• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Det var svært glade Læringsmiljø-vinnere som takket for diplom og prispenger, og høgskolelektor Marit Granholt pekte i sin korte takketale på noe som er svært viktig for mange som driver forskning og utviklingsarbeid på HiO:

– Og det er et tett samarbeid med praksisfeltet. Det er en forutsetning for det arbeidet vi driver med, sa Granholt, og trakk fram samarbeidet med tospråklige assistenter i barnehager som et eksempel på det nære forholdet mellom det arbeidet som gjøres på HiO og praksisfeltet "der ute".

Kompass-prosjektet kom i gang for for å heve kompetansen hos assistenter i barnehagene. De siste to årene har deltakerne i programmet vært tospråklige, og arbeidet med å synliggjøre og heve deres kompetanse er et samarbeid mellom flere: Oslo kommune, bydeler, barnehager, deres styrere og Høgskolen i Oslo. Furu og Granholt fikk også Avdeling LUs FoU-pris før jul for sitt arbeid med Kompass.

–  Og da ble vi kjempeglade. Vi ble kjempeoverrasket da vi fikk prisen for hele HiO også, fortalte de glade damene etter at Fagdagen var over.

To gode kandidater

Også Grimen ble omringet av glade kolleger og måtte ta i mot gratulasjoner i fleng.

Han fikk FoU-prisen for å ha vært en faglig drivkraft i utviklingen av doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier på SPS.

I tillegg til å forske, publisere, holde doktorgradskurs og forelesninger, har han skapt seg et navn i miljøet gjennom Grimen-seminarere som jevnlig samler mange vitenskapelig ansatte ved HiO til faglig nytenking og debatt, sa professor Inger Anne Kvalbein, da hun i egenskap av å være leder for juryen som deler ut FoU-prisen røpet hvem årets vinnere var.

For som for to år siden måtte flertallsformen tas i bruk når FoU-prisen skulle tildeles. Også Berit Bae fra førskolelærerutdanningen ble funnet hederen verdig, etter at hun i mange år har "forsket, undervist, formidlet og delt sine kunnskaper med studenter og lærere innen førskolelærerutdanning og innen profesjons- og praksisfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Hennes arbeider har ført til et kompetanseløft blant personalet i norske barnehager", skriver juryen om Bae.

Talende nok kunne ikke prisvinneren selv ta i mot diplom og applaus.

– Hun er på Gjøvik og gjør det hun liker aller best. Være i barnehager, smilte studieleder Mette Tollefsrud, som tok i mot prisen på vegne av kollegaen.

FoU-prisen er ordinært på 50 000 kroner når den går til en vinner. Når det er to vinnere som i år, økes den til 60 000 kroner og vinnerne får halvparten hver.

Humbolts idealer

Prisutdelingen satte punktum for en innholdsrik fagdag, som sin vane tro startet med et musikalsk innslag. Eva Balkes kvartett fra Avdeling for lærerutdanning fremførte avdelings-hiten om alle heltene våre fra barndommens barnesanger og hvor det ble av dem.

Dagens første faglige innleder var post doktor stipendiat Jens-Christian Smeby ved Senter for profesjonsstudier med ”Forskningsbasert undervisning – gir det økt kvalitet i utdanning?”

Han starter med Humbolts idealer om enheten mellom forskning og undervisning, studenten og læreren som søker sannheten sammen og begrunnelsen for akademisk frihet, og endte med hvorfor det er viktig å revitalisere Humbolt.

– Tilliten til kunnskap utfordres, det kommer stadige krav om evidensbasert kunnskap og forhold til andre eksperter og brukere endres, sier Smeby. – Da blir det viktig med kritisk holdning til teoretisk og praktisk kunnskaps gyldighet og kritisk holdning til egen kunnskap. Utfordringene for fagmiljøene blir å utnytte de rommene som ligger der.

Smeby så to åpenbare farer når det gjelder forskningsbasert undervisning. – Forskningen kan prioriteres på bekostning av undervisningen, og undervisningen kan akademiseres og miste sin praktiske relevans. Det er dessuten en myte at det er et direkte samspill mellom kvalitet i utdanningen og kvalitet i forskningen.

Mytene om forskningsbasert undervisning

Han var inne på meritteringssystemet og hvordan vi tar vare på folk. – Forskeren overordnes læreren. Definerer vi bort praktikeren, spør Smeby. – Den enorme troen på forskningsbasert undervisning, hvem har interesse av å opprettholde mytene? Er det professorer som vil opprettholde arbeidsbetingelser, status og privilegier?

– Undersøkelser fra universitetssektoren viser at bare ni prosent av studentene ved lavere grads studier mener at undervisningen er preget av forskning i stor grad, mens det på doktorgradsnivå er 80 prosent. Det er tydelig en klar sammenheng mellom forskning og undervisning i forskerutdanningene.

– Men jeg tror også at det finnes indirekte former for samspill mellom forskning og undervisning. Forskningen holder undervisningen oppdatert. Undervisningen kompenserer for spesialisering i forskningen ved at man må forklare andre hva man har lest. Forskningen kan gi engasjerte eksempler i undervisingen, og forskning kan utvikle kritisk holdning til kunnskap. Det er her de store utfordringene ligger gjennom det som skjer i læringsprosessen.

Profesjonsfagene har potensiale

Når det gjelder de ulike typene forskning, tror Smeby det er vanskeligere med samspill når det gjelder den tradisjonelle, spesielle disiplinforskningen. – Når det gjelder forskning til profesjonsfagene, er det et stort potensial for samspill. Profesjonell læring og kvalifisering, profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelt kunnskapsgrunnlag er lettere å bruke aktivt.

– Vi har også ulike typer undervisning. Forskerutdanningene baserer seg på veiledning, teamforskning og forskningsseminarer, mens på lavere grad ligger utfordringen i å organisere læringssituasjonen og skape en forskningslærende læringssituasjon gjennom problembasert læring, prosjektarbeid og essayskriving, sier Smeby.

Fragment på nettet

En slik læringssituasjon som Smeby antyder, fins i det utviklingsarbeidet med utgangspunkt i egen undervisning som høgskolelektor Vibeke Bjarnø ved Avdeling for lærerutdanning driver. Som deltaker på førstelektorprogrammet arbeider hun med prosjektet Fragment og hvordan skape faglige nettverk og digital pedagogikk gjennom nettbasert undervisningsmateriale. Studenter og lærere i Kina, Polen og Norge deltar.

– Vi forsker på egen praksis og utvikler, gjennomfører og evaluerer samtidig som vi har studenter, sier Bjarnø. – Vi oppfordrer til aktivitet i forum på nettet. For å lykkes med nettbasert undervisning, er det viktig å presse folk til å bruke diskusjonsforum og dermed hjelpe hverandre, samtidig som lærerne kan svare på spørsmålet en gang og ikke 40. Men vi har også sett viktigheten av at vi møtes. Derfor har vi allerede vært i Kina, skal bruke påska i Polen og samles på HiO i september.

– Utviklingsprosjekt som dette er viktig i framtida, og dermed blir det viktig at vi beholder vår egenart som profesjonshøgskole, slik at vi kan jobbe med forskning og undervisning i samme prosjekt, sier Bjarnø.

Samarbeid med praksis

– Å få til et felles diskusjonsforum og en arena for klinisk relevante problemstillinger er viktig for å lykkes i samarbeidet mellom profesjonsutdanning og klinisk praksis, sier høgskolelektor Nora Hagstrøm, ved fysioterapeututdanningen ved Avdelig for helsefag. Sammen med kollega Siri Tessem deltar også hun på HiOs førstelektorprogram.

– I tillegg må en samarbeidskontrakt foreligge på et tidlig tidspunkt, og det må være en avklaring av arbeidsdeling og forventinger til samarbeidet. Samarbeidsprosjekter er berikende, men ikke tidsbesparende, og kanskje kan den engangsforeteelsen vi har gått opp bli en ny sti som kan brukes i andre prosjekter.

Samarbeidet handler om slagpasienters gangfunksjon og hvordan praksisen ved Aker sykehus kan samarbeide med HiO om kunnskap som er relevant og anvendbar for praksis. – Vi har gjort dette til et fellesprosjekt, sier Siri Tessem. – Vi har en felles diskusjonsarena, innlemmer hverandre i faglig utvikling, deltar på kongresser sammen og får til et tettere samarbeid mellom utdanningen og klinisk miljø.

Fra Kabul til Hvaler

Når høgskolelektor Heidi Dalsveen fra Avdeling for estetiske fag entrer scenen kommer fortellingen i sentrum. Hennes fortellerkunst ga forsamlingen gripende og tankevekkende historier både fra fjerne strøk i Kabul og vårt nære liv på Hvaler – med en smertelig opplevelse for en av personene.

Årets siste faglige seanse på fagdagen var takkeforedraget til fjorårets FoU-prisvinner, professor Tone Rustøen fra Avdeling for sykepleierutdanning. – Takk for prispengene som jeg har brukt delvis til en studietur til en internasjonal smertekonferanse i Sidney og delvis til innkjøp av PC, sa Røstøen, før hun fortalte om smerteprosjektet ved avdelingen. Hun tok utgangspunkt i en studie fra 2004 om kronisk smerte, som senere har ført til at miljøet skal forske videre på mestring og smerte.

– Hvorfor noen mennesker takler smerte og andre ikke blir blant annet tema på to fagdager vi skal ha 12. og 13. juni, sier Rustøen. Sykepleiermiljøet har nå 18 prosjekter om smerte. De ser på blant annet på barn og smerte, eldre og smerte, sosialhjelpsmottakere og smerte og smerte og kommunikasjon. Miljøet har godt samarbeid med Universitetet i San Fransisco. – Kronisk smerte synes å være et økende problem, derfor er videre forskning på dette området viktig. Smerte er også et kompleks felt der mange profesjoner er på banen. Skal forskningen innen smerte være vellykket, må den være tverrfaglig, sier professor Rustøen.

Dermed var Fagdagen 2006 historie, og alle på HiO kan se fram til takkeforedrag innen barnehageforskning og profesjonsforskning på dette rektoratets fjerde og siste fagdag i 2007.

[Hege Fagerheim og Kari Aamli]

Les mer

• Læringsmiljøprisen 2005 - juryens begrunnelse
• FoU-prisen 2005 - juryens begrunnelse
• Jens-Christian Smebys presentasjon  (PowerPoint-dokument)
• Grimen-seminaret (program for våren 2006)
• Fragments hjemmeside
• Første samling for e-læringsprosjekt (HiO-nytt 24. januar 2006)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!