Kap. V - Støtte til utdanning i land utanfor Norden
1 STATSBORGARSKAP OG TILKNYTING TIL NOREG
1.1
Søkjaren må vere norsk statsborgar for å få støtte.
N
Søker som opplyser at han har søkt norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når norsk statsborgerskap er innvilget. Støtte kan tildeles fra og med det semesteret norsk statsborgerskap ble innvilget.
1.1.1
Det kan bli gjort unntak frå kravet om at søkjaren må vere norsk statsborgar når søkjaren har rett til støtte til utdanning i Noreg etter EØS-avtalen. Sjå kap. I, punkt 5.1.1.
N
Når det gjelder de krav som stilles for støtte gjelder det samme som er nevnt under nærmere regler til kap. I, punkt 5.1.1.
Det kan ikke gis støtte etter dette punktet dersom det av søknaden eller av annen dokumentasjon framgår at søkeren ikke har til hensikt å vende tilbake til Norge etter endt utdanning.
Støtte etter dette punktet kan gis også til utdanning i andre enn EØS-land.
1.1.2
Det kan bli gitt støtte i inntil eitt år til utanlandsk statsborgar som har fått godkjent eit utanlandsopphald som del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg, jamfør kap. I, punkt 8.1.
1.1.3
Utanlandsk statsborgar kan få støtte til å delta i dei opplegga som er nemnde under punkta 2.2.5, 2.2.6, 2.3 og 2.4.
1.2
Det er eit vilkår at søkjaren har budd i Noreg eller i eit anna nordisk land i ein samanhengande periode på minst to år i løpet av dei fem siste åra før utdanninga tek til. Dette gjeld likevel ikkje for søkjarar som får støtte etter punkta 1.1.2 og 1.1.3.
N
Når søkerens foreldre/ektefelle bor i utlandet (og det ikke kan gis støtte etter punkt 1.2.1), er det normalt ikke grunnlag for å gi støtte at søkerens foreldre/ektefelle har en eller annen form for bolig i Norge, f.eks. leilighet, feriested e.l.
N
Utdanning tatt uten støtte fra Lånekassen kan godtas mellom opphold i Norge og den utdanning det søkes støtte til.
N
Søker som allerede er tildelt støtte ut fra tidligere regler om å ha hjemmet sitt i Norge, gis fortsatt støtte til å fullføre denne utdanningen.
1.2.1
Det kan bli gjort unntak når søkjaren, ein av foreldra eller ektefellen til søkjaren er, eller har vore
- i norsk utanriksteneste
- i teneste for misjon eller for utviklingsland
- i teneste som norsk representant for ein internasjonal organisasjon eller ein
offentleg institusjon
- i teneste i utlandet for norsk næringsliv
- busett i utlandet på grunn av sjukdom
Det kan bli gjort unntak i andre tilfelle, dersom sterke grunnar talar for at det er rimeleg.
1.3
Det kan ikkje bli gitt støtte til søkjar som samtidig får støtte frå støtteordninga i eit anna land.
2 KVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL
2.1
Til høgre utdanning i land utanfor Norden kan det bli gitt støtte når utdanninga kan bli godkjend som jamgod med, eller som ein del av, ein norsk grad, eller når utdanninga gir yrkeskompetanse i Noreg. Utdanninga og lærestaden må ha offentleg eller tilsvarande godkjenning i studielandet. Søkjaren må sjølv dokumentere at utdanninga kan bli godkjend i ein norsk grad eller gir yrkeskompetanse, når det ikkje går fram av dei generelle reglane for godkjenning.
Det blir ikkje gitt støtte til utdanning som gir fritak for førebuande prøver i ein norsk grad.
N
Utdanningen må til vanlig gi en yrkes- eller utdanningskompetanse som tilsvarer fullstendig norsk yrkesutdanning eller grad/eventuelt deler av en grad (f.eks. cand.mag.). Det kreves også relevant faglig akkreditering i studielandet. På fagområder hvor slik faglig akkreditering ikke finnes må lærestedet ha regional akkreditering
2.1.1
Dersom utdanninga ikkje gir full yrkes- eller utdanningskompetanse, kan det likevel bli gitt støtte til delvis finansiering av utdanninga når søkjaren får stipend frå andre som dekkjer minst 30 prosent av kostnadene.
N
Bestemmelsen tar sikte på at de som mottar stipend fra annet hold ikke skal hindres i å utnytte dette, når det dreier seg om en utdanning som etter hovedbestemmelsen ikke er støtteberettiget (ikke gir kompetanse).
N
Bestemmelsen gjelder bare for søkere som får stipend fra annet hold til høyere utdanning.
N
Med «stipend fra annet hold» forstås alle stipend fra institusjoner eller organisasjoner som har som en av sine (hoved)oppgaver å finansiere utdanning. Tilskudd gitt i form av «stipend» fra privatpersoner, bedrifter e.l. omfattes ikke.
N
«Work study scholarship» betraktes som «stipend fra annet hold».
N
Med «minst 30% av kostnadene» menes 30% av de kostnader lærestedet har oppgitt som totale kostnader til skolepenger/avgifter og opphold.
N
De krav som stilles f.eks. etter punkt 4.1 og 4.5, må være oppfylt for at støtte skal kunne gis etter punkt 2.1.1.
N
Støtte etter denne unntaksbestemmelsen omfatter normalt lån, utdanningsstipend og reisestipend. Det gis ikke gebyrstipend og heller ikke lån til dekning av skolepenger. Ved beregningen av støtten behandles den delen av stipendet som går ut over skolepenger/avgifter etter kap. II, punkt 4.6.1 og kap. III, punkt 4.2.1.
2.2
Det kan ikkje bli gitt støtte til utdanning utanfor Norden som er på nivå med vidaregåande opplæring i Noreg. Støtte kan likevel bli gitt
2.2.1
til utdanning på nivå med vidaregåande opplæring i Noreg, når søkjaren kan få støtte etter punkt 1.2.1
N
Det kan unntaksvis godtas at søkeren tar utdanningen i et annet land enn der ektefellen/foreldrene er bosatt, når dette synes rimelig.
2.2.2
til yrkesfagleg opplæring når utdanning innanfor tilsvarande fagområde ikkje finst i Noreg. Det må vere godtgjort at utdanninga er fagleg tilfredsstillande, og at det er behov for utdanninga her i landet
2.2.3
til elevar som har fått opptak gjennom Statens utdanningskontor i Vest-Agder til utdanning ved desse skolane, som tilsvarer allmennfagleg studieretning i vidaregåande skole:
Atlantic College i Wales (2 år)
Lester Pearson College i Canada (2 år)
United World College of South East Asia i Singapore (2 år)
Li Po Chun United World College i Hong Kong (2 år)
The Armand Hammer United World College of the American West i New Mexico i USA (2 år)
United World College of the Adriatic i Trieste i Italia (2 år)
United World College of Southern Africa i Swaziland (2 år)
Mahindra United World College of India (2 år)
2.2.4
til elevar som har fått opptak gjennom Statens utdanningskontor i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til desse skolane, som tilsvarer allmennfagleg studieretning i vidaregåande skole (elevar som tidlegare har starta ei utdanning ved ein av skolane etter direkte opptak, får støtte til å fullføre):
Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike
Lycée Corneille i Rouen i Frankrike
Lycée Edouard Herriot i Lyon i Frankrike
Lycée Francois Rabelais i Vendee i Frankrike
Lycée d’enseignement general et technologique Notre Dame i Vendee i Frankrike
Lycée Chevrollier i Angers i Frankrike
2.2.5
Som eit ledd i ei forsøksordning kan det bli gitt støtte til elevar som er tekne opp i eit godkjent utdanningsprogram i land utanfor Norden gjennom eit samarbeid mellom norsk vidaregåande skole og utanlandsk skole. For 2001-02 er inntil ein klasse ved desse skolane med i ordninga:
Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid med:
Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, Ohio, USA (allmennfag, VK1)
Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Russisk-norsk videregående skole, Moskva, Russland (allmennfag, VK2)
Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk og frisørfag, VK1)
Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VK1)
Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VK1)
Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Broadlands School, Keynsham/Bristol, England (allmennfag, ett semester, VK1)
Lindås gymnas / Internasjonal videregående skole, i samarbeid med desse 7 vidaregåande skolane i og omkring Cardiff, South Glamorgan, Wales (allmennfag, VK1):
Barry Boys’ Comprehensive School
Bryn Hafren Comprehensive Girls’ School
Fitzalan High School
St. Teilo’s Church in Wales High School
Cardiff High School
Coleg Glan Hafren
Whitchurch High School
Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA (allmennfag, VK1)
Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, England (tegning, form og farge, VK1)
Øystese vidaregåande skole, i samarbeid med St. Paul’s Lutheran High School, USA (allmennfag, VK1)
Kvadraturen videregående skole, Kristiansand, i samarabeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk, VK1)
Stovner videregående skole, Oslo, i samarbeid med Hammersmith and West London College, London, England (allmennfag, VK1)
Hetland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Oxford College of Further Education, England (allmennfag, VK1)
Det er ein føresetnad at utdanninga går inn som ein del av ei utdanning i vidaregåande skole som søkjaren er i gang med i Noreg, og at opphaldet i utlandet ikkje skal føre til forseinking i utdanninga.
2.2.6
Som ein del av ei forsøksordning kan det i skoleåret 2001-02 og bli gitt støtte til elevar som tek eit år med vidaregåande opplæring i land utanfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er ein føresetnad at utvekslinga skjer i regi av utvekslingsorganisasjonar som er godkjende av departementet for støtte gjennom Lånekassen. Det er vidare ein føresetnad at søkjaren dokumenterer at utdanninga inngår som ein del av ei utdanning i vidaregåande skole som søkjaren er i gang med i Noreg, og at opphaldet i utlandet ikkje vil føre til at søkjaren blir forseinka i denne utdanninga. Det blir ikkje gitt støtte til kurs på grunnkursnivå.
N
For 2001-02 gjelder ordningen elever som får utvekslingsopphold gjennom American Field Service (AFS), Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, EF High Scool Year, ASSE Norwegian Educational Travel, Rotary International Youth Exchange, Speak Norge, FLAG og Steinerskolen på Hedmarken. Søknader om støtte fra elever som utveksles gjennom andre organisasjoner kan først behandles når vedkommende organisasjon har søkt og fått departementets godkjenning for å delta i forsøksordningen.
2. 3
Det kan bli gitt støtte til studieopphald gjennom LEONARDO-programmet som varer i minst tre månader. Sjå kap. I, punkt 3.1.4.
2.4
Det kan bli gitt støtte frå Lånekassen til ei avgrensa mengd elevar på yrkesfagleg studieretning som tek utanlandsopphald i kortare eller lengre tid, og som får utdanninga godkjend. Det blir gitt støtte etter denne forskrifta til
– elevar som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfagleg utdanning ved desse skolane:
- Lycée Hôtelier i La Rochelle i Frankrike (hotell- og restaurantfag)
- Lycée d’Hotellerie et de Tourisme i Illkirch, Frankrike (hotell- og
restaurantfag)
- ein klasse frå Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphald i eitt semester ved Lycée Polyvalent Regional Hôtelier i Frankrike (VK1 kokkfag)
- ein klasse frå Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphald i to månader i Bielefeld, Tyskland (VK1 bilmekanikar)
3 KORLEIS UTDANNINGA MÅ VERE LAGD OPP
3.1
Utdanninga må vere lagd opp som reglementert fulltids undervisning og vare i minst eitt fullt semester ved den lærestaden der studenten skal studere. Sjå likevel kap. I, punkta 3.1.4 og 8.
N
Ved vurdering av fulltidsundervisning tas utgangspunkt i hva som regnes som fulltids undervisning i studielandet.
3.1.1
Det kan bli gjort unntak frå kravet om at undervisninga må vare i minst eitt fullt semester, når utdanninga har direkte samanheng med yrket til søkjaren eller den tidlegare utdanninga.
3.2
Det kan ikkje bli gitt støtte til deltidsutdanning.
4 FAGLEG OG ØKONOMISK AVGRENSING
4.1
Det kan bli gitt støtte berre dersom søkjaren har generell studiekompetanse i Noreg.
N
Med generell studiekompetanse menes de minstekrav for opptak som er fastsatt i forskrifter i rundskriv F-82-99 fra KUF.
N
Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått Internasjonal Baccalaureat, må selv skaffe dokumentasjon på generell studiekompetanse gjennom uttalelse fra norsk universitet, høgskole, videregående skole eller annen norsk faginstans.
N
Støtte kan tildeles bare når søkeren har generell studiekompetanse ved semesterstart. Det kan ikke gis støtte under forutsetning av at generell studiekompetanse skal oppnås senere.
4.1.1
Det kan bli gjort unntak frå kravet om generell studiekompetanse når det heller ikkje i Noreg blir stilt krav om slik kompetanse ved opptak til utdanning innanfor tilsvarande fagområde. For kunstutdanning vil dette gjelde ballett-, skodespelar- og biletkunstutdanning ved framståande lærestader. Det er ein føresetnad at lærestaden har strenge krav for opptak. Det kan og bli gjort unntak for søkjar som er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse.
4. 2
Det kan ikkje bli gitt støtte til forutdanning som søkjaren tek for å komme inn på eit fagstudium. Det kan heller ikkje bli ettertildelt støtte til utdanning som ikkje gir rett til støtte, sjølv om utdanninga blir godskriven ved opptak i utdanning som gir rett til støtte. Sjå likevel punkt 8.
4. 3
Det kan ikkje bli gitt støtte til utdanning ved lærestader der kostnadene ligg på eit særleg høgt nivå, med mindre det er særleg behov for utdanninga.
N
Når søkeren godkjennes for støtte etter dette punktet, må han orienteres om kostnadsrammene. Før utbetaling kan skje, må søkeren bekrefte at han er innforstått med at han selv må finansiere den resterende delen.
4.4
Det kan ikkje bli gitt støtte til BTEC, Higher National Diploma eller foundation year ved britiske lærestader.
4.5
Det kan ikkje bli gitt støtte til første året, Freshman year, av fireårig Bachelor’s Degree ved lærestader i USA. Det kan bli gjort unntak
4.5.1
for første året av kiropraktorutdanning
4.5.2
når utdanninga er særleg godt tilrettelagd for studentar med funksjonshemming. Studentar med funksjonshemming kan få støtte til utdanning på toårig junior college
4.5.3
for første året av fireårig Bachelor’s Degree ved lærestader i USA som er med i ordninga med tilleggsstipend. Om ordninga med tilleggsstipend, sjå kap. V, punkt 6.4.
4.6
Det kan ikkje bli gitt støtte til utdanning som fører fram til Associate Degree ved lærestader i USA eller undergraduate certificate/diploma ved lærestader i Canada.
4. 7
Til utdanning i USA og Canada kan søkjar få økonomisk garanti for støtte etter standardsatsane som gjeld for det enkelte undervisningsår, og i normert tid fram til godkjend hovudeksamen.
5 UTREKNING AV STØTTEBELØPET
5.1
I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For 2001-02 er grunnbeløpet kr 4 210 per månad. Elles gjeld satsane og reglane for tillegg og frådrag i kap. II og III, med unntak av butillegget som blir fastsett av Lånekassen for eit halvt år om gongen for kvart enkelt land. Samla lån kan bli avgrensa, sjå kap. I, punkt 12.
N
Dersom søkeren har godkjent studieopphold i et annet land enn studielandet, beregnes støtten etter satsene for det landet hvor søkeren har dette studieoppholdet.
N
Grunnbeløp/botillegg for vårsemesteret justeres dersom valutaen endrer seg med +/- 5%, og et land av den grunn går over fra en blokk til en annen innen blokksystemet for beregning av støttebeløp.
5.2
Utdanningsstipendet blir utrekna etter reglane i kap. II og III. Sjå likevel kap. IV, punkt 1 om utdanningsstipend til kunstfagutdanning. Skolepengar blir ikkje dekte med meir enn satsane i punkt 6.
6 DEKNING AV SKOLEPENGAR
6.1
Det kan bli gitt gebyrstipend i normert studietid til å dekkje skolepengane heilt eller delvis til
N
Gebyrstipend behovsprøves ikke etter kap. II og III. Bortfall av gebyrstipend på grunn av forsinkelse, kan kompenseres med lån dersom total gjeldsbyrde tillater det. Lånet skal behovsprøves etter forskriftene i kap. II og kap. III.
N
Normert studietid er den Lånekassen har fastsatt som norm for studiet i arbeidsinstruksene. For undergraduate studium i USA gis det vanligvis gebyrstipend i seks semestre til en Bachelorutdanning (støtte i tre år fra og med annet år - "sophomore"), eller gebyrstipend og tilleggsstipend i åtte semestre til en Bachelorutdanning ved universiteter som er med i tilleggsstipendordningen (støtte fra første år - "freshman").
N
Det kan gis gebyrstipend ut over normert studietid når forsinkelsen skyldes sykdom, ulykke, funksjonshemming eller svangerskap.
N
Studenter som ønsker å ta sommersemester, kan tildeles gebyrstipend og evt. tilleggsstipend til dekning av skolepenger når det foreligger dokumentasjon på registrering og størrelsen på skolepengene. Tildeling av gebyrstipend ved sommersemester i USA skjer innenfor rammen av seks semestre med gebyrstipend til Bachelorgrad. Tildeling av gebyr- og tilleggsstipend ved sommersemester skjer innenfor rammen av åtte semestre tilleggsstipend til Bachelorgrad.
6.1.1
utdanning som gir kompetanse som tilsvarer dei fagområda ved norske universitet og høgskolar som er nemnde under punkt A på side 28.
N
Betegnelsen "teknologiske fag" i oversikten vil normalt defineres til utdanning som gir sivilingeniørkompetanse i Norge. Søker må ta tilleggspoeng utover Bachelorgrad for å få sivilingeniørtittel/-kompetanse i Norge, men ikke for å få stipend og lån.
N
Betegnelsen "merkantile fag" dekker siviløkonomutdanning og utdanning innen markedsføring. Søker må ta tilleggspoeng ut over Bachelorgrad for å få siviløkonomtittel/-kompetanse i Norge, men ikke for å få stipend og lån. Under "merkantile fag" gis også gebyrstipend til program innen administrasjon og ledelse.
6.1.2
vidareutdanning på nivå med høgre grad i Noreg, der det ikkje blir gitt gebyrstipend til grunnutdanninga. Sjå punkt B på side 28.
6.1.3
utdanning som varer i inntil eitt år, og som er godkjent som ein del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg, jf. kap. I, punkt 8.1. Sjå punkt C på side 28.
N
Det er en forutsetning at gebyret betales til det lærested søkeren skal ta delutdanning ved i utlandet og ikke til det lærested søkeren tar utdanning ved i Norge.
N
Vedkommende norske lærested må på forhånd ha godkjent den utenlandske utdanningen som et fullverdig alternativ til den norske utdanningen.
6.1.4
utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse tilsvarande norsk høgre utdanning som er nemnt under punkt D på side 28.
6.1.5
høgre utdanning som ikkje finst ved norske lærestader, og som gir fullstendig yrkeskompetanse, nemnt under punkt E på side 28.
N
Det er en forutsetning for tildeling av gebyrstipend at selve fagområdet ikke finnes i Norge. Det er ikke tilstrekkelig at studieopplegg eller fagkombinasjon avviker fra norsk undervisningstilbud.
6.1.6
utdanning som er særleg godt tilrettelagd for studentar med funksjonshemming, når særleg godt tilrettelagt tilbod ikkje finst ved norske lærestader. Sjå punkt F på side 28.
6.1.7
utdanning på nivå med Ph.D. i USA eller Canada for studentar i psykologi, når studiet er godkjent for støtte frå Lånekassen. Det blir ikkje gitt gebyrstipend til anna doktorgradsutdanning.
6.2
I 2001-02 kan det bli gitt gebyrstipend til eit heilt undervisningsår med opptil kr 51 340. Stipend frå andre til skolepengar går til frådrag i gebyrstipendet. Gebyrstipendet skal ikkje aukast sjølv om undervisningsåret er lengre enn ti månader. Når undervisningsåret er kortare enn seks månader, blir det gitt halvt gebyrstipend.
N
Gebyrstipend går til dekning av skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter. Stipendet gis med et beløp pr. undervisningsår; det beregnes altså ikke pr. måned.
N
Det gis ikke tillegg for økt gebyr i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 500 eller mindre pr. år.
N
Stipend fra andre til dekning av skolepenger går til fradrag i gebyrstipendet.
6.3
Til fagområde som ikkje fell inn under punkta 6.1.1-6.1.7, kan det ikkje bli gitt lån eller stipend til dekning av skolepengar.
6.3.1
Det blir likevel gitt gebyrstipend til dekning av skolepengar for å fullføre eit fagstudium som det blei gitt gebyrstipend til då utdanninga starta.
6.4
Til somme utdanningar ved visse lærestader utanfor Norden kan det bli gitt tilleggsstipend i normert studietid til dekning av skolepengar over satsane i punkt 6.2. Utdanning på både bachelor- og masternivå inngår i ordninga. Lånekassen utarbeider oversikt over kva fag og lærestader som er omfatta av ordninga.
N
Det kan vurderes å gi tilleggsstipend utover normert studietid når forsinkelsen skyldes sykdom, ulykke, funksjonshemming eller svangerskap. Ved forsinkelse kan tilleggsstipendet gis som lån dersom total gjeldsbyrde tillater det.
N
Det gis ikke tilleggsstipend til delstudier. Unntak kan gjøres for Mastergrad i hotelladministrasjon i samarbeid Høgskolen i Stavanger, hotellhøgskolen, og Cornell University, USA, og for Master of Technology Management i samarbeid NTNU og MIT Sloan School of Management i Boston, USA.
6.4.1
I 2001-02 kan det bli gitt tilleggsstipend til eit heilt undervisningsår med opptil kr 54 280. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengane er høgre enn summen av gebyrstipendet pluss ein egendel på kr 6 715. Stipend frå andre til skolepengar går til frådrag i tilleggsstipendet.
7 DEKNING AV REISER
7.1
Det kan bli gitt tillegg for to tur-retur-reiser i året til studentpris mellom registrert bustad i Noreg og lærestaden. Tillegget blir gitt med 100 prosent stipend for reiser i Noreg og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utanfor Noreg. Det blir gjort frådrag for stipend frå andre til dekning av reiser.
N
Støtte til reiser i Norge regnes til foreldrenes adresse for søkere under 18 år og til folkeregistrert adresse for søkere over 18 år. (19 år i videregående utdanning.) Søkere som ikke har folkeregistrert adresse i Norge, får ikke innenlands reisestipend. I slike tilfelle regnes Oslo som grensestasjon.
N
Reisestipendet gis for helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er 6 md eller mer, gis støtte til 2 reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår gis støtte til én reise tur-retur.
7.1.1
Dersom foreldra til søkjaren bur i land utanfor Noreg, kan det ikkje bli gitt reisetillegg. Søkjar over 18 år som budde i Noreg før utdanninga tok til, kan likevel få reisetillegg.
N
Søker bosatt i annet nordisk land kan få reisetillegg for reise fra Oslo til studielandet. Innlands reisetillegg gis ikke.
8 STIPEND TIL FØREBUANDE SPRÅKKURS
8.1
Det kan bli gitt stipend til førebuande språkkurs som varer i minst fire veker, når søkjaren er teken opp i ei utdanning som gir rett til støtte, som har eit anna undervisningsspråk enn engelsk, og som ligg i eit land utanfor Norden. Stipend frå andre til språkkurs blir trekt ifrå. Språkkurset må til vanleg bli teke i det landet der fagutdanninga skal takast.
N
Det kan unntaksvis og etter vurdering av Fagavdelingen gis språkstipend i forbindelse med språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurs tas i annet land enn hovedutdanningen, men innen samme språkområde.
8.1.1
Stipendet kan også bli gitt til førebuande språkkurs i Finland og på Island.
8.1.2
Stipendet kan også bli gitt til delstudentar som tek utdanning i eit heilt eller eit halvt år i eit land som ikkje er engelskpråkleg, når utdanninga blir godkjend som ein del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg. Jamfør kap. I, punkt 8.1. Ved halvårige opphald er det ein føresetnad at det halve året kjem i tillegg til eit språkkurs på minst fire veker. Ordninga gjeld ikkje for studentar som er i gang med språkstudium.
8.2
For 2001-02 er stipendet kr 15 000. Det blir ikkje gitt anna støtte.
UTDANNING I LAND UTANFOR NORDEN SOM DET KAN BLI GITT GEBYRSTIPEND TIL ETTER KAP. V, PUNKT 6.1
Det kan bli gitt gebyrstipend til desse utdanningane i 2001-02 når Lånekassen har godkjent utdanninga for støtte etter kap. V, punkt 2.1:
A
utdanning som gir kompetanse som tilsvarer desse fagområda ved norske universitet og høgskolar:
(Stipendet kan bli gitt til og med Master Degree eller tilsvarande. Det kan ikkje bli gitt gebyrstipend til vidareutdanning ut over dette nivået.)
- farmasi
- teknologiske fag
- bioteknologi
- datafag
- veterinærmedisin
- landbruksfag (inkl. miljøfag, økologi og næringsmiddelteknologi)
- skogbruksfag
- fiskerifag (inkl. akvakultur)
- medisin
- radiografi
- merkantile fag
– psykologi
Det kan bli gitt gebyrstipend til samfunnsøkonomi ved utvalde lærestader.
B
vidareutdanning som varer i inntil to år på nivå med høgre grad i Noreg (Master Degree e.l.), der det ikkje blir gitt gebyrstipend til grunnutdanninga.
C
utdanning som varer i inntil eitt år, og som er godkjent som ein del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg.
D
utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse som tilsvarer desse høgre utdanningane i Noreg:
- sjukepleie
- vernepleie
- ergoterapi
- bioingeniørutdanning
- kosthaldsøkonomi/husøkonomi/dietetikarutdanning
- interiørarkitektur
- kunstutdanning (teater, biletkunst, dans, musikk og opera)
- kunsthandverk og design
- tekstil-/konfeksjonsutdanning
- fotoutdanning
- tolk- og translatørutdanning
- hotellfag og turisme
- journalistikk
- bibliotekutdanning
- filmregi/filmfoto
Det kan bli gitt gebyrstipend til mediefag ved utvalde lærestader.
E
utdanning som gir fullstendig yrkeskompetanse, men som ikkje finst ved norske lærestader:
- kiropraktikk
- terapifag
- ingeniørfag, når tilsvarande utdanning ikkje er dekt av norske
undervisningstilbod
- teologi, når utdanninga ikkje er dekt av norske undervisningstilbod
- scenografi
- utviklingsstudium
Også anna høgre utdanning som ikkje finst i Noreg kan bli vurdert for tildeling av gebyrstipend.
F
utdanning som er særleg godt tilrettelagd for studentar med funksjonshemming, når særleg godt tilrettelagt tilbod ikkje finst ved norske lærestader.