Oslo håpløs for blinde
Av:
Nina Elisabeth Nordrum Vennevold
Norge har underskrevet FN-konvensjonen for rettigheter til personer med
nedsatt funksjonsevne. Den krever at de skal ha adgang til offentlige og
private virksomheter på lik linje med alle andre mennesker. Det er fjernt
fra virkeligheten i dagens Oslo.
” Bye bye love, bye bye happyness ”. En guttetrio med slitte kassegitarer
spiller for et travelt publikum. Det summer høyt og samstemt fra
forbipasserende menneskestemmer. En boremaskin pløyer seg gjennom det
blankpolerte steingulvet. Drrrrr! En baby hyler. Det skrangler i tallerkener
og bestikk, skriker i jernet fra togskinnene, suser fra en espressomaskin og
brummer høyt idet en kostebil kjører forbi. Trykket er høyt i Oslos
hovedpulsåre denne ettermiddagen.
- Hørte du det? nærmest roper Berit.
Hun vender øret mot høyttaleren, men sukker raskt og rister lett på hodet.
- Vanligvis klarer jeg meg ganske bra, men Oslo S er stedet der svaksynte
blir blinde.Her er jeg fullstendig hjelpesløs.
Berit Vegheim er daglig leder i ”Stopp Diskrimineringen” – en
borgerrettstiftelse som har som mål å bekjempe all form for diskriminering
av funksjonshemmede. Berit er og svaksynt og har derfor solide erfaringer
med problemene personer med nedsatt funksjonsevne støter på i Oslo.
Krav til bedre tilgjengelighet
- Per i dag har Norge mangelfull lovgivning i forhold til FN-konvensjonen
for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Særlig mangler vi et
generelt forbud mot diskriminering, og vi har ingen regler om universell
utforming, forteller Anne Therese Sortebekk, juridisk rådgiver i
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Norge undertegnet
FN-konvensjonen 30. mars i år og er derfor forpliktet til å arbeide aktivt
for å gi personer med nedsatt funksjonsevne de rettighetene de har krav på.
I en pressemelding sier arbeids- og inkluderingsminister, Bjarne Håkon
Hanssen, at Norge følger opp konvensjonen ved å foreslå en egen lov
(Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven) om forbud mot diskriminering og
krav til bedre tilgjengelighet, blant annet gjennom universell utforming.
Både offentlige og private virksomheter, som skal betjene folk flest, må
dermed legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha
adgang på linje med andre mennesker.
Diskrimineringslov som diskriminerer
Tilbake på stasjonen er temperaturen høy. Ettermiddagsrushet har nådd
kokepunktet – akkurat som Berit. Hun har fått røde roser i kinnene, og
øynene hennes lyser.
- Vi har ikke adgang på lik linje med alle andre mennesker.
Berit forklarer både med armer og ben, mens hun viser vei til konkrete
problemområder. Verken billettautomater, minibanker, heiser, dører,
rulletrapper, rutetabeller, skilt, butikker eller kafeer er tilrettelagt
personer med nedsatt funksjonsevne.
- Dagens selvbetjeningssamfunn blir som gjengrodde stier for personer som
ikke fungerer optimalt. Men selv om diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven har krav om universell utforming, løser ikke det
diskrimineringsproblemet. Vi står derfor i fare for å få en
diskrimineringslov som diskriminerer.
Brudd med FN- konvensjonen
På et kontor i Drammen sitter Jon Torp – kommunikasjonsansvarlig i ULOBA,
Andelslaget for borgerstyrt personlig assistanse. Han er pessimistisk med
tanke på arbeids – og inkluderingsdepartementets lovforslag og underbygger
Berit Vegheims frustrasjon.
- Universell utforming, det vil si en strategi for utforming av de fysiske
forhold, har norske myndigheter slått seg på brystet av mange ganger. Men
lovforslaget, som de arbeider med i Bjarne Håkon Hanssens departement om
dagen, mangler rettskrav på varer og tjenester, sukker Torp.
I Storbritannia og USA har derimot funksjonshemmede hatt rettskrav på varer
og tjenester i mer enn ti år. FN- konvensjonen går i samme retning og sier
at man må sørge for at funksjonshemmede faktisk får tilgang til de samme
servicetilbud, varer og tjenester som den øvrige befolkningen.
- Det hjelper lite at en terskel i en butikk fjernes, når du ikke vet hvor
melk eller mel befinner seg, eksemplifiserer Torp.
I USA og Storbritannia er det derfor et krav for butikkansatte at de stiller
opp umiddelbart når en funksjonshemmet kommer.
- Siden diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i Norge ikke vil omfatte
varer og tjenester, kun fysiske forhold, kommer Norge til å bryte
FN-konvensjonen, forklarer Torp.
Han synes forøvrig det er desto verre at Norge statsautoriserer
diskriminering. Over skatteseddelen finanseierer nemlig personer med nedsatt
funksjonsevne indirekte diskriminering av seg selv.
- Personer med nedsatt funksjonsevne er med på å finansiere et samfunn de
selv ikke har tilstrekkelig tilgang til, avslutter Torp.
Mange utfordringer gjenstår
Roen har senket seg betraktelig på Oslo sentralstasjon denne ettermiddagen.
Guttetrioen har pakket ned sine kassegitarer, boremaskinen har parkert, og
ettermiddagsrushet passert. Men Berit Vegheim har ikke tatt kvelden. Så
lenge arbeids- og inkluderingsdepartementet tidligst legger frem
lovforslaget rundt årsskifte, står hun parat til å kjempe en god stund
fremover.
- Jeg er glad for at en lov som skal forby diskriminering av personer med
funksjonsnedsettelse, er i sikte. Men det er mye som gjenstår for at
gjennombruddet skal bli optimalt. Loven må være enkel å håndheve,
informasjon om at den finnes må spres ut til befolkningen, og det må legges
opp til kortest mulig sanksjonstid.
