goodin and Hans-Dieter Klingemann (eds). A New Handbook of Political Science. Oxford : Oxford University Press. S. 205 – 220.
• Rothstein, Bo. (1996). Political Institutions: An Overview. In: Robert E. Goodin and Hans-Dieter Klingemann (eds). A New Handbook of Political Science. Oxford : Oxford University Press. S.133-166.
• Rowland, Ian.(1996). Understanding information policy: concepts, frameworks and research tools. I: Journal of Information Science, 22(1), pp.13-25. (13 s.)
• Skot-Hansen, Dorthe. (2001). Folkebiblioteket i civilsamfundet – civilsamfundet i folkebiblioteket. I: Ragnar Audunson og Niels Windfeld Lund (red.). Det siviliserte informasjonssamfunn. Bergen : Fagbokforlaget. S.45-62. (18 s.)
• Storsul, Tanja. (2002). IKT – mellom marked og politikk. I: Tor Slaatta, (red). Digital makt.: informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter. Oslo Gyldendal Akademisk. En rapport fra Maktutredningen. S. 136-156. (21 s.)
• Sturges, Paul. (1998).Freedom of expession and the communication networks. Council of Europe. http://www.ifla.org/faife/papers/sturges/sturge_e.htm. Lest 10.august 2006. (56 s)
• Tranvik, Tommy og Per Selle. (2003). Farvel til folkestyret? Nasjonalstaten og de nye nettverkene. Oslo : Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 2-6
• Vestheim, Geir. (1997). Fornuft, kultur og velferd: ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk. Oslo, Samlaget. Pensum er kapittel 17 og 18. (46 sider)
• Webster, Frank. (2002). Theories of the Information Society. London, Routledge. (304  s). Denne boka er tilgjengelig on line (ebrary).
• Weingast, Barry. (1996). Political Institutions: Rational Choice Perspectives. In: Robert E. Goodin and Hans-Dieter Klingemann (eds). A New Handbook of Political Science. Oxford : Oxford University Press. S. 167 – 190.
• Østerud, Øivind, Fredrik Engelstad og Per Selle. (2003). Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt og demokratiyredninggen. Oslo : Gyldendal Akademisk. Pensum er s.15-40.

Kapitlene fra A New Handbook of Political Science blir kopiert opp og kan kjøpes.