Kap. V - Støtte til utdanning i land utenfor Norden

1 STATSBORGERSKAP OG TILKNYTNING TIL NORGE

1.1

Søkeren må være norsk statsborger for å få tildelt støtte.

1.1.1

Det kan gjøres unntak fra kravet om at søkeren må være norsk statsborger når søkeren har rett til støtte til utdanning i Norge etter EØS-avtalen. Se kap. I, punkt 5.1.1.

1.1.2

Det kan gis støtte i inntil ett år til utenlandsk statsborger som har fått godkjent et utenlandsopphold som ledd i en høgre utdanning som søkeren har begynt på i Norge, jf. kap. I, punkt 8.1.

1.1.3

Utenlandsk statsborger kan få støtte til å delta i oppleggene nevnt under punktene 2.2.5, 2.2.6, 2.3 og 2.4.

1.2

Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge eller i et annet nordisk land i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter. Dette gjelder likevel ikke søkere som får støtte etter punktene 1.1.2 og 1.1.3 ovenfor.

1.2.1

Det kan gjøres unntak når søkeren, en av foreldrene eller søkerens ektefelle er, eller har vært

- i norsk utenrikstjeneste

- i tjeneste for misjon eller for utviklingsland

- i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en

offentlig institusjon

- i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv

- bosatt i utlandet på grunn av sykdom

Unntak kan også gjøres i andre tilfelle, når sterke rimelighetshensyn tilsier det.

1.3

Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land.

2 HVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL

2.1

Til høgre utdanning i land utenfor Norden kan det bli gitt støtte når utdanningen vil kunne godkjennes som jevngod med eller som del av norsk grad, eller gir yrkeskompetanse i Norge. Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning. Søkeren må selv dokumentere at utdanningen vil kunne godkjennes i norsk grad eller gir yrkeskompetanse når det ikke går fram av generelle regler for godkjenning.

Det gis ikke støtte til utdanning som gir fritak for forberedende prøver i norsk grad.

2.1.1

Dersom utdanningen ikke gir full yrkes- eller utdanningskompetanse, kan det likevel bli gitt støtte til delvis finansiering av utdanningen når søkeren får stipend fra andre som dekker minst 30 % av kostnadene.

2.2

Det kan ikke tildeles støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående skole i Norge. Støtte kan likevel tildeles

2.2.1

til utdanning på nivå med videregående skole i Norge, når søkeren kan få støtte etter punkt 1.2.1

2.2.2

til yrkesfaglig opplæring når utdanning innen tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Det må være godtgjort at utdanningen er faglig tilfredsstillende, og at det er behov for utdanningen her i landet

2.2.3

til elever som har fått opptak gjennom Statens Utdanningskontor i Vest-Agder

til utdanning ved disse skolene som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole:

Atlantic College i Wales (2 år)

Lester Pearson College i Canada (2 år)

United World College of South East Asia i Singapore (2 år)

Li Po Chun United World College i Hong Kong (2 år)

The Armand Hammer United World College of the American West i New Mexico i USA (2 år)

United World College of the Adriatic i Trieste i Italia (2 år)

United World College of Southern Africa i Swaziland (2 år)

Mahindra United World College of India (2 år)

2.2.4

til elever som har fått opptak gjennom Statens utdanningskontor i Vest-Agder eller Den franske ambassades kulturkontor til disse skolene som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole (elever som tidligere har startet en utdanning ved en av skolene etter direkte opptak, får støtte til å fullføre):

Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike

Lycée Corneille i Rouen i Frankrike

Lycée Edouard Herriot i Lyon i Frankrike

Lycée Francois Rabelais i Vendee i Frankrike

Lycée d’enseignement general et technologique Notre Dame i Vendee i Frankrike

Lycée Chevrollier i Angers i Frankrike

2.2.5

Som et ledd i en forsøksordning kan det gis støtte til elever som er tatt opp i et godkjent utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. For 2000-2001 er inntil en klasse ved disse skolene med i ordningen:

Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid med Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, Ohio, USA (allmennfag, VKI)

Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Russisk-norsk videregående skole, Moskva, Russland (allmennfag, VK2)

Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk og frisørfag, VKI)

Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VKI)

Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VKI)

Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Broadlands School, Keynsham/Bristol, England (allmennfag, ett semester, VKI)

Lindås gymnas / Internasjonal videregående skole, i samarbeid med disse 7 videregående skolene i og omkring Cardiff, South Glamorgan, Wales (allmennfag, VKI):

Barry Boys’ Comprehensive School

Bryn Hafren Comprehensive Girls’ School

Fitzalan High School

St. Teilo’s Church in Wales High School

Cardiff High School

Coleg Glan Hafren

Whitchurch High School

Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA (allmennfag, VKI)

Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, England (tegning, form og farge, VKI)

Øystese vidaregåande skole, i samarbeid med St. Paul’s Lutheran High School, USA (allmennfag, VKI)

Kvadraturen videregående skole, Kristiansand, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk, VKI)

Stovner videregående skole, Oslo, i samarbeid med Hammersmith and West London College, London, England (allmennfag, VKI)

Det er en forutsetning at utdanningen går inn som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke skal føre til forsinkelse i utdanningen.

2.2.6

Som et ledd i en forsøksordning kan det i skoleårene 2000-01 og 2001-02 gis støtte til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom et utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet for støtte gjennom Lånekassen. Det er en videre forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det gis ikke støtte til utdanning på grunnkursnivå.

2.3

Støtte kan tildeles til studieopphold av minimum tre måneders varighet gjennom LEONARDO-programmet. Se kap. I, punkt 3.1.3.

2.4

Det kan gis støtte fra Lånekassen til et begrenset antall elever på yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold av kortere eller lengre varighet og som får utdanningen godkjent. Det gis støtte etter denne forskriften til

- elever som har fått opptak gjennom Den franske ambassades kulturkontor til yrkesfaglig utdanning ved disse skolene:

Lycée Hôtelier i La Rochelle i Frankrike (hotell- og restaurantfag)

Lycée d’Hotellerie et de Tourisme i Illkirch, Frankrike (hotell- og restaurantfag)

- en klasse fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i ett semester ved Lycée Polyvalent Regional Hôtelier i Frankrike (VK1 kokkfag)

– en klasse fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i to måneder i Bielefeld, Tyskland (VK1 bilmekaniker)

3 HVORDAN UTDANNINGEN MÅ VÆRE LAGT OPP

3.1

Utdanningen må være lagt opp som reglementert fulltids undervisning og vare i minst ett fullt semester ved det lærestedet der studenten skal studere. Se likevel kap. I, punktene 3.1.3 og 8.

3.1.1

Unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett fullt semester, kan gjøres når utdanningen har direkte sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.

3.2

Det kan ikke bli gitt støtte til deltidsutdanning.

4 FAGLIG OG ØKONOMISK AVGRENSNING

4.1

Det kan tildeles støtte bare dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge.

4.1.1

Det kan gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse når det heller ikke i Norge blir stilt krav om slik kompetanse ved opptak til utdanning innen tilsvarende fagområde.

4. 2

Det kan ikke tildeles støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Det kan heller ikke ettertildeles støtte til utdanning som ikke gir rett til støtte, selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte. Se likevel punkt 8.

4. 3

Det kan ikke tildeles støtte til utdanning ved læresteder der kostnadene ligger på et særlig høgt nivå, med mindre det er særlig behov for utdanningen.

4.4

Det kan ikke tildeles støtte til BTEC, Higher National Diploma eller foundation year ved britiske læresteder.

4.5

Det kan ikke tildeles støtte til første år, Freshman year, av 4-årig Bachelor’s Degree ved læresteder i USA. Unntak kan gjøres:

4.5.1

for første år av kiropraktorutdanning

4.5.2

når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemming. For studenter med funksjonshemming kan det tildeles støtte til utdanning på 2-årig junior college

4.5.3

for første år av 4-årig Bachelor’s Degree ved læresteder i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend. Om ordningen med tilleggsstipend, se kap. V,

punkt 6.4.

4.6

Det kan ikke tildeles støtte til utdanning som leder fram til Associate Degree ved læresteder i USA eller undergraduate certificate/diploma ved læresteder i Canada.

4.7

Til utdanning i USA og Canada kan søker få økonomisk garanti for støtte etter standardsatser for det enkelte undervisningsår, og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen.

5 UTREGNING AV STØTTEBELØPET

5.1

I utregningen av støttebeløpet inngår det et grunnbeløp. For 2000-01 er grunnbeløpet kr 4 095 pr. måned. Ellers gjelder satser og regler for tillegg og fradrag i kap. II og III, med unntak av botillegget som blir fastsatt av Lånekassen for et halvt år om gangen for hvert enkelt land. Samlet lån kan avgrenses, se kap. I, punkt 12.

5.2

Utdanningsstipendet blir beregnet etter reglene i kap. II og III. Se likevel kap. IV, punkt 1 om utdanningsstipend til kunstfagutdanning. Skolepenger blir ikke dekket ut over satsene i punkt 6.

6 DEKNING AV SKOLEPENGER

6.1

Det kan bli gitt gebyrstipend i normert studietid til hel eller delvis dekning av skolepengene til

6.1.1

utdanning som gir kompetanse tilsvarende de fagområdene ved norske universiteter og høgskoler som er nevnt under punkt A på side .

6.1.2

videreutdanning på nivå med høgre grad i Norge, der det ikke blir gitt gebyrstipend til grunnutdanningen. Se punkt B på side .

6.1.3

utdanning som varer i inntil ett år og som blir godkjent av Lånekassen som ledd i en påbegynt høgre utdanning i Norge. Se punkt C på side .

6.1.4

utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse tilsvarende norsk høgre utdanning som er nevnt under punkt D på side .

6.1.5

høgre utdanning som ikke finnes ved norske læresteder, og som gir fullstendig yrkeskompetanse, nevnt under punkt E på side .

6.1.6

utdanning som er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemming, når særlig godt tilrettelagt tilbud ikke finnes ved norske læresteder. Se punkt F på side .

6.1.7

utdanning på Ph.D. nivå i USA eller Canada for studenter innen psykologi når studiet er godkjent for støtte i Lånekassen. Det gis ikke gebyrstipend til annen doktorgradsutdanning.

6.2

I 2000-01kan det tildeles gebyrstipend til et helt undervisningsår med opptil kr49 940. Stipend fra andre til skolepenger går til fradrag i gebyrstipendet. Ved undervisningsår lengre enn 10 måneder skal stipendet ikke forhøyes. Når undervisningsåret er under 6 måneder, gis det halvt gebyrstipend.

6.3

Til fagområder som ikke går inn under punktene 6.1.1- 6.1.7 kan det ikke tildeles lån eller stipend til dekning av skolepenger.

6.3.1

Det blir likevel gitt gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre et fagstudium som det ble gitt gebyrstipend til da utdanningen startet.

6.4

Til enkelte utdanninger ved nærmere bestemte læresteder utenfor Norden kan det tildeles tilleggsstipend i normert studietid til dekning av skolepenger utover satsene i punkt 6.2. Både utdanning på bachelor- og masternivå inngår i ordningen. Lånekassen utarbeider oversikt over hvilke fag og læresteder som inngår i ordningen.

6.4.1

I 2000-01 kan det tildeles tilleggsstipend til et helt undervisningsår med opptil kr 52 800. Tilleggsstipendet utbetales dersom skolepengene overstiger gebyrstipendet med en egenandel på kr 6 530. Stipend fra andre til skolepenger går til fradrag i tilleggsstipendet.

7 DEKNING AV REISER

7.1

Det kan bli gitt tillegg for to tur-retur reiser i året til studentpris mellom registrert bopel i Norge og lærestedet. Tillegget blir delt med 70 % som stipend og 30 % som lån. Det blir gjort fradrag for stipend fra andre til dekning av reiser.

7.1.1

Dersom søkerens foreldre bor i land utenfor Norge, kan det ikke gis reisetillegg. Søker over 18 år som bodde i Norge før utdanningen tok til, kan likevel få reisetillegg.

8 STIPEND TIL FORBEREDENDE SPRÅKKURS

8.1

Det kan gis stipend til forberedende språkkurs av minst 4 ukers varighet når søkeren er tatt opp i en støtteberettiget utdanning med annet undervisningsspråk enn engelsk i land utenfor Norden. Stipend fra andre til språkkurs kommer til fradrag. Språkkurset må normalt tas i det land hvor fagutdanningen skal tas.

8.1.1

Stipendet kan også gis til forberedende språkkurs i Finland og på Island.

8.1.2

Stipendet kan også gis til delstudenter som tar et helt eller et halvt års utdanning i et ikke-engelskspråklig land som blir godkjent som en del av en høgre utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Jf. kap. I, punkt 8.1. Ved halvårig opphold forutsettes at det halve året kommer i tillegg til et språkkurs på minst fire uker. Ordningen gjelder ikke studenter som er i gang med språkstudier.

8.2

For 2000-01 er stipendet kr 15 000. Annen støtte gis ikke.

UTDANNING I LAND UTENFOR NORDEN SOM DET KAN TILDELES GEBYRSTIPEND TIL ETTER KAP. V, PUNKT 6.1

Det kan tildeles gebyrstipend til disse utdanningene i 2000-01 når Lånekassen har godkjent utdanningen for støtte etter kap. V, punkt 2.1:

A
Utdanning som gir kompetanse tilsvarende følgende fagområder ved norske universiteter og høgskoler:
(Stipendet kan tildeles til og med Master Degree eller tilsvarende. Det kan ikke tildeles gebyrstipend til videreutdanning ut over dette nivået.)

- farmasi
- teknologiske fag
- bioteknologi
- datafag
- veterinærmedisin
- landbruksfag (inkl. miljøfag, økologi og næringsmiddelteknologi)
- skogbruksfag
- fiskerifag (inkl. akvakultur)
- sosialøkonomi
- medisin
- radiografi
- merkantile fag
- psykologi

B
Videreutdanning som varer inntil to år på nivå med høgre grad i Norge (Master Degree e.l.), der det ikke blir gitt gebyrstipend til grunnutdanningen.

C
Utdanning som varer i inntil ett år og som Lånekassen godkjenner som ledd i en høgre utdanning som søkeren har begynt på i Norge.

D
Utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse som tilsvarer disse høgre utdanningene i Norge:

- fysioterapi (omfatter ikke studenter som begynte på et studium i Tyskland i 1995-96 eller seinere)
- sykepleie
- vernepleie
- ergoterapi
- bioingeniørutdanning
- kostholdsøkonomi/husøkonomi/dietetikerutdanning
- interiørarkitektur
- kunstutdanning (teater, billedkunst, dans, musikk og opera)
- kunsthåndverk og design
- tekstil-/konfeksjonsutdanning
- fotoutdanning
- tolk- og translatørutdanning
- hotellfag og turisme
- journalistikk og mediefag
- bibliotekutdanning
- filmregi/filmfoto

E
Utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse, men som ikke finnes ved norske læresteder:

- kiropraktikk
- terapifag
- ingeniørfag, når tilsvarende tilbud ikke finnes ved norske ingeniørhøgskoler
- teologi, når utdanningen ikke er dekket av norske undervisningstilbud
- scenografi
- utviklingsstudium

Også annen høgre utdanning som ikke finnes i Norge kan vurderes for tildeling av gebyrstipend.

F
Utdanning som er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemming når særlig godt tilrettelagt tilbud ikke finnes ved norske læresteder.