2.1 Kvalitetsreformen og NOKUT

Ved innføring av kvalitetsreformen og ny lov fikk de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge økt ansvar og frihet. Høgskolene fikk myndighet til å opprette og nedlegge studier på bachelorgradsnivå og, ble samtidig pålagt å ha et kvalitetssikringssystem.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT ble opprettet i 2002 og er et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge.

NOKUT har myndighet til å:

• Evaluere kvalitetssikringssystemet ved institusjonene hvert 6. år
• Evaluere studier og utdanninger
• Akkreditere høyere utdanningsinstitusjoner og forvalte opprykksordningen for private og offentlige institusjoner
• Akkreditere studietilbud ved private og offentlige institusjoner

2.2 Departementets krav til kvalitetssikringssystem

Utdannings- og forskningsdepartementet har i Forskrift av 2.1.2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler av 8. september 2005 § 2 fastsatt følgende krav til kvalitetssikringssystemer:

Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høgskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler § 10a, skal ha systemer som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet.

Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisning, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå.

Institusjonen skal ha rutiner som sikrer kontinuerlig forbedring av systemet.

Departementet har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere institusjonene i en syklus på ikke mer enn seks år.

2.3 NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem

NOKUT sin forskrift sier at formålet med et kvalitetssikringssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høg kvalitet og er i utvikling mot videre forbedring. Systemet må kunne avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring.
Arbeidet med kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape en klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende - tilsatte og studenter - er delaktig i det felles arbeidet for høg kvalitet.

NOKUT sin oppgave er å etterse at kvalitetssikringen fungerer tilfredsstillende og stimulerer til forbedring. I sine evalueringer skal NOKUT arbeide sammen med institusjonene mot det felles mål. Evalueringene skal like mye være en støtte for institusjonene ved at de gir råd og anbefalinger for det videre arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet og studiekvaliteten.

Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvar for, internt og eksternt. Ved NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter:

1. Klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid.
2. Institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet.
3. Forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen.
4. Organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet
5. Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen
6. Analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet
7. Bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten
8. Klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service)
9. Studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet
10. En årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet

2.4 Kvalitetsområder og mål

Høgskolen i Nesna har valgt ut seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som skal være førende for kvalitetsarbeidet vårt. (Norgesnettrådet 1999):

2.4.1. Inntakskvalitet
Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen, samt mottak av nye studenter.

Mål

• Vedlikeholde og øke et studenttall på minst 1200 studenter
• Øke antall studenter på de flerårige utdanningene, og å øke antall heltidsstudenter ved campus Nesna.
• Doble det nåværende opptak av antall studenter ved allmennlærerutdanningen, og å øke opptaket av studenter ved førskolelærerutdanningene til ca. 80.
• Opprettholde de flerårige tilbudene ved studiestedene i Mo i Rana og i Sandnessjøen, og å øke studentrekrutteringen til disse. Øke antall studenter ved institusjonens tilbud innen informatikk/informasjonssystemer.
• Tilby desentraliserte, fleksible samlingsbaserte studier i alle regionene på Helgeland avhengig av behovet.
• Effektiv markedsføring av høgskolens studietilbud mot definerte målgrupper
• Å gi studentene en trygg og positiv opplevelse av møte med høgskolen og sørge for at alle formalier ved oppstart av studiene blir ivaretatt på en god måte.
  

2.4.2. Programkvalitet
Omfatter organisering, planlegging og gjennomføring av flerårige studier, studieplaner, praksis og utdanningenes yrkesrelevans.

Mål

• Videreutvikle eksisterende studieprogram innholdsmessig og organisatorisk og utvikle nye studier i tråd med kvalitetsreformen, høgskolens målsettinger og aktuelle behov i regionen.
• Ekspandere gjennom å tilby nye studietilbud på lavere grads nivå.
• Samarbeide med andre institusjoner om studietilbud på lavere og høyere grads nivå der det er ønskelig og tjenlig
  

2.4.3. Undervisnings- og læringskvalitet
Undervisnings- og læringskvalitet omfatter undervisning og veiledning, fagplaner, pensum, lærings- og vurderingsformer, i tillegg til studentenes motivasjon og læringsarbeid.

Mål

• Høgskolen skal gjennom høy kvalitet på studier og læringsmiljø utdanne dyktige yrkesutøvere som deltar i aktiv utvikling av yrke og samfunn.
• Kandidater skal få kompetanse til å nyttiggjøre seg forskningsresultater i egen praksis.
  

2.4.4. Rammekvalitet
Rammekvalitet omfatter rom og fasiliteter, utstyr og materiell (IT, AV), bibliotek, service og informasjon til studenter, forvaltning og velferdstiltak for studenter.

Mål

• Å ha lokaler og ressurser som
• står i forhold til antall studenter
• er hensiktsmessige ut i fra dagens krav
• utnyttes optimalt
• å legge til rette for å vokse ut i fra de målsettinger høgskolen har for årene fremover.
• Å ha informasjonssystemer og digitale klasserom som ivaretar både studenter på campus Nesna og samlingsbaserte studenter sine behov for å være oppdatert og i kontakt med medstudenter, administrasjon og faglærere.
• Høgskolens bibliotek skal utvikles til et læringssenter.
• Høgskolen skal bidra aktivt til å styrke Samskipnadens virksomhet.
  

2.4.5 Resultatkvalitet
Resultatkvalitet omfatter registrerte studenter, gjennomstrømning, studiepoengsproduksjon, kandidattall, fullførte utdanninger på normert tid, karakterfordeling og økonomi.

Mål

• Studentene ved Høgskolen i Nesna skal være fornøyd med sin utdanning og oppleve at den er relevant i yrkeslivet.
• Høgskolen i Nesna skal bidra til at gjennomstrømningen av studenter til normert tid øker gjennom å forbedre sine rutiner og system for registrering og rapportering av gjennomstrømming, resultater og frafall.
• Utdanningene skal tilfredsstille faglige mål i henhold til vedtatte planer.
  

2.4.6. Systemkvalitet
Systemkvalitet omfatter kvalitetssikringssystem, avvikssystem, evalueringer, prosedyrer og rutiner, kvalitetsindikatorer, rapporter, råd og utvalg, kvalitetsforbedring, styring og ledelse samt medvirkning.

Mål
1. Kvalitetssystem
Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna skal være et verktøy for å systematisere arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, studiekvalitet og arbeidsmiljø for at studenten skal lykkes.

2. Evaluering
Sikre god studiekvalitet gjennom systematisk evaluering og kvalitetsoppfølging av alle studier.

a) Rekrutteringsundersøkelse
Å sikre effektiv rekruttering gjennom å kartlegge viktigste informasjonskanal, kvalitet i eget informasjonsarbeid og hvorfor studenter velger Høgskolen i Nesna.

b) Oppstartsevaluering
Å sikre effektiv oppstart for alle studenter og Høgskolen i Nesna gjennom tilstrekkelig informasjon på forhånd samt faglig og administrativ tilrettelegging ved oppstart.

c) Evaluering av tilbud for utvekslingsstudenter
Å sikre kvaliteten på studietilbud, administrative støttefunksjoner, fysisk læringsmiljø, organisering og tilrettelegging av studier og boforhold for
utenlandske studenter som studerer hos oss.

d) Løpende evaluering
Å sikre god studiekvalitet gjennom kontinuerlig oppfølging og evaluering av undervisning, organisering og tilrettelegging, administrative støttefunksjoner og fysisk læringsmiljø. Å løse saker på lavest mulig nivå.

e) Praksis
Å sikre oppfølging, forbedring og kvalitetssikring av praksis i utdanningene.

f) Sluttevaluering
Å sikre god studiekvalitet gjennom sluttevaluering av undervisning, organisering og tilrettelegging, administrative støttefunksjoner og fysisk læringsmiljø.

g) Erfaringsseminar
Erfaringsseminaret skal sikre profesjonsretting i lærerutdanningene gjennom tilbakemelding og drøfting av nyutdannede læreres erfaring fra barnehage og skole.

h) Ekstern evaluering av studie- og fagplaner
Sikre kvalitet og relevans i fag- og studieplaner med mulighet for videre utdanning hos andre utdanningsinstitusjoner.

3. Prosedyrer og rutiner
Alle prosedyrer og rutiner for alle enheter ved Høgskolen i Nesna skal være beskrevet i en felles mal og ligge lett tilgjengelig i vårt web-baserte kvalitetssystem.

4. Avvikssystem
Formålet med avvikssystemet er å sikre at uønskede hendelser eller forhold blir forsvarlig registrert og behandlet slik at avvik blir avdekket og forebyggende tiltak iverksatt.

5. Kvalitetsrapport
Kvalitetsrapporten skal oppsummere og vurdere kvalitetstilstanden for utdanning i henhold til ansvar, roller og myndighet i virksomheten, beskrevne prosesser og den dokumentasjon som evalueringer, nøkkeltall og avvik avdekker.

6. Studentmedvirkning
Høgskolen i Nesna skal aktivt legge til rette for at studentene kan bidra for å utvikle Høgskolen i Nesna på alle nivå.

7. Revisjon av kvalitetssystem
Sørge for utvikling og endring i mål, struktur, innhold og teknisk forhold til nye rammebetingelser.


Tabellen under viser hvordan høgskolens mål, nøkkeltall, evalueringer og rapportering er knyttet opp mot de overordna kvalitetsområdene og målene for kvalitet.

Kvalitetsområder

Kvalitetsområde	Mål	Ansvarlig	Aktører	Nøkkeltall- Indikatorer	Evalueringer	Rapportering
Inntak Rekrutteringsarbeid Markedsføring Søking Opptak Mottak av studenter	Rekrutterings- delmål og resultatmål Markedsstrategi	Rektor Direktør Studiesjef	Infokonsulent Opptakskontor Faglærere/ seksjon Studentråd Student- samfunnet	Søkertall Opptakstall Nye studenter	Rekruttering- sundersøkelse Oppstarts- undersøkelse	Kvalitetsrapport Oppsummering av rekruttering- sundersøkelse Oppsummering av oppstart- sundersøkelse
Undervisnings-og læringskvalitet Teori, praksis og veiledning Pedagogiske ressurser Faglige ressurser Fagplaner/studie Pensum Læringsformer Vurdering/eksamen Motivasjon Læringsarbeid Internasjonalisering	Læringsmål Strategi Delmål Resultatmål	Dekan	Faglærer Eksamenskontor Internasjonal koordinator	Tilsatte årsverk i stillingskategori Avlagte dr. grader Mobilitet blant vitenskapelige tilsatte Utvekslings- studenter	Fagevaluering Programsensor Løpende evaluering Evaluering internasjonal utveksling	Kvalitetsrapport
Program Organisering Planlegging Gjennomføring Praksis Studieplaner Yrkesrelevans	Læringsmål Strategi Delmål Resultatmål	Dekan	Utdanningsleder Praksiskontor Studiekonsulent Faglærer Studiesjef	Antall kandidater flerårig program Antall skikkethetssaker	Studie- evaluering Programsensor Praksis- evaluering	Kvalitetsrapport
Rammer Fasiliteter Service Forvaltning Informasjon Velferdstiltak	Direktør Studiesjef SiNe	Servicetorg Studiesjef Økonomisjef Sosialrådgiver Hoved- verneombud Bibliotek Læringsmiljø- utvalg	Antall utlån bøker Boligdekning Barnehage- dekning Areal data	Studieevaluering Fagevaluering Læringsmiljø- undersøkelse Programsensor	Kvalitetsrapport Læringsmiljø- rapport
Resultat Registrerte studenter Gjennomstrømming Studieproduksjon Kandidattall Fullført utdanning på normert tid Karakterfordeling Økonomi Forsknings- publisering Internasjonalisering	Tildelingsbrev Delmål Resultatmål	Rektor Direktør	Studiesjef Faglærere Utdanningsledere Eksamenskontor Økonomi/ personalsjef	Registrerte studenter Gjennom- strømming - frafall Ferdige kandidater Karakterfordeling Studiepoengs- produksjon Regnskap Vitenskapelige publikasjoner Etterutdanning	Sensorrapport Kvalitetsrapport DBH tabeller Programnotat Styrets årsrapport Regnskaps- rapport
System Kvalitetssystem Avvikssystem Evalueringer Prosedyrer og rutiner Kvalitetsindikatorer Kvalitetsrapport Handlingsplaner/ tiltak Utvalg og mandat Styring og ledelse Medvirkning	Kvalitetspolitikk Kvalitetsmål Studiekvalitets- mål	Direktør	Kvalitets- koordinator	Antall avvik Svarprosent evalueringer	Revisjon av system Avviksmeldinger Programsensor	Kvalitetsrapport Avviksrapport Styrets årsrapport

2.5 Høgskolens kvalitetspolitikk

Høgskolen i Nesna skal til enhver tid ha et operativt system for sikring av kvaliteten i alle deler av virksomheten.

Kvalitetssystemet skal bidra til at høgskolen når de målene som til enhver tid er nedfelt i høgskolens strategiske plan, andre strategidokumenter, handlings- og virksomhetsplaner.

Kvalitetssystemet skal sikre at kvalitetsreformens intensjoner om gode studier og godt læringsmiljø blir ivaretatt, slik at studentene kan lykkes og få et optimalt utbytte av sine studier.

Kvalitetssystemet skal sikre at studietida brukes effektivt og gir et høyt faglig og personlig utbytte.

Følgende prinsipper gjelder for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Nesna:

• Kvalitetssystemet skal være forankret i de målsettingene som til enhver tid gjelder for høgskolen og skal utvikles slik at det inngår som en viktig del av ledelses- og styringssystemet.
• Formålet med kvalitetssystemet er forbedring og utvikling. Det skal være en positiv og støttende kultur ved institusjonen for å avdekke og rette opp feil og mangler.
• Det skal være en bred deltakelse fra alle tilsatte og studenter. Måling og rapportering skal foregå på en måte som ivaretar dette formålet.
• Kvalitetssystemet skal være så enkelt som mulig og ikke være unødvendig byråkratisk.
• Kvalitetssystemet definerer hvilke prosesser som skal kvalitetssikres, hvilke oppgaver som skal gjennomføres og plasserer ansvaret for utførelse og oppfølging på utvalgte prosesseiere.
• Systemet skal i størst mulig grad være til støtte og hjelp til å effektivisere arbeidet og bringe inn en fornuftig struktur og et sett av regler og rutiner som er laget ut fra en felles mal.
• Rutiner for kvalitetssikring og evaluering skal være en naturlig og integrert del av utdanningsaktiviteten og i alle de andre aktivitetene som foregår ved høgskolen. Kvalitetskriterier og målemetoder er utviklet i forhold til de enkelte arbeidsprosessene og deres egenart.
• Høgskolen i Nesna sitt system for avviksbehandling skal sikre at avvik som har betydning for studiekvalitet registreres og behandles. Avviksbehandling omfatter både faglige og administrative sider ved studiegjennomføring, arbeidsmiljø for tilsatte og klager fra studenter og samarbeidspartnere.
• Høgskolen i Nesna har lagt til grunn Demings kvalitetssirkel. Kvalitetssikring av alle arbeidsområdene ved høgskolen baseres på de fire fasene i sirkelen, planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring/uvikling.
  

Kvalitetssirkel

 

2.6 Høgskolens ansvars- og oppgavefordeling

I kvalitetsarbeidet er både ledelsen og den enkelte ansattes innsats helt avgjørende.

Ledelsens ansvar
Høgskolens ledelse på alle nivå skal bidra til å oppfylle høgskolens mål.

Institusjonsledelsen (rektor og direktør) ved å:

• Utvikle høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser og sørge for at prioriteringer og rammebetingelser blir kjent i organisasjonen.
• Definere virksomhetens nedslagsfelt, kjenne brukeres og samarbeidspartneres krav og forventninger og sørge for at utviklingen av høgskolens tilbud og kvalitet skjer i tråd med samfunnets behov innenfor de rammer som gjelder.
• Se til at høgskolen driver sin virksomhet i tråd med gjeldene lover, regler og estetiske retningslinjer i samfunnet generelt, og utdannings- og forskningsfeltet generelt.
• Sørge for at høgskolen er organisert på en tjenelig måte, og har et tilpasset administrativt system og funksjonelle hjelpemidler.
  

Mellomleder og/eller prosesseiere ved å:

• Sørge for at virksomheten innenfor deres ansvarsområde er organisert på best mulig måte og at tilstrekkelig kompetanse er til stede for å løse eksisterende og nye oppgaver på en god måte
• Delta aktivt i og ta initiativ til kvalitetsforbedring ved å etablere kvalitetsmål for eget ansvarsområde og etterprøve om de blir oppfylt samt sørge for at avviksbehandling og korrigerende tiltak blir iverksatt når feil oppstår.
• Sørge for at alle har mulighet til å delta og har forstått ideen bak kvalitetsarbeidet og kvalitetsutviklingsarbeidet
• Utarbeide prosedyrer og rutiner for de aktivitetene der det er hensiktmessig
  

Den enkeltes ansvar
Den enkelte ansatt ved høgskolen skal bidra til å oppfylle høgskolens mål ved å:

• Kjenne og følge høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser, høgskolens prioritering, høgskolens nedslagsfelt generelt og eget fagområde spesielt.
• Ta ansvar for kvaliteten i eget arbeid, arbeide kontinuerlig med egen kvalitetsforbedring og bidra til et motiverende og stimulerende arbeidsmiljø
• Framstille egne produkter i samsvar med regler, krav og forventninger og ta initiativ til avviksbehandling og korrigerende tiltak innenfor kvalitetssystemets rammer når det oppstår feil.
• Fremme forslag til kvalitetsforbedringer og samarbeid med andre i planlegging og forbedring av kvaliteten

2.7 Systemgrunnlaget

Høgskolen i Nesna har valgt å legge en prosessorientert tilnærming til grunn for utvikling av kvalitetssystemet. Med prosess menes en samling av beslektede, sammenhengende arbeidsoppgaver som starter på grunn av en hendelse og gir et resultat for de som er involvert og er prosessens brukere.

Alle prosesser har visse felles kjennetegn:

• En prosess har brukere.
• En prosess består av aktiviteter som skaper resultater med en verdi for en bruker.
• Aktivitetene utføres av aktører som er tilknyttet roller.
• Ansvaret for kvalitetssikring og vedlikehold av en prosess kan tildeles en prosesseier (ledere på ulike nivå) i organisasjonen.

2.8 Mål og struktur i kvalitetssystemet

Mål
Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna skal være et verktøy for å systematisere arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, studiekvalitet og arbeidsmiljø for at studenten skal lykkes.

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna har en struktur som er bygd opp omkring vår organisasjon som er vist i modellen nedenfor.

 

Virksomhetsmodell

Høgskolen i Nesna sin virksomhet befinner seg i spennet mellom studentens forventninger og yrkeslivets eller andre utdanningsinstitusjoners krav.

Modellen viser Høgskolen i Nesna sin virksomhet:

• styring og ledelse som gjelder for hele virksomheten
• kjernevirksomhet - utdanning, forskning og utvikling, oppdrag og ekstern virksomhet
• støttefunksjoner - økonomi- og personal, studieadministrasjon, direktørens stab og bibliotek
  

Den videre beskrivelsen av kvalitetssystemet skjer i tråd med denne strukturen. Hensikten er å ha et dokumentert kvalitetssystem for alle deler av virksomheten som har betydning for utdanningskvaliteten. Dokumentasjonen er relatert til kvalitetssirkelen og viser mål og planer for aktivitetene, opplegg for gjennomføring, måling og evaluering av prosessen og hvordan resultatene gir grunnlag for forbedring og utvikling.

Selv om arbeidet i de ulike områdene er forskjellig er alle beskrevet innenfor en felles mal der det fokuseres på:

• Mål for prosessen
• Plassering av prosesseierskap eller ansvar for prosessen
• Prosesstabell med oversikt over hovedprosesser, ansvar, aktører, tid, rutiner og prosedyrer
• Hvordan målinger og evalueringer innenfor ulike enheter ivaretas og brukes i virksomheten.
  

Kvalitetssystem

Høgskolen i Nesna sitt kvalitetssystem består av:

• Kvalitetshåndbok: Kvalitetshåndboka gir oversikt over overordna mål for kvalitet, kvalitetsindikatorer og            hovedprosessene i alle enhetene i organisasjonen.
• Evalueringer: Alle evalueringer som angår studiekvalitet ved Høgskolen i Nesna.
• Avvikssystem: System for å ivareta positive og negative tilbakemeldinger om læringsarbeidet og læringsmiljøet.
• Nøkkeltall:Oversikt over relevant statistikk for kvalitetsområdene.
• Kvalitetsrapport: Årlig rapport som oppsummerer kvalitetsarbeidet ved institusjonen.
• Handlingsplaner for kvalitet:Handlingsplaner for forbedringsarbeid i alle enheter med utgangspunkt i kvalitetsrapporten.
  

Modell for kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna:

Kvalitetsmodell

2.9 Web-basert kvalitetssystem

Høgskolen i Nesna har vedtatt en kvalitetspolitikk som skal sikre bred deltakelse fra alle ansatte og studenter og et system som skal være brukervennlig og web-basert.

Det web-baserte kvalitetssystemet omfatter:

• Kvalitetshåndboken
• Alle rutiner og prosedyrer
• Alle evalueringer med spørsmål og resultat
• Årsrapporter for kvalitet i utdanning
• Handlingsplaner
• Alle styrende dokumenter
• Årshjul og prosesstabeller for alle enheter
• Nøkkeltall
• Oversikt over råd og utvalg med ansvar og mandat
• Elektronisk avviksmeldingssystem
• Egen studentinngang spesielt tilpasset studentenes behov.

2.10 Nøkkeltall/ kvalitetsindikatorer

Det er nødvendig med måleredskaper for de ulike kvalitetsområdene. Nøkkeltallene er statistiske verdier som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer eller om bestemte resultat er oppnådd. Nøkkeltall og kvalitetsindikatorer gir virksomheten et felles utgangspunkt for vurderinger og sammenligning av våre prestasjoner med andre høgskoler.

Nøkkeltall og kvalitetsindikatorer ved Høgskolen i Nesna
De offisielle tallene som opptakskontoret rapporterer til DBH utgjør nøkkeltall/indikatorer i kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna.

Mål og hensikt
Alle enheter skal analysere relevante nøkkeltall for sitt område og foreslå aktuelle tiltak for forbedring.

Prosesseier
Direktør er prosesseier og analysene foretas hos den enkelte enhet med enhetsleder som ansvarlig.

Kvalitetsområder - nøkkeltall/kvalitetsindikatorer
Nedenfor følger nøkketall/kvalitetsindikatorer for de ulike kvalitetsområdene:

Inntakskvalitet
Søkertall
Opptakstall
Nye studenter

Programkvalitet
Antall kandidater flerårige program
Antall skikkethetssaker


Kvalitet i fag/undervisning/læring
Tilsatte årsverk i stillingskategori
Avlagte doktorgrader
Utvekslingsstudenter
Mobilitet blant vitenskapelige tilsatte


Rammekvalitet
Boligdekning for studenter
Barnehagedekning
Antall utlån bøker

Resultatkvalitet
Registrerte studenter
Gjennomstrømming/frafall
Karakterfordeling
Studiepoengsproduksjon
Vitenskapelige publikasjoner


Systemkvalitet
Antall avvik
Svarprosent evalueringer

Analyse av nøkkeltall og kvalitetsindikatorer
Opptakskontoret rapporterer nøkkeltall 15.oktober og 15.februar inn til NSD. Nøkkeltallene legges umiddelbart etter rapportering tilgjengelig i vår kvalitetsweb slik at alle kan finne fram til disse på en enkel måte.

Nøkkeltallene brukes til å analysere kvalitet i utdanning og tjenester og gir viktige innspill til strategi, budsjett, virksomhetsplaner og handlingsplaner.

Rapportering
Oppsummering av alle analyser av nøkkeltall legges inn i årlig kvalitetsrapport og er med på å danne grunnlag for handlingsplaner på prioriterte områder.

2.11 Evaluering

Mål og planer
Strategisk plan for 2002-2006 sier følgende om strategiske satsinger innenfor utdanning og læringsmiljø:

• Høgskolen skal gjennom høg kvalitet på studier og læringsmiljø utdanne dyktige yrkesutøvere som deltar i aktiv utvikling av yrke og samfunn.

For å oppnå dette skal Høgskolen i Nesna sikre god studiekvalitet gjennom systematisk evaluering og kvalitetsoppfølging ved alle studier.


Mål for evaluering
Høgskolen i Nesna skal kontinuerlig måle, evaluere og dokumentere sin virksomhet for effektivt å kunne forbedre og utvikle seg slik at krav til standarder, relevans og effektivitet oppfylles.

Høgskolen i Nesna gjennomfører følgende evalueringer i løpet av studieåret:

1. Rekrutteringsundersøkelse

2. Oppstartsundersøkelse

3. Evaluering Internasjonal utveksling

4. Løpende evaluering

5. Praksisevaluering

6. Sluttevaluering

7. Erfaringsseminar

8. Ekstern evaluering av studie- og fagplaner


Prosesseierskap
Evaluering foregår på flere nivå og mange er ansvarlige for at evalueringsprosessene fungerer slik at dette bidrar til sikring av studiekvalitet i utdanningene.

Studentene har ansvar for å delta i evalueringer som gjennomføres i studiet og delta i de formelle organ som er opprettet for å ivareta studentmedvirkning i utdanningene (fagutvalg og samarbeidsteam).

Fagansvarlig har ansvar for å oppsummere løpende evalueringer av fag/emner og rapportere dette videre til seksjonsleder.

Seksjonsleder har ansvar for å oppsummere faglærernes oppsummering av løpende evalueringer og sluttevalueringer, samt rapportere dette videre til dekan.

Utdanningsleder og studiekoordinator/fagansvarlig har ansvar for å oppsummere sluttevaluering av fag/studier, og rapportere dette videre til dekan.

Dekan har ansvar for å vedlikeholde og kvalitetssikre rutiner for evaluering og å innlemme evalueringer av fag og studier i årsrapport for kvalitet som legges fram for høgskolestyret.

Læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og overvåke dette. Læringsmiljøutvalget skal motta rapporter om resultat av oppstartsundersøkelse, løpende evaluering, internasjonal utveksling og sluttevaluering for å iverksette nødvendige tiltak.

Studiekvalitetsutvalg
Under prosjektperioden har prosjektgruppen Aksjon NOKUT fungert som høgskolens kvalitetsutvalg. Arbeidet med kvalitet etter avslutning av prosjektet vil tilfalle et kvalitetsutvalg og en kvalitetskoordinator.

Arbeidsområde:	2.11 Evaluering			Revisjon: 0
				Dato: 4. oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Alle evalueringer som omfattes av kvalitetssikringssystemet.
Relaterte dokumenter:	Strategisk plan, Rammeplaner, Fagplaner, Studieplaner, Retningslinjer for skikkethetsvurdering, Studiehåndboka
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Rekrutteringsundersøkelse	Studiesjef	Markeds- og infokonsulent, Utdanningsledere, Fagansvarlige	August, september	Rutine for rekrutteringsundersøkelse
2. Oppstartsundersøkelse	Studiesjef Dekan	Kvalitetskoordinator, Studentråd, Læringsmiljøutvalg	3 uker etter studiestart	Rutine for oppstartsundersøkelse
3. Evaluering Internasjonal utveksling	Dekan	Internasjonal koordinator, Læringsmiljøutvalg	Ved avslutning av utvekslingsopphold ved høgskolen	Rutine for evaluering av internasjonal utveksling
4. Løpende evaluering av fag, administrasjon, organisering, ledelse og læringsmiljø	Dekan	Studenter, faglærere og seksjonsleder. Faglig ansvarlig og utdanningsleder/koordinator Læringsmiljøutvalg	Underveis i studiet	Rutine for løpende evaluering
5. Praksis -evaluering	Dekan	Praksisadministrasjonen Utdanningsleder Faglærere Øvingslærere/veiledere	Ved slutten av praksisperiodene	Rutiner for praksisevaluering: Sykepleierutdanning Førskolelærerutdanning Allmenlærerutdanning Faglærerutd. og Etter/videreutdanning
6. Sluttevaluering	Dekan	Studenter Fagansvarlig Utdanningsleder/ Studiekoordinator, Studieadm. IT-drift Læringsmiljøutvalg	Siste samling, og senest innen 1. juni hvert år og ved studiets avslutning	Rutiner for sluttevaluering
7. Erfaringsseminar	Dekan	Utdanningsledere Faglærere Sisteårsstudenter i lærerutdanningene, Nyutdannede lærere i skole og barnehage	Gjennomført evaluering innen to uker etter avholdt seminar (som avholdes innen 31.mars)	Rutiner for erfaringsseminar
8. Ekstern evaluering av studie- og fagplaner	Rektor Dekan	Fagansvarlig og utdannings -leder/ studiekoordinator, ekstern høgskole	Alle yrkesutdanninger, bachelorgrader ved oppstart og ved store forandringer	Rutiner for ekstern evaluering av studie- og fagplaner

Måling og rapportering
I vedlegg nr. 34 ligger en matrise som viser kvalitetssløyfa for alle våre evalueringer. Prosesseiere og akkumulering av resultater for rapportering er beskrevet foran oversikten over hovedprosesser for evaluering.

I den årlige kvalitetsrapporten oppsummeres og vurderes alle evalueringene ved Høgskolen i Nesna og disse danner grunnlag for nye handlingsplaner.

Evaluering av evalueringsprosessen
Kvalitetsutvalget evaluerer hvert år evalueringsprosessen ut fra følgende spørsmål:

• Ivaretar høgskolens evalueringer og kvalitetsmål NOKUT sine kvalitetskriterier?
• Er evalueringene organisert på en hensiktsmessig måte som sikrer høy svarprosent med optimal aggregering av data?
• Er spørsmålene stilt på en slik måte at de belyser problemstillingen?
• Distribueres resultatene til berørte parter og følges evalueringene opp?
  

Resultatet oppsummeres til årlig kvalitetsrapport for Høgskolestyret og danner grunnlag for forbedring og utvikling av evalueringsarbeidet.

2.12 Avvikssystem

Høgskolens system for avviksbehandling er forankret i høgskolens kvalitetspolitikk hvor følgende fremgår:

• "Høgskolen i Nesna sitt system for avviksbehandling skal sikre at avvik som har betydning for studiekvalitet registreres og behandles. Avviksbehandling omfatter både faglige og administrative sider ved studiegjennomføring, arbeidsmiljø for tilsatte og klager fra studenter og samarbeidspartnere."

Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet.

Definisjon av avvik
Med avvik mener Høgskolen i Nesna mangel på oppfyllelse av krav.

Mål og hensikt
Formålet med avvikssystemet er å sikre at uønskede hendelser eller forhold blir forsvarlig registrert og behandlet slik at avvik blir avdekket og forebyggende tiltak iverksatt.

Samtidig skal prosedyren sikre:

• at enhver ansatt og student har en likeverdig mulighet til å melde uønskede hendelser eller forhold,
• registrering av disse
• forsvarlig avviksbehandling
  

Arbeidsområde:	2.12 Avvikssystem			Revisjon: 0
				Dato: 4. oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	All behandling av klagesaker/avvik for ansatte og studenter
Relaterte dokumenter:	NOKUTs kriterier for evaluering av universiteter og høgskoler. Forskrift om internkontroll av HMS Kgl. Res av 22 mars 1991 Arbeidsmiljøloven Lov om universiteter og høgskoler Høgskolens HMS-håndbok Personalhåndbok
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Melde avvik	Student Ansatt	Postmottak Saksbehandler	Løpende	Prosedyre for melding av avvik
2. Behandle midlertidige og varige avvik	Saksbehandler	Postmottak Saksbehandler	Innen 3 uker	Rutine for behandling av midlertidig og varig avvik
3. Tilbakemelding til melder	Saksbehandler	Melder	Innen 3 uker	Rutine for midlertidig tiltak og varig tiltak
4. Rapportering av avvik	Postmottak	Læringsmiljøutvalget	Høsten	Prosedyre for rapportering av avvik
5. Vedlikehold og utvikling av    vikssystemet	IT-drift	Kvalitetskoordinator	Løpende	Prosedyre for vedlikehold og utvikling av avvikssystemet

Melde avvik
Studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna, samt eksterne samarbeidspartnere, skal kunne bruke det elektroniske skjema for å melde avviks- og forbedringsforslag. Det er en del av kvalitetssikringssystemet ved høgskolen.

Avviksmelding skal primært brukes ved feil eller brudd på våre skriftlige rutiner, men man kan også komme med forslag til forbedringer som ikke direkte gjelder avvik fra skriftlige prosedyrer.

Avvik og forbedringsforslag som meldes inn går til saksbehandler og postmottak og behandles av saksbehandler. Hvis avviket/forbedringsforslaget er meldt til feil saksbehandler eller angitte saksbehandler ikke er til stede vil postmottak sørge for at det blir oversendt til rett saksbehandler. Ved tvil eller tvist avgjør direktøren hvem som er rett saksbehandler.

Meldingen av avvik og forbedringsforslag skal ikke erstatte vanlig saksbehandling som søknad om særordninger ved eksamen, klage på karakter, søknad om permisjon osv.

Behandling og oppfølging av avviksmeldinger
Enhver som mottar en avviksmelding plikter å behandle denne i forhold til de rutiner som gjelder ved høgskolen.
Vi skiller mellom midlertidige og varig tiltak i forbindelse med behandling av avvik. Med midlertidig tiltak menes saker hvor det er behov for mer enn tre ukers på å bli løst. Disse skal gjennomgås på mandagsmøtene (møte for ledere og studenter). Slike avvik skal også refereres i påfølgende møter til de er ferdig behandlet.

Avvik blir behandlet som varig tiltak når:

• saken er løst innen tre uker og melder synes tiltaket er tilfredsstillende
• midlertidig tiltak har fått en løsning som er tilfredsstillende for melder
  

Studenter
Hver måned kjøres det ut avviksrapport som legges fram på mandagsmøtene mellom studentene og ledelsen som tar dette til orientering eller til behandling.

Ansatte
Hver måned kjøres det ut en avviksrapport som legges frem på administrativt og faglig ledermøte som tar dette til orientering eller til behandling.

Tilbakemelding
Alle som melder om avvik skal motta bekreftelse på at avviket er mottatt og lest senest tre dager etter at den er meldt. Hvis saksbehandlingen tar mer en tre uker, vil melder få tilbakemelding om midlertidig tiltak. Hvis saken løses innen tre uker vil melder få tilbakemelding om varig tiltak. Anses saken som tilfredsstillende for melder vil saken bli lukket.

Saksgang




Rapportering
I forbindelse med årlig kvalitetsrapport oppsummeres en statistikk over avvik for de ulike enhetene. Denne statistikken drøftes og vurderes og danner grunnlag for handlingsplaner på prioriterte områder.

Vedlikehold og utvikling av avvikssystemet
Studiekvalitetsutvalget skal ut fra erfaring gjøre en årlig vurdering om utvikling og forbedring av avvikssystemet.

2.13 Kvalitetsrapport

Mål og hensikt
Kvalitetsrapporten skal oppsummere og vurdere kvalitetstilstanden for utdanning i henhold til ansvar, roller og myndighet i virksomheten, beskrevne prosesser og den dokumentasjon som evalueringer, nøkkeltall og avvik avdekker.

Kvalitetsrapporten skal også inneholde forslag til forbedringer på aktuelle områder. Alle som har ansvar for å oppsummere og vurdere kvaliteten skal også foreslå tiltak for forbedringer.

Kvalitetsrapporten skal:

• Legge grunnlaget for å forbedre kvaliteten i utdanningene gjennom dokumentasjon
• Gi økt kunnskap om institusjonen
• Framskaffe et kvalifisert grunnlag for å iverksette tiltak og utviklingsarbeid
• Bidra til at høgskolen når sine mål
• Være et sjekkpunkt for at vi tilfredsstiller kravene for akkreditering for enkeltfag, studier og system slik at vi kan fortsette å gi eksisterende studietilbud, utvikle nye fag og studier, samt fortsette som selvstendig høgskole.
  

Kvalitetsrapporten skal være tilgjengelig for alle tilsatte, studenter og andre.

Kvalitetsrapporten skal legges ut på web etter at høgskolestyret har behandlet og godkjent rapporten innen utgangen av oktober måned.

Rapporten skal ta hensyn til taushetsplikt og personvern og anonymisere der det er nødvendig. Enkeltpersoner skal normalt ikke omtales i rapporten.

Prosesseier
Direktøren har det overordnede ansvaret for å legge kvalitetsrapporten fram for høgskolestyret.

Arbeidsområde:	2.13 Utarbeide årlig kvalitetsrapport			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Sammenfatning av evalueringer, vurderinger av evalueringer, nøkkeltall og andre målinger, samt utarbeiding og behandling av kvalitetsrapporten og handlingsplan for utdanningskvalitet.
Relaterte dokumenter:	NOKUTs kriterier for evaluering av universiteter og høgskoler. Forskrift om internkontroll av HMS Kgl. Res av 22 mars 1991 Arbeidsmiljøloven Lov om universiteter og høgskoler Høgskolens HMS-håndbok Personalhåndbok
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Sammenstilling av resultatet fra evalueringer og målinger	Kvalitetskoordinator	It-drift	Høst og vår
2. Oppsummering og vurdering av evalueringer, målinger og nøkkeltall	Ansvarlig faglærer	Fagtilsatte Studenter	Høst og vår
3.  Oppsummeringer og vurderinger fra seksjoner, utdanningsledere og administrative enheter	Seksjonsledere Utdanningsledere Adm ledere	Faglærere studenter	Høst og vår
4. Dekans vurdering av seksjonenes og utdanningslederes oppsummeringer og vurderinger av evalueringer og nøkkeltall	Dekan	Utdanningsstyre	Vår
5. Saksforberedelse av kvalitetsrapport for høgskolestyret	Direktør Rektor	Dekan Studiesjef Adm ledere	Høst
6. Behandling i høgskolestyret	Rektor	Direktør	Høst
7. Utarbeiding av handlingsplan for kvalitet	Studiekvalitetsutvalget Prorektor	Dekan Utdanningsledere Seksjoner Administrasjon	Høst

   
Målinger og rapportering

Kvalitetskoordinator setter svarene fra studentenes sluttevaluering inn i tabells form. Denne distribuerer tabellene for de ulike fag og studier til aktuell faglærer/e, utdanningsleder og dekan. Tabellene arkiveres.
Faglærer oppsummerer og vurderer studentenes evalueringer av fag og leveres disse til seksjonsleder, dekan og arkiv.
Utdanningsleder oppsummerer og vurderer studentenes evalueringer av program og leverer disse til dekan og arkiv. Forbedringstiltak foreslås.
Seksjonsleder sammenstiller faglærernes oppsummeringer og vurderinger av studentenes evalueringer og leverer disse til dekan og til arkiv. Seksjonen foreslår forbedringstiltak.
Dekan går igjennom utdanningslederes og seksjonslederes vurderinger. Denne utarbeider egne kommentarer. Denne sender utdanningslederes og seksjonslederes vurderinger og egne kommentarer til direktør. Dekan kan også kommentere andres forslag til tiltak og forslå egne forbedringstiltak.
Direktøren saksbehandler og legger fram kvalitetsrapporten for høgskolestyret.
Høgskolestyret behandler og godkjenner kvalitetsrapport og handlingsplan innen utgangen av oktober, og setter av midler i budsjettet.

2.14 Handlingsplaner

Mål og hensikt
Handlingsplanene skal fastsette tiltak for forbedring som har betydning for utdanningskvaliteten.

Prosesseier
Direktøren har ansvar overordnet ansvar for iversetting av tiltak som er vedtatt av styret.

Den enkelte faglærer og enhet har ansvar for å gjennomføre tiltak som er vedtatt på deres område og ta disse inn i de årlige virksomhetsplanene.

Innhold
Handlingsplanene for kvalitet i utdanningene skal omfatte tiltak, økonomi, tidsramme og ansvarlig for gjennomføring. Det rapporteres i henhold til de seks kvalitetsområdene våre.

2.15 Drift og revisjon av kvalitetssystemet

Mål
Sørge for nødvendig drift og utvikling av kvalitetssystemet når det gjelder mål, struktur, innhold og tekniske løsninger i forhold til nye rammebetingelser.

Prosesseier
Direktøren har det øverste ansvaret for at kvalitetssystemet tilfredsstiller interne og eksterne krav og at det settes av midler til nødvendig oppbygging, oppgradering, vedlikehold og drift av systemet.

Studiesjefen har det operative ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av kvalitetssystemet. Studiesjefen har ansvar for opplæring av ansatte og studenter.

Dekan har ansvar for at kvalitetssystem til enhver tid er operativt i avdelingen, utarbeide og vedlikeholde utdanningsprosessene, ta initiativ til forbedringsarbeid og involvere studenter og tilsatte i dette arbeidet. Dekan har ansvaret for å informere medarbeidere og studenter om betydningen av og hensikten med systemet og sette av tid og ressurser til kvalitetsarbeid i tråd med vedtatte handlingsplaner.

De ansatte har ansvaret for å gjøre seg kjent med systemet, kunne bruke det og delta i kvalitetsarbeid, foreslå forbedringstiltak og melde tilbake hvordan systemet fungerer. De ansatte skal også informere studentene om systemet og motivere disse til å bruke systemet og engasjere seg i kvalitetsarbeidet.

Studentene skal kjenne systemet, kunne bruke det og delta i kvalitetsarbeidet i sitt fag/utdanning. Studentene har også ansvar for å delta i styringssystemet, i studentdemokratiet, i evalueringer og gi tilbakemeldinger på hvordan systemet fungerer.

Arbeidsområde:	3.1.2 Drift av kvalitetssystemet			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Alt arbeid med drift og vedlikehold av kvalitetssystemet samt opplæring.
Relaterte dokumenter:
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Oppdatering	Studiesjef	Kvalitetskoordinator It-drift	Kontinuerlig	Prosedyrer for oppdatering av kvalitetssystem
2. Innkjøp	Studiesjef	Kvalitetskoordinator It-drift	Ved behov	Rutiner for innkjøp av programmer til kvalitetssystem
3. Opplæring	Studiesjef	Kvalitetskoordinator It-drift	Ved studiestart Ved behov	Rutiner for opplæring av studenter Rutiner for opplæring av ansatte

               
              

Arbeidsområde:	3.1.2 Revisjon av kvalitetssystemet			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Alt arbeid med vurdering og utvikling av kvalitetssystemet.
Relaterte dokumenter:
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Kvalitetshåndbok	Direktør	Kvalitetsansvarlig, alle ansatte	Nov-des etter årlig kval.rapport	Mal for kvalitetshåndbok Rutine for revisjon av kvalitetshåndbok
2. Kvalitetsweb	Direktør	Kvalitetsansvarlig, IT-drift	Kontinuerlig	Kriterier og struktur - kvalitetsweb Rutine for revisjon av kvalitetsweb
3. Evalueringer	Direktør	Studenter, utdanningsledere, fagansvarlige, kvalitetsansvarlig, informasjonskonsulent	Nov-des etter årlig kval.rapport	Prosedyrer og rutiner for evalueringer Rutine for revisjon av evalueringer
4. Avvik	Direktør	Studenter, ansatte	Nov-des etter årlig kval.rapport	Prosedyrer og rutiner for avviksbehandling Rutine for revisjon av avvik
5. Kvalitetsrapport	Direktør	Dekan, studiesjef, utdanningsledere, fagansvarlige, studieadministrasjonen	Nov-des etter årlig kval.rapport	Mal for kvalitetsrapport Rutine for revisjon av kvalitetsrapport
6. Handlingsplaner	Direktør	Dekan, Utdanningsledere, Fagseksjonsledere, Studiesjef, Biblioteksjef	Nov-des etter årlig kval.rapport	Mal for handlingsplaner Rutine for revisjon av handlingsplaner

3.1 Styring og ledelse

Organisering og ansvarsfordeling
Arbeidsområdet styring og ledelse angår alle aktiviteter på høgskolen. Styret godkjenner studieprogrammet og budsjettet for virksomheten hvert år og tildeler økonomiske og personellmessige ressurser til høgskolens forskjellige enheter og aktiviteter. Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for utdanningskvaliteten, kvalitetsarbeidet og at høgskolen har et godkjent kvalitetssystem. Styret har ansvaret for at den dokumentasjon som kvalitetssystemet frambringer benyttes i styringen av institusjonen og i det strategiske arbeidet.

Styring og ledelse skjer gjennom den organiseringen som er vedtatt av styret og som til en hver tid gjelder. Høgskolen er organisert etter ny struktur fra 1. august 2003. Høgskolens organisasjonsplan er vedtatt av styret 24.3.2003 og 20.5.2003. Delegasjonsreglement (reglement for delegering av myndighet fra styret) er vedtatt av styret 10.desember 2003.

Organisasjonsstrukturen er vist i organisasjonskartet i vedlegg nr. 33. Organisasjonskartet beskriver den faglige og administrative organisering av høgskolen.

Kollegiale råd og utvalg er vedtatt av styret og ut i fra krav om slike organ i lov og regelverk fra sentrale myndigheter.

Styring og ledelse blir ivaretatt av høgskolens styre og øverste ledelse (institusjonsledelsen). Styrets overordna styringsverktøy er planer og budsjettmidler som gir rammene for styrets arbeid.

Styrets ansvar er behandlet i Lov om universiteter og høgskoler, kapittel 9:
§ 9.1 Styret som faglig kontrollorgan:
"Styret er det øverste organ ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives i overensstemmelse med de lover og forskrifter som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet."
§ 9.2.1 Styret som strategisk organ:
"Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- forsknings og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen."
§ 9.2.2 Styret som økonomisk forvaltningsorgan:
"Styret har ansvar for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i samsvar med bestemmelser om dette gitt av departementet, og etter forutsetninger for tildelt bevilgninger eller andre bindende vedtak."
§ 9.5 Styret som rapporteringsorgan til KD:
"Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer for departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge fram forslag til budsjett kommende år."

Rektor er styrets leder, og har på vegne av styret, et overordnet ansvar for og ledelse av, og tilsyn med institusjonens virksomhet. Rektor er ansvarlig for kvalitetspolitikken og at kvalitetsarbeidet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Rektor er ansvarlig for at det utarbeides planer for høgskolens virksomhet, at de følges opp og at nødvendige ressurser er til stede for å gjennomføre planene.

Direktøren har det operative ansvaret for drift av institusjonen. Han er leder for den samlede administrative virksomheten innenfor de rammer som høgskolestyret trekker opp. Direktøren er sekretær for styret og har ansvar for saksforberedelser og iverksetting av vedtak som er fattet av styret og andre styringsorgan. Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltning og forutsetninger for tildeling i bevilgninger. Direktøren er ansvarlig for å utarbeide en årlig kvalitetsrapport til høgskolestyret og for å iverksette tiltak. Leder for læringsmiljøutvalget alternerer mellom institusjon og student representant.

Mål og planer
Høgskolens overordnede mål er nedfelt i strategisk plan 2002-2006. Her står det at Høgskolen i Nesna skal:

• Være en høgskole der studenter og tilsatte oppnår faglig og personlig utvikling som grunnlag for ansvarsfull yrkesutøvelse og livslang læring gjennom bred kunnskapsutvikling og kompetanse, gi studietilbud av høy kvalitet, fremme og formidle ny kunnskap for å stimulere nysgjerrighet, interesse og kreativitet
• Være et prioritert valg for både studenter, arbeidstakere og oppdragsgivere på Helgeland
• Ha aktiviteter av nasjonal og internasjonal interesse.
  

Høgskolen i Nesna har følgende plandokumenter:

• Strategisk plan 2002-2006
• Handlingsplan for internasjonalisering 2002-2006
• Personalpolitisk plan 2006-2008
• Strategisk plan for IKT 2006
• Styrets årsberetning og budsjett
• Høgskolens virksomhetsplaner og handlingsplaner
• Høgskolens serviceerklæringer
• Styrets årsberetning
  

Høgskolens strategiske plan klargjør de langsiktige målene. Årlige virksomhetsplaner og handlingsplaner har konkrete operasjonelle mål. Resultatmål er formulert i henhold til departementets delmål for virksomheten.
Strategiplanen gjelder for 4 år og rulleres hvert år, Kvalitetshåndboken revideres en gang per år og det lages virksomhetsplaner og handlingsplaner for hver enhet som rulleres årlig. Dette gir retning for og kvalitetssikrer studier og læringsmiljø.

Prosesseierskap
Rektor og direktør har ansvaret for rullering av strategisk plan, utarbeiding av budsjett og handlingsplaner for kommende budsjettperiode.

Arbeidsområde:	3.1 Styring og ledelse			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Arbeidsområdet beskriver hovedprosessen for styring og ledelse av virksomheten. Prosessen beskriver i hovedsak styrets arbeid, rektors og direktørs ansvar og andre ledere og sentrale råd og utvalg sin rolle som aktører. Den vesentlige delen av arbeidet er det strategiske, med utarbeidelse av studieprogram, budsjett og strategisk plan, men også andre sentrale planer, organisering, revisjon av kvalitetssystem og rapportering.
Relaterte dokumenter:	Lov om universiteter og høgskoler Statsbudsjett - tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna Hovedinstruks fra departementet om økonomiforvaltning ved statlige universiteter og høgskoler Delegasjonsreglement for Høgskolen i Nesna Reglement for valg til styringsorgan ved Høgskolen i Nesna Strategisk plan 2002-2006 for HiNe
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Utarbeide årlig kvalitetsrapport	Direktør Rektor Studiekvalitetsutvalg	Læringsmiljøutvalg, Dekan, Utdanningsledere, seksjoner, adm.enheter	Høst (frist 1. nov)	Mal for kvalitetsrapport
2. Revisjon av kvalitetssystemet	Direktør, Rektor	Studiesjef	Høst	Rutine for revisjon av kvalitetssystem
3. Utarbeidelse og rullering av strategisk plan	Rektor, Direktør	Direktørens stab	Vår - høst	Rutine for utarbeiding og revisjon av strategisk plan
4. Godkjenne studieprogram	Rektor, Direktør Høgskolestyret	Studiesjef, dekan, vit. tilsatte	Høst (frist 15. november)	Retningslinjer for revidering av studieprogram og etablering av nye studietilbud.
5. Allokering av forskningsressurser	Rektor	FOU-utvalg	Tidlig vår (Hovedtildeling innen utgangen av mars) og tidlig høst
6. Utarbeidelse av budsjett	Direktør Rektor	Øk./pers. dekan rektor adm. enheter	Høst (frist 31. desember)	Økonomihåndboka
7. Økonomiforvaltning og rapport	Direktør	Økonomi- personal dekan	Vår (frist 15.februar) Kontinuerlig	Økonomihåndboka Hovedregler økonomiforvaltning HiNe
8. Styrets årsberetning	Rektor, Direktør	Økonomi- og personal, adm. enheter	Vår (frist 1. juli)	Rutine for styrets årsberetning
9. Oppnevning, reglement og oppfølging av styrer og råd/ styringsstruktur	Direktør Rektor Høgskolestyre	Dekan, fagansatte, adm. ansatte	Kontinuerlig - se prosedyrer for hver enkelt	Prosedyrer og rutiner for styrer, råd og utvalg

Prosesser og aktiviteter som er knyttet til styring og koordinering er i stor grad tidsstyrte. Disse aktivitetene er beskrevet i årshjulet som gir en oversikt over når i årshjulet de ulike aktivitetene finner sted.

Årshjulet beskriver styrings og virksomhetssløyfa for høgskolen. Hver høst rapporterer det om kvalitet til høgskolestyret som bruker rapporten i sin evaluering av virksomheten og som grunnlag for nye planer og prioriteringer.





Årshjul for styring og ledelse

3.2 Utdanning

Studiene som høgskolen tilbyr er beskrevet i et studieprogram som høgskolestyret gir sin tilslutning til. Høgskolen i Nesna tilbyr følgende studier:

3- og 4-årig yrkesutdanninger
Bachelorgradsutdanning
Halvårsstudier, årsstudier og videreutdanninger
Mastergradsstudium i profesjonsretta Naturfag                                                                                 Mastergradsstudium i Musikkvitenskap (fra august 2007, med forbehold om departementets godkjenning)

Uansett hvilket nivå undervisningen forgår på, vil studieprogrammene bestå av et sett med fag/emner som skal planlegges, gjennomføres og evalueres etter en felles mal.

Mastergradsstudier tilbys på grunnlag av søknader som er godkjent av NOKUT og departement og som godkjenner faglig innhold og kvalitetskrav i studiene.

Det administrative arbeid med utvikling og vedlikehold av høgskolens studieprogram gjøres hvert år av studiesjefen i samråd med dekan og seksjoner.

Mål og planer
Studie- og undervisningsprosesser sammen med evaluering og kontinuerlig forbedring av studiekvaliteten er en sentral del av all aktivitet ved høgskolen. Strategisk plan for Høgskolen i Nesna har formulert følgende overordnede mål for virksomheten i strategisk plan for 2002-2006:

• Høgskolen skal gjennom høy kvalitet på studier og læringsmiljø utdanne dyktige yrkesutøvere som deltar i aktiv utvikling av yrke og samfunn.

Høgskolen i Nesna skal tilby profesjons- og fagutdanning av høy kvalitet. Studentenes læring står i sentrum for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen. Dette legger føringer på organiseringen og utviklingen av undervisningsopplegg, evalueringsformer og studietilbud. Attraktive læringsmiljøer er grunnlaget for å rekruttere og beholde gode studenter og øke gjennomstrømmingen.

Undervisningen skal være forskningsbasert, og bygge på den fremste kunnskap innen de enkelte fagområdene. Læringsmiljøet ved høgskolen skal være av høy kvalitet og det skal benyttes læringsformer som er tilpasset studienes faglige innhold og yrkeslivets behov og krav. Prosessen med integrering av IKT i undervisning og som arbeidsverktøy skal videreføres og prioriteres. Undervisningen skal ta utgangspunkt i det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Studenter og ansatte skal i fellesskap arbeide for å gjennomføre de endringene kvalitetsreformen for høyere utdanning peker på.

Personalet ved høgskolen skal ha høy faglig kompetanse og endringskompetanse. I planperioden skal det arbeides spesielt med kompetanseheving på områder som høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning, nye evalueringsformer og tilrettelegging av læringsmiljøet i vid forstand.


Mål for studiekvalitet
Høgskolen i Nesna har god kvalitet i studier når:

• Utdanningene tilfredsstiller faglig mål
• Undervisnings- og læringsmiljøet stimulerer til faglig og personlig vekst
• Utdanningene er samfunnsmessige relevante
  

Verdier
I plan for organisering av FOU-virksomheten ved Høgskolen i Nesna har høgskolestyret 31.10.2001 formulert mål og verdier for utdanningsvirksomheten.

Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater som:

• Holder et høgt faglig og/eller kunstnerisk nivå
• Har et positivt menneskesyn, viser respekt for menneskerettigheter og solidaritet
• Bidrar til å utvikle yrke, profesjon og gjerning, er nyskapende, som kan samarbeide og lede og som vil og evner å bruke sine kunnskaper og ferdigheter
• Har en positiv og sterk tilknytning til høgskolen og som vil være med å bidra til å bygge opp institusjonen
• Ser verdien i små samfunn og lokalsamfunn og evner å bruke sine kunnskaper og ferdigheter i små samfunn og lokalsamfunn til beste for disse samfunnene
  

Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region.

Andre forhold som er av betydning for utdanning:

• Inntakskvalitet på studentene som for en stor del er bestemt av nasjonale inntaksregler og vår egen rekrutteringsprosess
• Den pedagogiske, faglige og forskningsmessige kompetanse som faglærerne besitter
• Velfungerende og sikre informasjonskanaler mellom høgskolens ansatte og studenter
• Læringsmiljøet er en sum av mange faktorer og er nærmere definert i "Lov om universitet og høyskoler" § 4.3-2. I tillegg kommer studentenes egenaktivitet i læreprosessene og i ulike tillitsverv og Studentsamskipnadens forskjellige velferdstilbud.
  

Prosesseierskap
Ansvarlig faglærer har ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen i sine fag/emner.
Utdanningsleder sammen med samarbeidsteamet har ansvaret for å planlegge, kvalitetssikre og videreutvikle de enkelte studieprogrammene.
Dekanen og utdanningsstyret har ansvaret for å kvalitetssikre og godkjenne alle studier ved høgskolen.

Sentrale prosesser
Arbeidsområdet for utdanning omfatter følgende hovedaktiviteter:
2.1 Samlingsplan
2.2 Årsplan- og semesterplanlegging
2.3 Gjennomføring av planlagt undervisning
2.4 Klasserom på nett
2.5 Vurdering av studentenes kunnskap (eksamen og sensur)
2.6 Praksis og hospitering i bedrift

Arbeidsområde:	3.2 Utdanning			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	All planlegging og gjennomføring av undervisning, veiledning og praksis, vurdering av studentenes kunnskap og utvikling av nye studier
Relaterte dokumenter:	Strategisk plan for 2002-2006 Handlingsplan for internasjonalisering 2002-2006 Rammeplaner, Fagplaner, Studieplaner Studiehåndbok for HiNe Forskrift om til bachelorgrad ved HiNe Forskrift om vurdering og eksamen Forskrift om opptak til mastergrad Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Retningslinjer for evaluering av eksamen og bruk av ekstern sensor Retningslinjer for obligatorisk arbeid/undervisning Retningslinjer for skriftlige arbeider Normavtale for HiNe
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Samlingsplan	Studiesjef Dekan	Studieadministrasjon Alle fagansatte	Start 1. februar Frist 1. april	Rutine for utarbeiding av samlingsplan Rutine eksamensplan
2. Årsplan- og semesterplanlegging	Dekan	Utdanningsleder Fagansvarlig Faglærere Fagutvalg Internasjonal koordinator Samarbeidsteam	Til studiestart
3. Gjennomføring av planlagt undervisning	Dekan Utdanningsstyret	Utdanningsleder Fagansvarlig Faglærere Studenter Bibliotek Eksamenskontor	I undervisnings-periode	Samlingsplan Studie- og fagplan Pensumlitteratur Klasserom på nett Eksamensplan
4. Klasserom på nett (Moodle)	Dekan Hovedbibliotekar Studiesjef	Utdanningsleder Fagansvarlig Faglærere Studenter IT-drift IKT koordinator Bibliotek Studieadministrasjon		Klasserom på nett (Moodle)
5. Vurdering av studentenes kunnskap (eksamen og sensur)	Dekan	Faglærer Ekstern sensor Studiesjef Eksamenskontor Fagansvarlig	Innen 4 uker etter eksamen	Forskrift eksamen Rutiner for oppmelding til eksamen Rutiner for avmelding til eksamen Instruks for eksamenskandidater Beskrivelse av karaktertrinnene Retningslinjer for klage på karakterfastsetting Retningslinjer klagenemnd Retningslinjer for evaluering av eksamen og bruk av ekstern sensor Retningslinjer eksamensansvarlig Særordninger til eksamen Hjelpemidler til eksamen Retningslinjer for skriftlig arbeid
6. Praksis og hospitering i bedrift	Dekan	Utdanningsledere Fagansvarlig lærer Praksisadministrasjon Faglærer Øvingslærer Bedrift Studenter	Hele året	Praksisplaner Reglement for skikkethetsvurdering Retningslinjer for vurdering av praksis

         

Måling og rapportering
Alle fag og studier omfattes av løpende evaluering og sluttevaluering. Ansvarlig faglærer summerer opp evalueringene for sine fag og leverer dem sammen med forslag til forbedringer til seksjonsleder. Seksjonsledere sammenstiller oppsummeringene og forbedringsforslagene og leverer disse til dekan. Utdanningsledere oppsummerer evalueringene for de utdanningene vedkommende har ansvar for og leverer disse til dekan. Dekan lager en samlet rapport for alle fag og studieprogram. Prosesseierskap og evalueringssløyfa er nærmere beskrevet i kapittel 2.10 Evaluering.

3.3 Forskning og utviklingsarbeid

Høy forskningsaktivitet blant de vitenskaplige ansatte er en forutsetning for å kunne gi forskningsbasert undervisning. Forskningsaktivitet og forskningskvalitet er likeså en forutsetning for å kunne innfri målet om at Høgskolen i Nesna skal kunne fylle sin funksjon som en statlig, nasjonal høgskole og være en aktiv bidragsyter til nærings- og samfunnsutviklingen i regionen.

Mål og planer
Høgskolen har i Strategisk plan for 2002-2006 fastsatt følgende mål for forskningsaktiviteten:

Høgskolen i Nesna skal legge aktivt til rett for å engasjere tilsatte og studenter i forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolens FOU-satsing skal reflektere høgskolens mangesidige oppgaver. Like fullt skal ressursene prioriteres slik at dette styrker institusjonens hovedprofil og valgte satsingsområder.

• Høgskolen i Nesna skal drive forskning og utviklingsarbeid som plasserer institusjonen blant de ledende, nasjonalt og internasjonalt, innen de vedtatte satsingsområdene i høgskolens fagprofil.
• Høgskolen i Nesna skal være motoren i kompetanseutvikling på Helgeland, og være den fremste inngangsportal for kommuner og næringsliv til offentlige FOU-miljø.
  

Høgskolen i Nesna skal tolke og formidle ny kunnskap og forskning til studenter, kommuner og næringsliv, og til den øvrige befolkningen på Helgeland. Høgskolen vil samarbeide tett med næringsliv og offentlig forvaltning for å fremme regional kompetanseutvikling.

Høgskolen i Nesna har vedtatt følgende kriterier ved bruk og tildeling av ressurser til forskning:

• Tildelingen skal honorere gode faglige prosjekter
• Tildelingen skal honorere publisering
• Tildelingen skal honorere ekstern finansiering
• Tildelingen skal honorere nødvendig intern kompetansebygging
• Tildelingen skal honorere tverrfaglige samarbeidsprosjekt
• Tildelingen skal honorere samarbeidsprosjekt mellom institusjonens tilsatte og eksterne samarbeidspartnere
• Tildelingen skal honorere ansatte som holder framdriften.
• Tildelingen skal honorer prosjekt rettet mot praksisfeltet i barnehage, skole og helsevesen.
  

Høgskolen i Nesna arbeider kontinuerlig med å øke den faglige kompetansen til de ansatte.  Høgskolen vil stimulere til kompetanseoppbygging ved å avsette egne midler til stipendiatstillinger, arrangere skrivekurs og andre tiltak for å øke publiseringsgraden. Høgskolen vil også legge til rette for at de tilsatte kan delta i doktorgradsprogram, førstelektorprogram, forskningsprosjekter og samarbeidsprosjekter, samt inngå i nasjonale og internasjonale forskernettverk.

Prosesseierskap
Styret ved Høgskolen i Nesna har opprettet et FoU-utvalg med overordnet ansvar for styring og koordinering av høgskolens forskningsaktiviteter. Rektor og direktør har ansvar for å legge til rette de faglige, økonomiske og administrative vilkårene for forsknings aktivitet ved institusjonen.
Konkrete planer og tiltak for den enkelte ansatte må den ansatte selv utarbeide. Alle faglige ledere ved Høgskolen i Nesna har et veiledningsansvar overfor de vitenskaplig ansatte.

Arbeidsområde:	3.3 Forskning og utviklingsarbeid			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	All forskning ved høgskolen
Relaterte dokumenter:	Strategisk plan for Høgskolen i Nesna Forskrift om personvern
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Initiering	FoU-utvalget Alle vitenskaplig ansatte	Alle faglig ledere	Kontinuerlig	Rutinebeskrivelse for administrasjon av FoU
2. Gjennomføring	Alle vitenskapelig ansatte	Alle faglig ledere FoU-utvalget Biblioteket Forskningsadministrasjon	Kontinuerlig	Rutinebeskrivelse for administrasjon av FoU
3. Formidling	FoU-utvalget Alle vitenskaplig ansatte	Alle faglig ledere Biblioteket Forskningsadministrasjon	Kontinuerlig	Rutinebeskrivelse for administrasjon av FoU

       
       
Måling og rapportering
Hver enkelt vitenskaplig ansatt må hvert år innen 1. februar innlevere rapport om eget forskningsarbeid. Rapportene behandles av FoU - utvalget, og inngår underlagsmaterialet for FoU - tildelinger.

Biblioteket registrerer forskningsproduksjonen og utarbeider en årlig kvantitativ rapport om siste års resultat.

3.4 Oppdrag og ekstern virksomhet

Oppdrag og ekstern virksomhet omfattes av alle kurs, seminar og konferanser, studier og prosjekter som innbefatter økonomisk samarbeid med eksterne parter. Dette er alt fra små dagskurs på oppdrag fra ekstern oppdragsgiver til flerårige forskningsprosjekter med delfinansiering fra eksterne aktører. Enheten har ansvar for all koordinering av denne virksomheten ved høgskolen.

Mål og planer
I strategisk plan for 2002-2006 er det nedfelt overordnede mål for den eksterne virksomheten:

• Høgskolen i Nesna skal være kjent som den beste tilrettelegger og det naturlige valg for kompetansehevende tiltak på Helgeland.
• Høgskolen i Nesna skal være et prioritert valg både for studenter, arbeidstakere og oppdragsgivere på Helgeland.
  

Prosesseierskap
Leder for Oppdrag og ekstern virksomhet har det overordnede ansvaret for koordinering og tilrettelegging av beslutninger, koordinering av personell og faglige og administrative oppgaver internt, samt kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. For hvert studium, kurs, konferanse, seminar og prosjekt oppnevner enheten en prosjektansvarlig som har ansvar for administrasjon og koordinering.

Arbeidsområde:	3.4 Oppdrag og ekstern virksomhet			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Omfatter alt fra mindre kurs til større forskningsprosjekt som har det til felles at det innbefatter økonomisk samarbeid med eksterne parter. All koordinering og tilrettelegging for beslutninger, koordinering av personell, faglige og administrative oppgaver internt, kommunikasjon og informasjon internt og ekstern.
Relaterte dokumenter:	Reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet (F-35-02) Lov om merverdiavgift Forskrift for egenbetaling ved HiNe Strategisk plan, virksomhetsplan og budsjett for HiNe Normavtale for HiNe
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Kurs på oppdrag fra eksterne parter	Leder for oppdrag og ekstern utvikling	Direktør Dekan Seksjonsleder Prosjektansvarlig Førstekonsulent Førstesekretær Økonomi/personaladm. Ekstern samarbeidspart Fagansvarlige	Fortløpende	Budsjettmal Kontraktsmal Informasjonsmal Rapportskjema
2. Kurs i egen regi	Leder for oppdrag og ekstern utvikling	Direktør Dekan Rektor Prosjektansvarlig Førstesekretær Økonomi/personaladm. Servicetorg Fagansvarlige It-drift	Fortløpende	Budsjettmal Informasjonsmal Rapportskjema
3. Seminarer/konferanser	Leder for oppdrag og ekstern utvikling	Prosjektansvarlig Fagansvarlige Førstesekretær Økonomi/personaladm Direktør Dekan Rektor It-drift Servicetorg Informasjonskonsulent	Fortløpende	Budsjettmal Rapportskjema
4. Studier med ekstern finansielt samarbeid	Leder for oppdrag og ekstern utvikling	Rektor Direktør Dekan Seksjonsleder Fagansvarlige Prosjektansvarlig Førstekonsulent Førstesekretær Økonomi/personaladm Ekstern samarbeidspart Studieadministrasjon Bibliotek It-drift Servicetorg	Fortløpende	Budsjettmal Kontraktsmal Informasjonsmal Rapportskjema
5. Prosjekt med eksternt samarbeid og finansiering	Leder for oppdrag og ekstern utvikling	Rektor Direktør Dekan Seksjonsleder Fagansvarlige Ekstern samarbeidspart Økonomi/personaladm Servicetorg Prosjektansvarlig	Fortløpende	Budsjettmal Kontraktsmal Informasjonsmal Rapportskjema

Måling og rapportering
Det utarbeides rapport for hvert enkelt kurs, konferanse/seminar, studium og prosjekt. Rapporten oppsummerer faglig virksomhet, evalueringer, økonomi og aktuell statistikk bl.a. over studenter/deltakere.
Alle studier gjennomgår evaluering som er felles system for alle studier ved høgskolen.
Studenttall, deltakelse og økonomi rapporteres til DBH og er nøkkeltall for institusjonen i styring og ledelse av virksomheten.
Årlig rapport om den samlede virksomheten utarbeides av enheten og fremlegges styret.

3.5 Studieadministrasjonen

Høgskolens studieadministrative oppgaver omfatter arbeid med planlegging, informasjon, markedsføring, oppdrag, mottak av studenter, studieveiledning, eksamen og internasjonalisering.

Mål og planer
Alle studieadministrative oppgaver og tjenester fra første kontakt til studenten har avsluttet sin eksamen.

Prosesseierskap
Studiesjefen har ansvaret for å legge til rette og drifte de forskjellige oppgavene som til enhver tid er lagt til studieadministrasjonen

Arbeidsområde:	3.5 Studieadministrasjonen			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Alt studieadministrativt arbeid med informasjon, rekruttering, opptak og mottak av nye studenter, registrering, vitnemålsutskrift, romplanlegging, internasjonalisering, kvalitetssikring, rapportering, praksisadministrasjon, studentveiledning og eksamen.
Relaterte dokumenter:	Lov om universiteter og høgskoler Lov om offentlig forvaltning Forskrift om opptak Nasjonale rammeplaner for utdanning
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Studieprogram	Studiesjef	Rektor Direktør Dekan Utdanningsledere Seksjonsledere Faglærere Studenter Fagmiljø Studieadministrasjonen	September året før studiestart	Se 3.5.1
2. Informasjon, markedsføring og rekruttering	Studiesjef	Markeds/infokonsulent Rektor Direktør Studiesjef Utdanningsledere Seksjonsledere Studieveileder Fagansvarlig Studenter Reklamebyrå Designer Fotograf Redaksjon Magasin IT-drift Web-redaksjonen	Hele året	Se 3.5.2
3. Opptak	Studiesjef	Opptaksleder Opptakskonsulent Oppdrag og ekstern virksomhet Eksamen	Vår/høst	Se 3.5.3
4. Mottak av studenter	Studiesjef	Direktør Rektor Studiesjef, Markeds- og info-konsulent Servicetorget Driftstekniker Studieadministrasjonen Leder student-samfunnet Utdanningsleder Fagansvarlig	Høst/Studiestart	Se 3.5.4
5. Drift og vedlikehold av M-Stas og Arena Høgskole	Studiesjef	Superbrukere Studieadministrasjonen IT-drift	Hele året	Rutine for drift og vedlikehold av M-Stas og Arena Høgskole
6. Romplanlegging	Studiesjef	Konsulent eksamen Studieadministrasjonen Faglærere Driftstekniker	Hele året	Rutine for romplanlegging
7. Studieveiledning	Studiesjef Dekan	Studieveileder Utdanningsledere Seksjonsledere Studieadministrasjon Biblioteket Faglærere	Hele året	Se 3.5.7
8. Praksisadministrasjon	Studiesjef Dekan	Praksisadministrasjonen Utdanningsledere Faglærere Studenter Øvingslærere Utdanningsleder IT/IS Bedrift	Hele året	Rutine for kontrakts-inngåelse. Se delprosess 3.2.6 vedr. praksis og hospitering i bedrift
9. Internasjonalisering	Studiesjef	Internasjonal koordinator Rektor Direktør Internasjonalt utvalg Utdanningsledere Seksjonsledere Faglærere Studenter	Hele året	Se 3.5.9
10. Eksamen	Studiesjef	1. konsulent og konsulent eksamen Studieadministrasjon Fagansvarlig Faglærer Studenter Eksamensvakter Sensor Høgskolestyret Utdanningsstyret Studiesjef Dekan Ansvarlige på eksterne studiesteder	Hele året	Se 3.5.10

Måling og rapportering
Studieadministrasjonen evaluerer rekrutteringsarbeid, oppstart, og er delaktig i underveis- og sluttevalueringen for de ulike utdanningene. De ulike evalueringene oppsummeres i den årlige kvalitetsrapporten som medfører handlingsplaner for prioriterte områder i studieadministrasjonen.

3.6 Bibliotek

Biblioteket er en tjeneste som omfatter fysiske og digitale samlinger, personalets kompetanse og fysisk og digitalt læringsmiljø.

Tjenester til alle våre studenter
Basistjenesten tilbys til alle våre studenter gjennom Klasserom på nett og består av alle BIBSYS-tjenester inklusive lånemuligheter i tillegg til artikler i fulltekst, emnesøk, offentlig informasjon og statistikk, oppslagsverk og utgivelser ved Høgskolen i Nesna. Grunnleggende brukeropplæring og veiledning fra bibliotekansatte per post, telefon, videokonferanse, e-post eller chat.

Tjenester til studenter på eksterne studiesteder
På de steder Høgskolen i Nesna har studiesamlinger, sikres tilstrekkelig bibliotektjenester gjennom tilbud om basistjenesten. I tilegg sikrer skriftlige samarbeidsavtaler med andre lokale bibliotek det fysiske læringsmiljøet, utlån av pensumlitteratur og formidling av fjernlån samt i noen tilfeller også brukeropplæring og veiledning.

Tjenester til studenter på studiested Mo i Rana og Sandnessjøen
Studenter på studiested Mo i Rana og Sandnessjøen får basistjenesten samt tilbud om fysisk læringsmiljø med tilgang til leseplasser, gruppearbeidsplasser, dataarbeidsplasser og kopimaskin. Studentene får også tilgang selvbetjent utlån fra fysiske samlinger med pensumlitteratur, annen relevant litteratur, oppslagsverk, tidsskrifter og aviser.

Tjenester til studenter på campus Nesna
Studenter på campus Nesna får basistjenesten samt tilbud om fysisk læringsmiljø med tilgang til leseplasser, gruppearbeidsplasser, dataarbeidsplasser, grupperom, medierom med tv og utstyr for videoredigering, kopimaskin og alle fysiske samlinger som finnes ved Høgskolen i Nesna. Full brukeropplæring og veiledning i åpningstiden.

Mål
Fysiske og digitale samlinger skal være i samsvar med faglig innhold i og nivå på de studier Høgskolen i Nesna tilbyr.

De bibliotekansatte skal ha kompetanse på bachelornivå innenfor bibliotekfag, pedagogikk og IKT. I personalgruppa på biblioteket skal det til enhver tid finnes folk som har utdanning på master eller hovedfagsnivå.

Det fysiske læringsmiljø skal gi tilgang til leseplasser, gruppearbeidsplasser, dataarbeidsplasser og kopimaskin.

Gjennom klasserom på nett får alle studenter tilgang til bibliotekets basistjenester som de har krav på.

Planer
Bibliotekets virksomhetsplan er forankret i Høgskolens strategiplan og bibliotekets serviceerklæring.

Høgskolebiblioteket er en del av læringsmiljøet for studentene, og skal bidra til at institusjonen kan nå sine mål om kvalitet i studier, forskning, faglig virksomhet, utviklingsarbeid og daglig drift.

• Biblioteket skal ha hensiktsmessige lokaler med arbeidsplasser, kompetent personale og relevante tjenester for de informasjonssøkende.
• Alle studier fra et halvt års varighet og opp til bacherlorgrad skal ha tilfredsstillende bibliotektjenester og -service.
• Mastergradsstudier skal ha tilstrekkelig tilbud av tjenester innfor IKT og bibliotek
• Biblioteket skal planlegge og gjennomføre studieplanfestet undervisning innfor temaene bibliotek og informasjonskompetanse.
• Biblioteket skal bygge opp, drive og vedlikeholde en mediesamling som er tilpasset høgskolens faglige profil og virksomhet.
• Biblioteket skal gjennom moderne informasjonsteknologi gi brukerne tilgang til nasjonale og internasjonale kunnskapsbaser.
• Biblioteket skal tilby opplæring og veiledning i bruk av bibliotekets tjenester. Denne opplæringen skal støtte opp om målet om å utdanne høgt kvalifiserte kandidater, og gi studentene utdanning som oppfyller krav og forventninger i de yrker og oppgaver som utdanningene retter seg mot.
• Biblioteket skal bidra til å gi studentene akademiske og yrkesetiske holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å utvikle sin egen kompetanse, for å møte utfordringer i yrkeslivet.
• Biblioteket skal legge til rette for varierte læringsformer for studenter både på og utenfor campus
• Biblioteket skal tilrettelegge for internasjonale studenter gjennom å skaffe relevant faglitteratur og tilby gode arbeidsforhold
  

Prosesseierskap
Hovedbibliotekaren er ansvarlig for å drive og utvikle høgskolens bibliotektilbud i tråd med brukernes krav og ønsker gjennom de ressurser som tildeles.

Arbeidsområde:	3.6 Bibliotektjenester			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Omfatter:	Alle bibliotektjenester i tilknytning til høgskolens studier og forskning. Samlingsutvikling, utlån, veiledning, brukeropplæring og rapportering.
Relaterte dokumenter:	Bibliotekets serviceerklæring Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning ABM-utviklings retningslinjer for bibliotektjenester og biblioteksamarbeid i høgre utdanning og forskning Etiske retningslinjer for bibliotekarer og bibliotekansatte i norske fag- og forskningsbibliotek Høgskolens fag- og studieplaner Mønsteravtale mellom Universitets- og høgskolerådet og Kopinor
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Samlingsutvikling	Hovedbibliotekar	Alle fagansatte Alle bibliotekarene	Kontinuerlig	Delprosess samlingsutvikling
2. Utlån	Hovedbibliotekar	Alle bibliotekarene	Kontinuerlig	Utlånsreglement Standard samarbeidsavtale med eksternt bibliotek
3. Veiledning	Hovedbibliotekar	Alle bibliotekarene	Kontinuerlig	Rutine for veiledning Standard samarbeidsavtale med eksternt bibliotek
4. Brukeropplæring	Hovedbibliotekar	Alle bibliotekarene Alle fagansvarlige	Studiestart og ved behov	Delprosess brukeropplæring
5. Rapportering	Hovedbibliotekar	Alle bibliotekarene	Januar	Fag- og forskningsbibliotekstatistikken

3.7 Direktørens stab

Direktørens stab består av følgende funksjoner:

• Servicetorget
• Arkiv
• IT-drift
• Direktørens rådgiver
• Sekretærfunksjon direktør/rektor
  

Måling og rapportering

Direktørens stab omfattes av oppstartsevaluering og underveisevaluering som oppsummeres i en årlig kvalitetsrapport og medfører handlingsplaner for prioriterte områder i direktørens stab.

3.8 Økonomi- og personaladministrasjonen

Om enheten
Økonomi- og personaladministrasjonen hos Høgskolen i Nesna er en enhet med felles leder; økonomi- og personalsjefen. Personalområdet har koordinerende og utøvende oppgaver i forhold til personalforvaltningen, personalutvikling og personaladministrasjon, mens økonomiområdet har koordinerende og utøvende oppgaver i forhold til økonomiforvaltningen. Her vedlikeholdes et sett av budsjett- og regnskapsprosesser som tilfredsstiller Riksrevisjonens krav til virksomhetsstyring og kontroll. Renholdstjenesten ved høgskolen er organisatorisk tilknyttet økonomi- og personaladministrasjonen, og har ansvar for alt renhold ved campus Nesna.

Fordeling av økonomiske ressurser og dimensjonering av høgskolens personalressurser er viktige støtteprosesser for styring og ledelse av Høgskolen i Nesna.


Mål og planer
Strategisk plan for 2002 - 2006 sier følgende om høgskolen som organisasjon:
Høgskolens viktigste ressurser for å møte nye utfordringer er engasjerte ansatte og studenter som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og høgskolen som organisasjon. Fagkompetansen hos de ansatte er utgangspunkt for høgskolens virksomhet, og fagkompetansen må videreutvikles og bygges ut. Det må også for administrativt og akademisk/teknisk personale legges vekt på å vedlikeholde og videreutvikle nødvendig kompetanse.
Høgskolen i Nesna vil vektlegge tiltak rettet mot arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø har stor betyding for både rekruttering til og kvaliteten på det arbeidet som utføres. Det er viktig at alle - både den vitenskapelige og teknisk/administrative stab og studentene, trives og opplever miljøet som faglig stimulerende.

Prioriterte mål og tiltak
Høgskolen i Nesna skal tilby et godt arbeidsmiljø som stimulerer til innsats og kvalitet på alle nivå i organisasjonen.
For å oppnå dette skal Høgskolen i Nesna:

• Drive en aktiv personalpolitikk som viser omsorg for og stiller krav til de ansatte.
• Videreføre arbeidet med organisasjonsutvikling med vekt på større fleksibilitet og nettverk.
• Videreutvikle og skaffe ny fagkompetanse blant personalet i henhold til de behov høgskolens virksomhet skaper.
• Gjennomføre en aktiv likestillingspolitikk som bl. a tilstreber samsvar mellom prosentdelen kvinner og menn i ulike lederstillinger og prosentdelen kvinner og menn i organisasjonen for øvrig.
• Videreutvikle en god seniorpolitikk.
• Oppnå et mangfold av medarbeidere med ulik bakgrunn.
• Videreutvikle administrative rutiner, arbeidsformer og samarbeid mellom faglig og administrativt/teknisk personell.
• Videreføre arbeidet med oppgradering av bygningsmassen med sikte på å skaffe hensiktsmessige lokaler med tilstrekkelig kapasitet for det student- og virksomhetsmål som er satt.
  

Prosesseierskap
Økonomi- og personalsjefen har ansvar for økonomi og personalforvaltningen.

Arbeidsområde:	3.9 Økonomi og personal			Revisjon: 0
				Dato: 4.oktober 2006
				Godkjent: styret
Arbeidsområde:	Økonomi og personalforvaltning
Omfatter:	Arbeid med innkjøp, budsjett, regnskap, lønn og rapportering, personalforvaltning, bygg og renhold
Administrative systemer:	Agresso, SAP, Contempus, ePhorte, Mstas
Handlingsplan:	Handlingsplan for Økonomi, personal og renhold
Eksterne dokumenter:	Bestemmelser om økonomistyring i staten Etiske retningslinjer for statstjenesten Ferieloven Handlingsplaner Hovedavtalen Hovedinstruks om økonomi forvaltning i universitet og høgskoler Hovedtariffavtalen Lovdata (nettside med alle lover og forskrifter) Lov om universiteter og høgskoler Personalplan for staten Reglement for økonomistyring i staten Rundskriv R-106 (unntak om bruttoprinsippet) Statens blankettservice Statens pensjonskasse Statens personalhåndbok Statens reiseregulativ Tildelingsbrev
Aktivitet	Hovedansvar	Aktører	Tidspunkt	Rutiner, prosedyrer
1. Innkjøp	Økonomi- og personalsjef	Ihht. til disposisjonsmyndinghetsskriv	Kontinuerlig	*Innkjøpsreglement
2. Budsjett og økonomistyring	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor Dekan	Kontinuerlig	*Hovedregler økonomiforvaltning HiNe *Økonomihåndboka *Organisering og delegering - økonomiforvaltning ved HiNe   Årshjul
3. Lønn, honorarer og reiseregninger	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	*Brukerhåndbok for registrering av lønn, honorar,  reiseregning finnes i lønnssystemet SAP. Kopi av deler av brukerhåndboken befinner seg på personalkontoret. *Lønnspolitisk plan *Brukerdokumentasjon SAP/ESS *Reiseregningsskjema *Flytteregninsskjema *Overtidsskjema *Forskuddsskjema   Årshjul
4. Regnskap	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	*Kontoplan HiNe gjeldende fra 2006 *Hovedregler økonomiforvaltning HiNe *Økonomihåndboka *Organisering og delegering - økonomiforvaltning ved HiNe   Årshjul
5. Rapportering	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	Interne rapporter: *Regnskapsrapporter *Avstemmingsrapporter   Eksterne rapporter *Budsjettdokumentet *AA *SPK *SST   Årshjul
6. Personalpolitikk	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	*Håndbok for tilsatte ved HiNe *Råd og utvalg ved HiNe *Mal for medarbeidersamtaler *Likestillingsplan *Kriseplan for HiNe *Omstillingsavtale for HiNe *Tilpasningsavtale for HiNe *Personalpolitisk plan for HiNe *Alarmplan/vaktliste ansattesvømming *Rekruttering av personale *Kompetanse   Årshjul
7. Sykefravær	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	*Rapport sykefravær *Inkluderende arbeidsliv - avtalen *Egenmeldingsskjema *Rutiner ved sykefravær *IA-rutiner   Årshjul
8. Renhold	Økonomi-og personalsjef	Renholdsleder Personal	Kontinuerlig	*Datablad *Renholdsplan
9. Bygg	Økonomi-og personalsjef	Statsbygg Personal AMU LMU	Kontinuerlig	*Miljøledelse *Datablad *Handlingsplan for funksjonshemmede
10. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor	Kontinuerlig	*HMS-håndbok *Handlingsplan for funksjonshemmede *Retningslinjer for terminalbriller *Konflikthåndteringsplan *Datablad   Årshjul
11. Arbeidstid og ferie	Økonomi-og personalsjef	Økonomi og personalkontor - Dekan	Kontinuerlig	*Ferieloven *Personalpolitisk plan for Høgskolen i Nesna *Normavtalen *Arbeidsplaner   Årshjul

Måling og rapportering
Høgskolen i Nesna rapporterer til Undervisnings og forskingsdepartementet etter regler og pålegg fra reglement om økonomistyring i staten.
Riksrevisjonen reviderer økonomiforvaltningen på grunnlag av årsregnskapet.