30 av 31 sykepleierutdanninger fikk stryk
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) krever at 29 av sykepleierutdanningene på bachelornivå, også HiO, innen to år ”dokumenterer at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse.”
I samme punkt tilføyer NOKUT at ”sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning”.
HiO tar utfordringen
- Vi står foran et nasjonalt løft, konkluderer rektor Per Lilleengen, etter NOKUTs knusende dom over norske sykepleierutdanninger. (Arkivbilde: Ellen Lorenzen)
– For HiOs vedkommende er situasjonen den at vi har den nødvendige kompetansen. Utfordringen nå er å skape en bedre kobling mellom forskning og undervisning. Og dette er en utfordring HiO gjerne tar, sier Lilleengen.
I tillegg har HiO fått et krav om å ”senest innen ett år dokumentere at studietilbudet tilfredsstiller kravet til kvalitetssikring på de områder som er påpekt av komiteen.”
Også her mener rektor at sykepleierutdanningen vil være i stand til å gjøre de endringene NOKUT ber om.
– I avdelingen er det allerede satt i gang tiltak, og dette vil bli ført videre i et nært og forpliktende samarbeid internt i avdelingen, sier han.
NOKUT overrasket
Det er bare Diakonhjemmet høgskole som har fått godkjent sin revidering. Tre andre utdanninger, Buskerud/Drammen, Gjøvik og Hedmark, ble anbefalt til revidering av de komiteene som hadde sett på utdanningene. Styret i NOKUT var ikke enig. Masterutdanningene ved universitetene i Bergen og Oslo er begge godkjent.
To av høgskolene har fått tre anmerkninger. 16, deriblant HiO, har fått to anmerkninger, mens 12 av høgskolene har én anmerkning. Kravet om å dokumentere førstekompetanse går igjen for alle, bortsett fra for Høgskolen i Telemark.
– Det var overraskende at såpass mange sykepleiestudier ikke tilfredsstiller kravene til akkreditering, sier administrerende direktør i NOKUT, Oddvar Haugland. – Vi regner med at institusjonene i løpet av den fristen som er gitt for å rette opp mangler, vil mestre denne utfordringen. Det vil innbære at norsk sykepleieutdanning vil gjennomgå en betydelig kvalitetsheving i de nærmeste årene.
Ser fram til diskusjon
NOKUT gir HiO to år til å dokumentere førstekompetanse og sikre at koblingen mellom forskning og undervisning er god nok.
Per Lilleengen er enig, men tror NOKUTs harde dom over norske sykepleierutdanninger vil skape debatt.
– NOKUT peker på punkter som er nødvendige forberdringer, som må innfris for å tilfredstille kravene til revidering. Vi ser likevel frem til den diskusjonen som nødvendigvis vil komme i etterkant av at 30 av 31 sykepleierutdanninger ikke tilfredsstiller kravene til revisjon, grunnlagt i de ulike komiteers vurderinger av utdanningene, påpeker Lilleengen.
13 000 studenter
NOKUT startet en revidering av alle bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie høsten 2004. Målet for revideringen er å kontrollere om de undersøkte studietilbudene innenfor sykepleie tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene.
Rundt 13.000 studenter går ved de sykepleieutdanningene som er inkludert i revideringen. Til sammen omfatter revideringen 33 studietilbud ved 29 institusjoner. To av disse er mastertilbudene ved universitetene i Oslo og Bergen.
30 eksterne sakkyndige, fordelt på syv komiteer, har vært involvert i vurderingen av studietilbudene. Hver komité har bestått av vitenskapelig ansatte fra sykepleieutdanning i Norge og utlandet, personer med erfaring fra evaluering av høyere utdanning, samt en sykepleiestudent. Komiteene har foretatt institusjonsbesøk med en rekke intervjuer.
Anmerkningene som er gitt etter styrebehandlingen er følgende:
Utdanningen må:
- Om senest to år dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. (29 av utdanningene)
- Om senest ett år dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. (14 av utdanningene)
- Om senest ett år dokumentere at studietilbudet tilfredsstiller kravet til kvalitetssikring på de områder som er påpekt av komiteen. (HiO)
- Om senest ett år dokumentere tilfredsstillende krav til kvalitetssikring av praksisfeltets veiledningskompetanse. (Narvik)
- Om senest ett år dokumentere at infrastrukturen er tilfredsstillende. (Arendal)
- Om senest ett år dokumentere at kvalitetssikringen av praksis er tilfredsstillende. (Stord)
- Om senest ett år dokumentere i studieplanen at studietilbudet har god sammenheng og tydelig progresjon og er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. (Telemark)
[ Hege Fagerheim ]
Les mer:
- NOKUTS samleside for pressemeldinger og rapporter om de enkelte sykepleierutdanningene
- Evaluering av evaluatorene (HiO-nytt 3. november 2005)
- Sykepleierutdanningen i fokus (HiO-nytt 16. september 2005)
- NOKUT-komite med klare merknader til sykepleierutdanningen (HiO-nytt 1. september 2005)
- - Ingen dramatikk (Universitetet i Stavanger)
- Djupedal mindre ambisiøs enn Clemet (UHR)
Leserkommentarer til artikkelen
Sats også på førstelektor!
Nylig gjenkommet fra et godt seminar der et stort antall potensielle førstelektorer ved Høgskolen i Agder satte hverandre stevne, er det tydelig behov for satsning på denne veien til førstestilling. Mange vil gjøre det for å oppfylle NOKUTs krav om førstekomepetanse. Dette er nå særlig aktualisert av kravet til fler med førstestilling i sykepleierutdanningene. Andre typer utdanninger har eller vil få utlevert kølapp til samme prosess.
Faren er kanskje at dette kan bli skippertak og "ryddejobb" der institusjonene leder an i å la de tilsatte lage et omslag om tidligere utførte arbeider med en halv sides søknadstekst før det hele sendes til kommisjon. Vi vil da trolig oppleve at noen får, mens andre ikke får opprykk med omtrent samme grunnlag. Det kan kanskje være detaljer i hvordan en presenterer seg selv som gjør utslaget.
Men departementet har arbeidet med å tydeliggjøre og skjerpe godkjenningsgrunnlag ved krav om "dokumentert omfattende forsknigs- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer en doktorgrad,... men (som ikke innebærer) .. en akademisering av stillingen. Fortsatt (skal det legges) vekt på pedagogiske kvalifikasjoner."
Dette leser jeg som et forslag på veien mot å tematisere at utviklingsarbeid er å anse som vesentlig kilde til kunnskapsutvikling på like nivå med tradisjonell akademisk forskning. Det er en tilnærming til den type kunnskapsforståelse som må prege mye av det en profesjonshøgskole og et profesjonsuniversitet bedriver. Med det mener jeg ikke å sette "U" opp mot "F". Men etter 7 års nærkontakt med planer og realisering av HiOs førstelektorprogram må jeg konkludere med at vi må overkomme det at det er så lett å si "FoU", men i praksis mene "F".
Jeg håper at vi vil bruke denne anledningen til å tematisere dette. Hvordan operasjonaliserer vi "praksisnær undervisning" på midlere og høyere nivåer? Hva betyr det at undervisning "er forskningsbasert"?
Konsentrert eller integrert førstekompetanse
Som Helge Høivik nevner, bør denne saken hjelpe oss videre i diskusjonen om forholdet mellom Forskning og Utviklingsarbeid. Like viktig er det å se nærmer på HVOR de med førstekompetansen har sine undervisningsoppgaver. Hittil har vi antakelig vært for mye opptatt av at førstekompetansen skal utgjøre en spydspiss for F(oU)-arbeidet og gjøre oss i stand til få raske akkrediteringer av masterstudier. Kanskje vi skal være glad for at NOKUT minner oss på at grunnfjellet (bachelor-studiene) også må sikres faglig formalkompetanse. Vi erfarer jo også at det er bachelorutdanningene som i all hovedsak gir oss penger i kassa. La oss holde dem i god form.