Master i ledelse av teknologi er satt opp på direkte etterspørsel fra næringslivet og uteksaminerte kandidater er særdeles attraktive på arbeidsmarkedet.
Du får:
Formålet med studieprogrammet er å gi kandidater med en teknisk orientert bachelorgrad en helhetlig forståelse av området teknologiledelse. Med en mastergrad i ledelse av teknologi tilegner du deg kunnskap og kompetanse om hvordan man ivaretar lederoppgaver i ulike typer teknologibaserte bedrifter.
Hvem kan søke på MLT?
Hvorfor søke MLT?
Fagmiljøet på MLT
Dette sier tidligere studenter om MLT
![]() |
Jeg valgte å studere MLT ved Handelshøyskolen i Trondheim fordi den tilbyr en bredere master enn hva mange av de andre masterstudiene for bioingeniører gjør. Det at man studerer sammen med mange andre med ulik ingeniørbakgrunn, gjør studet ekstra interessant. MLT-student Ida Haldogard Bjørkli |
MLT omtalt i media:
"Lær å lede fagfolk", Kaleidoskopet.no vår 2015
"Jenter går for teknologiledelse", Byggfakta 21. mars 2014
"Markedet trenger ingeniører som kan lede", Byggfakta 3. april 2013
"Vasser i jobbtilbud", Høgskoleavisa 6. utg. 2012
Du blir nå sendt videre til Samordna opptak, hvor du søker opptak på studiet.
For å søke studieplass må du registrere en søknad. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Hvis du har norsk personnummer må du bruke ID-porten for å søke gjennom Samordna opptak. Du kan bruke både MinID, BankID, Buypass og Commfides.
Husk å skaffe deg elektronisk ID i god tid før søknadsfristen og sørg for å ha den tilgjengelig gjennom hele opptaksperioden.
Er du klar for å sende søknad nå, kan det være lurt å notere ned studiekoden til studiet du ønsker å søke før du går videre til Samordna opptak.
For å søke studieplass må du registrere en søknad innen søknadsfristen. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Frist for de fleste studier med opptak via samordna opptak er 15. april.
Enkelte søkere har søknadsfrist 1. mars
- søkere med utenlandsk utdanning
- søkere som søker med realkompetanse
- søkere som søker om tidlig opptak
- søkere som søker om særskilt vurdering
Mer om særskilt frist for studier som har opptak via samordnaopptak.no
FORKURS: Kvalifiserende studie.
BACHELOR: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter tre års grunnutdanning, eller 180 studiepoeng.
PROFESJONSUTDANNING: Grad innen høyere utdanning, f.eks. lærer, som tildeles etter fire års grunnutdanning.
MASTER: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter utdanning av bestemt omfang og nivå på toppen av en bachelorgrad.
Ph.d: Grad som bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning. Ph.d er den høyeste akademiske graden du kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning, eller gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.
VIDEREUTDANNING: Utdanning som bygger på fullført annen høyere utdanning.
KANDIDATSTUDIUM: To-årig grunnutdanning som gir tittelen høgskolekandidat.
ÅRSSTUDIUM: Ett-årig grunnstudium som ikke er gradsgivende.
ENKELTEMNE: Minste mulige studieenhet med egen eksamen.
Et studium kan ha ulike undervisningsformer, f.eks. heltid, deltid og nettbasert.
Heltidsstudiet er et fulltidsstudium, mens deltid er tilrettelagt for kombinasjonen jobb og skole.
Nettbasert undervisning er en fleksibel undervisningsform, og et supplement til vanlig klasseromsundervisning.
Beskriver hvor omfattende et fag eller studium er. Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universitet er på 30 studiepoeng pr. semester/halvår.
Opptak til studier er underlagt regler for å sikre at opptaket blir gjort riktig. Noe av regelverket finnes i lovs form, og mye er gitt i forskrifter og i retningslinjer.
Les mer om regler for opptak
For de fleste studieprogrammene er opptakskravet generell studiekompetanse (GSK). Til noen studieprogram er det spesielle opptakskrav i tillegg til GSK, mens andre studieprogram er unntatt fra kravet om GSK.
Les mer om opptakskrav
Du blir poengberegnet ut fra opptaksgrunnlaget ditt. For søkere til grunnstudier er dette snittet fra videregående skole, inkludert eventuelle ekstra poeng.
For søkere til videreutdanninger og masterstudier er det et snitt av karakterene i opptaksgrunnlaget.
Poenggrensen varierer fra år til år.
Poenggrensen angir den med lavest poengsum som kom inn ved fjorårets opptak.
En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer; antall søkere, poengsummen til de ulike søkerne og endring i antall studieplasser.
PRIMÆR: Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
ORDINÆR: Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
For mer informasjon om hvordan du regner ut poengene – se poengberegning eller ta kontakt med Opptakstjenesten.
28,6
Ordinær
Besøksadresse
Servicesenteret
Tlf:
73 55 99 50