Metakritikk på Spasibar
Av:
Sara Jacobsen Høgestøl
Kan man kvalitetsvurdere litteratur? Hva er ”populærlitteratur”, og hva er
”elitelitteratur”? Hvilken rolle spiller litteraturen i samfunnsdebatten?
Evige problemstillinger står på dagsordenen når litteratureliten møtes til
duell.
Foto: Bjørn Grimstad
Debatt om litterær kvalitet på Spasibar 10. oktober 2007
Til tross for ”akutte” tema som kunsten og litteraturens samfunnsrolle og
iboende vesen, holdt temperaturen seg nokså jevn da Radio Orakel arrangerte
debatt om litterær kvalitet på Spasibar i går kveld. I panelet satt Irene
Iversen, professor i allmenn litteraturvitenskap, forfatter Johnny Halberg,
journalist Bendik Wold og litteraturanmelder i Dagbladet, Cathrine Krøger.
Ordstyrer for kvelden var Ny Tids redaktør, Martine Aurdal.
Mellomromanen og den litterære utflatingen
”Salg er lik litterær kvalitet”, skrev Johnny Halberg i et sleivspark til
dagens kommersielle litteraturfelt i kronikken ”Mellomromanen” i Dagbladet
tidligere i høst. Anne B. Ragde, Torgrim Eggen og Henrik Langeland ble
trukket frem som forfattere av det Hallberg kalte ”tekster som ikke skjuler
noe mer enn det sagte”. I følge kronikken utgjør mellomromanen en hyklerisk
kategori, og et litterært alibi for de kommersielle forlagene. Mellomromanen
er en økonomisk gullgruve, som i det lange løp bidrar til forflatning og
standardisering av romankunsten. Med fengende og populær tematikk appellerer
den til store lesergrupper, samtidig som den har en språkmessig jevn
kvalitet. På samme tid lider mellomromanen dessverre av en akutt mangel på
det som gjør litteratur til ”noe mer”: det antydende og sublime. Det som
utfordrer leseren, og som utvider leserens horisont.
I kjølvannet av Halbergs kronikk finnes det mange tråder å nøste i.
Spørsmålet om den modernistiske kritikkens gyldighet (med sine
underliggjørings– og overskridelseskategorier) innenfor dagens
litteraturfelt, var en av trådene som ble til en liten floke i går kveld.
Historiske betingelser
Feminist Irene Iversen minnet om de politiske og sosiale betingelsene for
hvordan litteraturkritikken har utviklet seg. Leserens gjenkjennelse og
skildringer av hverdagsliv har historisk sett vært sterke elementer innenfor
såkalt kvinnelitteratur. Modernismen underkjente imidlertid
gjenkjennelsesaspektet, og dette har lagt føringer for hva som ses på som
god og dårlig litteratur.
Bendik Wold har en lignende tilnærming når han hevder at vi i dag må være i
stand til å se på litterær kvalitet som noe som oppstår mellom verk og
leser.
- I Norge henger vi i igjen i en idé om at det finnes et sett av objektive
kriterier for hva som er god litteratur. Danmark er et eksempel på et land
hvor oppgjøret med modernismens tankegods har kommet mye lenger, kommenterer
han.
Har anmelderne et samfunnsansvar?
Kritikken og anmeldernes samfunnsansvar var også tema for gårsdagens debatt.
Iversen utfordret til større vågemot blant norske litteraturanmeldere.
Hvorfor unngår en å ta tak i de store, universelle temaene som mange romaner
spinner rundt? Iversen brukte Linn Ullmanns roman ”Nåde” som et eksempel på
en roman hvor kritikken i etterkant ikke i tilstrekkelig grad gikk inn i det
som var bokens egentlige tema; aktiv dødshjelp. Er ikke ideologi og politikk
også viktige elementer i litterære anmeldelser?
Til slutt – en anbefaling
Som en liten rosin på slutten av kvelden ble publikum oppfordret til å se
nærmere på fire norske forfatterskap: Vigdis Hjort, Mathias Faldbakken,
Ingvar Ambjørnsen og Rune Christiansen.
Litteraturen lever!
