Audiografens oppgave er å hjelpe mennesker med hørselstap, slik at de kan fungere bedre i hverdagen og i livet generelt.
Det finnes mange ulike hørselstap og årsaker til at hørselen er svekket. Audiografens arbeidsoppgaver går for det første ut på å gjennomføre ulike tester for å avdekke hvilket hørselstap det er snakk om og hvorfor det har oppstått.
Audiografer har også ansvar for rehabilitering av hørselshemmede gjennom å tilpasse høreapparat og bidra med rådgivning. Rådgivning til pasientene kan for eksempel dreie seg om hvordan hørselen fungerer, sosiale konsekvenser av hørselstap, kommunikasjon, tekniske hjelpemidler og pasientrettigheter.
En annen viktig oppgave til audiografen er å veilede ulike yrkesgrupper i forhold til forebygging av hørselsskader og tinnitus. Pasientene som audiografen møter kan være alt fra spedbarn til voksne og eldre.
Audiografen jobber som regel på sykehus eller hos privatpraktiserende øre-nese-halsleger. Audiografen jobber som oftest i team sammen med andre spesialister, for eksempel leger, audioingeniører og audiopedagoger. Mange audiografer jobber også som rådgivere ved for eksempel hjelpemiddelsentraler eller bedriftshelsetjenesten.
Flere audiografer har i de senere årene også startet private klinikker.
I følge Hørselshemmedes Landsforbund vil hver femte nordmann i 2020 ha en eller annen form for hørselshemming. Behovet for audiografer vil derfor bli stort i årene som kommer.
Du blir nå sendt videre til Samordna opptak, hvor du søker opptak på studiet.
For å søke studieplass må du registrere en søknad. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Hvis du har norsk personnummer må du bruke ID-porten for å søke gjennom Samordna opptak. Du kan bruke både MinID, BankID, Buypass og Commfides.
Husk å skaffe deg elektronisk ID i god tid før søknadsfristen og sørg for å ha den tilgjengelig gjennom hele opptaksperioden.
Er du klar for å sende søknad nå, kan det være lurt å notere ned studiekoden til studiet du ønsker å søke før du går videre til Samordna opptak.
For å søke studieplass må du registrere en søknad innen søknadsfristen. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Frist for de fleste studier med opptak via samordna opptak er 15. april.
Enkelte søkere har søknadsfrist 1. mars
- søkere med utenlandsk utdanning
- søkere som søker med realkompetanse
- søkere som søker om tidlig opptak
- søkere som søker om særskilt vurdering
Mer om særskilt frist for studier som har opptak via samordnaopptak.no
FORKURS: Kvalifiserende studie.
BACHELOR: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter tre års grunnutdanning, eller 180 studiepoeng.
PROFESJONSUTDANNING: Grad innen høyere utdanning, f.eks. lærer, som tildeles etter fire års grunnutdanning.
MASTER: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter utdanning av bestemt omfang og nivå på toppen av en bachelorgrad.
Ph.d: Grad som bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning. Ph.d er den høyeste akademiske graden du kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning, eller gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.
VIDEREUTDANNING: Utdanning som bygger på fullført annen høyere utdanning.
KANDIDATSTUDIUM: To-årig grunnutdanning som gir tittelen høgskolekandidat.
ÅRSSTUDIUM: Ett-årig grunnstudium som ikke er gradsgivende.
ENKELTEMNE: Minste mulige studieenhet med egen eksamen.
Et studium kan ha ulike undervisningsformer, f.eks. heltid, deltid og nettbasert.
Heltidsstudiet er et fulltidsstudium, mens deltid er tilrettelagt for kombinasjonen jobb og skole.
Nettbasert undervisning er en fleksibel undervisningsform, og et supplement til vanlig klasseromsundervisning.
Beskriver hvor omfattende et fag eller studium er. Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universitet er på 30 studiepoeng pr. semester/halvår.
Opptak til studier er underlagt regler for å sikre at opptaket blir gjort riktig. Noe av regelverket finnes i lovs form, og mye er gitt i forskrifter og i retningslinjer.
Les mer om regler for opptak
For de fleste studieprogrammene er opptakskravet generell studiekompetanse (GSK). Til noen studieprogram er det spesielle opptakskrav i tillegg til GSK, mens andre studieprogram er unntatt fra kravet om GSK.
Les mer om opptakskrav
Du blir poengberegnet ut fra opptaksgrunnlaget ditt. For søkere til grunnstudier er dette snittet fra videregående skole, inkludert eventuelle ekstra poeng.
For søkere til videreutdanninger og masterstudier er det et snitt av karakterene i opptaksgrunnlaget.
Poenggrensen varierer fra år til år.
Poenggrensen angir den med lavest poengsum som kom inn ved fjorårets opptak.
En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer; antall søkere, poengsummen til de ulike søkerne og endring i antall studieplasser.
PRIMÆR: Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
ORDINÆR: Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
For mer informasjon om hvordan du regner ut poengene – se poengberegning eller ta kontakt med Opptakstjenesten.
Alle
Førstegangsvitnemål
33,6
Ordinær
Besøksadresse
Servicesenteret
Tlf:
73 55 91 50