Kap. V Støtte til utdanning i land utenfor norden
1 STATSBORGERSKAP OG TILKNYTNING TIL NORGE
1.1
Søkeren må være norsk statsborger for å få støtte.
N
Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra og med det semesteret norsk statsborgerskap ble innvilget.
1.1.1
Det kan bli gjort unntak fra kravet om at søkeren må være norsk statsborger når søkeren har rett til støtte til utdanning i Norge etter EØS-avtalen. Se kap. I punkt 5.1.1.
N
Når det gjelder krav som blir stilt for støtte, gjelder de samme kravene som er nevnt under nærmere regler til kap. I punkt 5.1.1.
1.1.2
Det kan bli gitt støtte i inntil ett år til utenlandsk statsborger som har fått godkjent et utenlandsopphold som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se kap. I punkt 8.1.
1.1.3
Utenlandsk statsborger kan få støtte til å delta i de oppleggene som er nevnt under punktene 2.2.5, 2.2.6, 2.2.7 og 2.2.8.
1.2
Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge eller i et annet nordisk land i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter. Dette gjelder likevel ikke søkere som får støtte etter kap. I punkt 8.1 og kap. V punktene 1.1.2, 1.1.3, 2.2.5, 2.2.6, 2.2.7 og 2.2.8.
N
Når foreldrene/ektefellen til søkeren bor i utlandet (og søkeren ikke kan få støtte etter punkt 1.2.1), er det til vanlig ikke grunnlag for å gi støtte at foreldrene/ektefellen har en eller annen form for bopel i Norge, f.eks. leilighet, feriested e.l.
N
Perioden mellom oppholdet i Norge eller et annet nordisk land og starten på utdanningen det søkes støtte til, kan være lengre enn to år dersom søkeren har vært kontinuerlig i utdanning etter grunnskolen uten støtte fra Lånekassen..
N
Søker som allerede har fått støtte ut fra tidligere regler om å ha hjemmet sitt i Norge, får fortsatt støtte til å fullføre denne utdanningen.
1.2.1
Det kan bli gjort unntak når søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
- i norsk utenrikstjeneste
- i tjeneste for misjon eller for utviklingsland
- i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
- i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv
- bosatt i utlandet på grunn av sykdom
Det kan bli gjort unntak i andre tilfeller, dersom sterke grunner taler for at det er rimelig.
1.3
Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land.
N
Søkere som får støtte fra støtteordningen i et annet land til dekning av skolepenger, kan få støtte fra Lånekassen til dekning av oppholdsutgifter og reise. Dersom denne støtteordningen også kan dekke livsopphold, gis det ikke støtte fra Lånekassen. Søkerne må da velge hvilken ordning de vil motta støtte fra.
2 HVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL
2.1
Til høyere utdanning i land utenfor Norden kan det bli gitt støtte når utdanningen tilsvarer eller kan bli godkjent som en del av en norsk grad med hensyn til opptakskrav, omfang og nivå. Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Søkeren må selv dokumentere at utdanningen tilsvarer en norsk grad eller del av en norsk grad når det ikke går fram av de generelle reglene for godkjenning.
Det gjelder egne regler for støtte til helsefaglig utdanning. Støtte kan bli gitt hvis utdanningen gir grunnlag for offentlig autorisasjon i Norge.
Det blir ikke gitt støtte til utdanning som gir fritak for forberedende prøver i en norsk grad.
N
Regional akkreditering i USA regnes som offentlig godkjenning. En filial av et amerikansk lærested utenfor USA må ha selvstendig regional akkreditering. Regional akkreditering i USA regnes som offentlig godkjenning. Den regionale akkrediteringsorganisasjonen må være medlem av CHEA. En filial av et amerikansk lærested utenfor USA må ha selvstendig regional akkreditering.
N
Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.
N
Helsefaglig og kunstfaglig utdanning i USA må ha relevant profesjonell akkreditering. Akkrediteringsorganisasjonen må være medlem av CHEA.
2.1.1
Dersom den høyere utdanningen ikke blir godkjent etter punkt 2.1, kan det likevel bli gitt støtte til søker som får stipend fra andre. Stipendet må dekke minst 30 prosent av totalkostnadene (skolepenger/avgifter og opphold). Vilkårene i punktene 4.1 og 4.4 må være oppfylt. Det blir ikke gitt lån eller stipend til dekning av skolepenger.
N
Med «stipend fra andre» menes alle stipend fra institusjoner eller organisasjoner som har som en av sine (hoved)oppgaver å finansiere utdanning. Tilskudd gitt i form av «stipend» fra privatpersoner, bedrifter e.l. er ikke omfattet.
N
«Work study scholarship» blir behandlet som «stipend fra andre».
2.2
Det kan ikke bli gitt støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring i Norge. Støtte kan likevel bli gitt
2.2.1
til utdanning på nivå med videregående opplæring i Norge, når en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
- i norsk utenrikstjeneste
- i tjeneste for misjon eller for utviklingsland
- i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
- i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv
- bosatt i utlandet på grunn av sykdom
Støtte kan også bli gitt dersom søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom.
Det er et vilkår at søkeren ikke har fylt 22 år.
N
Som et unntak kan det godtas at søkeren tar utdanningen i et annet land enn der ektefellen/foreldrene er bosatt, når det virker rimelig.
2.2.2
til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Det må være godtgjort at utdanningen er faglig tilfredsstillende og at det er behov for utdanningen her i landet.
2.2.3
til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt A på side…
2.2.4
til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B på side…
2.2.5
Som et ledd i en forsøksordning kan det bli gitt støtte til elever som er tatt opp i et godkjent utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. For 2004-2005 er inntil en klasse ved de norske skolene som regnes opp i punkt C på side… med i ordningen.
Det er en forutsetning at utdanningen går inn som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke skal føre til forsinkelse i utdanningen.
2.2.6
Som en del av en forsøksordning kan det i skoleåret 2004-2005 bli gitt støtte til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet for støtte gjennom Lånekassen. Det er videre en forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det blir ikke gitt støtte til kurs på grunnkursnivå.
N
For 2004-2005 gjelder ordningen for elever som får utvekslingsopphold gjennom American Field Service (AFS), Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, EF High School Year, Aspect Education Norway, Rotary International Youth Exchange, Speak Norge og Steinerskolen på Hedmarken. Søknader om støtte fra elever som blir utvekslet gjennom andre organisasjoner, kan først bli behandlet når organisasjonen har søkt om og fått godkjenning fra departementet for støtte gjennom Lånekassen.
N
Det må ligge ved en bekreftelse fra skolen på at skoleåret ute vil kunne bli godkjent slik at søkeren ikke blir forsinket, men kan fortsette i neste klassetrinn etter at han/hun kommer tilbake til Norge. Hovedregelen er at et skoleår ved en utenlandsk videregående skole skal bli godkjent som likeverdig med et skoleår ved en norsk videregående skole.
Når det er bekreftet fra skolen at et slikt opplegg ikke fører til forsinkelse, kan VK1-året i utlandet bli tatt etter at første semester av grunnkurset er fullført.
2.2.7
Det kan bli gitt støtte fra Lånekassen til et begrenset antall elever i yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold i kortere eller lengre tid, og som får utdanningen godkjent. Det går fram av punkt D på side… hvem som er omfattet av denne forskriften.
2.2.8
Det kan bli gitt støtte til studieopphold gjennom LEONARDO-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Se kap. I punkt 3.1.3. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten han har rett til etter kap. II eller III.
3 HVORDAN UTDANNINGEN MÅ VÆRE LAGT OPP
3.1
Utdanningen må være lagt opp som reglementert fulltidsutdanning og vare i minst ett fullt semester ved det lærestedet studenten skal studere. Se likevel kap. I punktene 3.1.4 og 8.
N
Vurderingen av om det er fulltidsutdanning tar utgangspunkt i hva som regnes som fulltidsutdanning i studielandet.
3.1.1
Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett fullt semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.
3.2
Det kan ikke bli gitt støtte til deltidsutdanning.
4 FAGLIG OG ØKONOMISK AVGRENSNING
4.1
Det kan bli gitt støtte bare dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge.
N
Med generell studiekompetanse er ment de minstekravene for opptak som er fastsatt i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar av 14. november 2002.
N
Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått internasjonal baccalaureat, må selv skaffe dokumentasjon på generell studiekompetanse gjennom attest fra norsk universitet, høgskole, videregående skole eller annen norsk faginstans.
N
Støtte kan bli gitt bare dersom søkeren har generell studiekompetanse ved semesterstart. Det kan ikke bli gitt støtte under forutsetning av at generell studiekompetanse skal bli oppnådd senere.
4.1.1
Det kan bli gjort unntak fra kravet om generell studiekompetanse ved opptak til ballett-, skuespiller- og bildende kunstutdanning ved fremstående læresteder. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.
Det kan også bli gjort unntak for søker som er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse.
4.2
Det kan ikke bli gitt støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Det kan heller ikke bli ettertildelt støtte til utdanning som ikke gir rett til støtte, selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte. Se likevel punkt 8.
4.3
Det kan ikke bli gitt støtte til BTEC, Higher National Diploma eller foundation year ved britiske læresteder.
4.4
Det kan ikke bli gitt støtte til første året, Freshman year, av fireårig Bachelor’s Degree ved læresteder i USA. Det kan bli gjort unntak;
4.4.1
for første året av kiropraktorutdanning
4.4.2
når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemming. Studenter med funksjonshemming kan få støtte til utdanning på toårig Junior college
4.4.3
for første året av fireårig Bachelor’s Degree ved læresteder i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend. Om ordningen med tilleggsstipend, se punkt 6.3.
4.5
Det kan ikke bli gitt støtte til utdanning som fører fram til Associate Degree ved læresteder i USA eller undergraduate certificate/diploma ved læresteder i Canada.
4.6
Til høyere utdanning i USA og Canada kan søker få økonomisk garanti for støtte etter standardsatsene som gjelder for det enkelte undervisningsår og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen.
5 UTREGNING AV STØTTEBELØPET
5.1
Støttebeløpet blir regnet ut etter reglene i kap. III. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se punktene 6 og 7.
For søker som får støtte til videregående opplæring i utlandet, se punkt 2.2, blir støttebeløpet regnet ut etter kap. II. Det gjelder egne regler for dekning av reiser, se punkt 7.
N
Søker som har rett til videregående opplæring i Norge kan få støtte til tilsvarende opplæring i utlandet etter reglene i kapittel II.
N
Studenter som er i en utdanning i Singapore, Sveits, Japan eller Hong Kong får beholde den
kostnadsnormen som var fastsatt våren 2002. Dette gjelder ikke for studenter som begynte utdanningen høsten 2002 eller senere.
Kombinasjonen bachelor-/mastergrad blir sett på som én utdanning når det gjelder økt kostnadsnorm.
For studenter som avslutter en utdanning og fortsetter i en ny utdanning i det samme landet, kan økt kostnadsnorm bli gitt dersom det er en rimelig sammenheng mellom utdanningene. Det blir gjort en vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Overgangsordningen gjelder for studenter som har fått støtte i minst to av de tre årene før (2000-2001, 2002-2003 og/eller 2003-2004). Dersom det er særlige årsaker til avbruddet/oppholdet i utdanningen, kan det bli gjort unntak.
Ordningen skal, innenfor disse rammene, vare så lenge det er studenter som var i gang med utdanningen før høsten 2002.
Tillegget blir gitt som en del av basisbeløpet og går inn i grunnlaget for utregning av stipend.
Kostnadsnormen for de aktuelle landene vil ikke bli justert etter studieåret 2001-2002.
6 DEKNING AV SKOLEPENGER
6.1
Det kan bli gitt støtte i normert studietid til å dekke skolepenger helt eller delvis til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som kan bli godkjent etter punkt 2.1. Slik støtte blir gitt når skolepengene overskrider 1000 kroner per semester og opptil faktiske skolepenger innenfor satsene i punkt 6.2.
N
Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med utdanningen. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke. Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår; det blir altså ikke regnet per måned.
N
Støtten til skolepenger er ikke behovsprøvd etter kap. III. Bortfall av stipend til skolepenger på grunn av forsinkelse kan kompenseres med lån.
N
Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet. For undergraduate studium i USA blir det til vanlig gitt støtte til skolepenger i seks semestre til en bachelorutdanning (støtte i tre år fra og med andre året - "sophomore"), eller støtte til skolepenger og tilleggsstipend i åtte semestre til en bachelorutdanning ved universitet som er med i tilleggsstipendordningen (støtte fra første året - "freshman").
N
Det kan bli gitt støtte til skolepenger utover normert studietid når forsinkelsen skyldes sykdom, ulykke, funksjonshemming eller svangerskap.
6.2
Det kan bli gitt støtte til skolepenger med opptil kr 102 320 for et helt undervisningsår til søkere som begynner en ny utdanning i utlandet fra studieåret 2004-2005.
Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 52 320. Støtte utover dette gis som lån.
Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 52 320. Støtte utover dette gis som lån.
Til utdanning på Ph.D.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.
Ved endringer i valutakursen kan stipenddelen av skolepengestøtten bli gitt med et høyere beløp.
Skolepengestøtten skal ikke økes selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, blir det gitt halv skolepengestøtte.
For søkere som mottar stipend fra andre til skolepenger, blir skolepengestøtten redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først mot lånedelen av skolepengestøtten.
Se også punkt 6.4.
N
Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter de nye reglene i punkt 6.2, tildeles støtte som bachelorstudenter i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med fjerde år i studiet.
N
Begrensningen i støtte til skolepenger til komprimerte opplegg gjelder for søkere som startet slik utdanning fra og med høsten 2003.
N
På utbetalingstidspunktet blir det kontrollert om valutaen har endret seg siden tildelingstidspunktet. Søkeren får kompensasjon i norske kroner for eventuelle valutaendringer i perioden fra fastsetting av satsene til utbetalingen finner sted.
Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Utviklingen i valutaen blir vurdert hver måned, og nye valutakurser blir lagt inn dersom valutaen(e) har styrket seg med mer enn en prosent sammenliknet med utgangskursen per 1. april. Endringer i det utbetalte beløpet skjer bare ved styrking av valutaen(e) målt mot norske kroner.
Kurser som blir lagt til grunn for en eventuell justering av stipenddelen av støtten til skolepenger for 2004-2005:
| 1 australsk dollar |
AUD |
5,22 |
| 1 kanadisk dollar |
CAD |
5,24 |
| 100 sveitsiske franc |
CHF |
545,00 |
| 1 euro |
EUR |
8,54 |
| 1 engelsk pund |
GBP |
12,73 |
| 1 New Zealand dollar |
NZD |
4,60 |
| 1 amerikansk dollar |
USD |
6,97 |
Andre valutakurser kan legges inn i tabellen for justering når det betales skolepenger i annen valuta enn de nevnte.
N
Det blir ikke gitt tillegg for økt gebyr i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 500 eller mindre per år.
N
Stipend som ikke er gitt spesielt for å dekke skolepenger, går ikke til fradrag i støtten til skolepenger. Stipend fra andre til skolepenger som Lånekassen ikke dekker, går ikke til fradrag i støtten til skolepenger.
N
Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet som søkeren skal ta delutdanning ved i utlandet, og ikke til det lærestedet søkeren tar utdanning ved i Norge.
N
Det norske lærestedet må på forhånd ha godkjent den utenlandske utdanningen som et fullverdig alternativ til den norske utdanningen.
6.3
Til enkelte utdanninger ved visse læresteder utenfor Norden kan det bli gitt tilleggsstipend i normert studietid til dekning av skolepenger over satsene i punkt 6.2. Utdanning på bachelor-, master- og Ph.D-nivå, samt delstudier, kan inngå i ordningen. Lånekassen utarbeider oversikt over hvilke fag og læresteder som er omfattet av ordningen.
N
Det kan vurderes å gi tilleggsstipend utover normert studietid når forsinkelsen skyldes sykdom, ulykke, funksjonshemming eller svangerskap. Ved forsinkelse kan beløp som tilsvarer tilleggsstipendet bli gitt som lån.
6.3.1
Det kan bli gitt tilleggsstipend til et helt undervisningsår med opptil kr 55 320. Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet bli gitt med et høyere beløp. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 102 320, inntil faktisk studieavgift. For søkere som mottar stipend fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se punkt 6.2.
Se også punkt 6.4.
N
Se nærmere regel under punkt 6.2 når det gjelder valutajustering av stipenddelen av støtten til skolepenger. Dette vil også gjelde tilleggsstipendet.
6.4
Som en overgangsordning blir det gitt gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre et fagstudium som det ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Gebyrstipend blir gitt etter regelverk og satser som gjaldt i studieåret 2003-2004.
Som en overgangsordning blir det gitt tilleggsstipend på inntil kr 55 320 til dekning av skolepenger for å fullføre et fagstudium som søkeren var i gang med før studieåret 2004-2005, når studiet ga rett til tilleggsstipend da søkeren begynte utdanningen. Tilleggsstipend for denne gruppen blir gitt etter regelverk og satser som gjaldt i studieåret 2003-2004.
Som en overgangsordning blir det gitt lån på inntil kr 50 000 til dekning av skolepenger til søkere som var i gang med et fagstudium før 2004-2005, som det ikke ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Lån blir gitt inntil faktiske skolepenger.
6.5
Det blir gitt skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre et fagstudium som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.
7 DEKNING AV REISER
7.1
Det kan bli gitt tillegg for to reiser tur-retur i året til studentpris mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Tillegget blir gitt med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tillegg for reiser i Norge blir gitt til søker født i 1979 og senere. Det blir gjort et fradrag på kr 745 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 000 per undervisningsår. Aldersgrensen og maksimalgrensen gjelder ikke for søker som får tilskudd til reiser etter kap. II punkt 8.1.1. Det blir gjort fradrag for stipend fra andre til dekning av reiser.
N
Oslo regnes som grensestasjon. Hvis utdanningen tas i midtre eller nordlige Sverige, kan Trondheim og Narvik også være grensestasjoner.
N
Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på seks måneder eller mer, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.
7.1.1
Dersom foreldrene til søkeren bor i land utenfor Norge, kan det ikke bli gitt reisetillegg. Søker over 18 år som bodde i Norge før utdanningen startet, kan likevel få reisetillegg.
N
Søker som er bosatt i et annet nordisk land, kan få reisetillegg for reise fra Oslo til studielandet. Innenlands reisetillegg blir ikke gitt.
8 STIPEND TIL FORBEREDENDE SPRÅKKURS
8.1
Det kan bli gitt stipend til forberedende språkkurs når søkeren er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte, som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og som ligger i et land utenfor Norden. Språkkurset må vare i minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må til vanlig tas i det landet der fagutdanningen skal tas.
N
Som et unntak kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, men innenfor samme språkområdet.
8.1.1
Stipendet kan også bli gitt til forberedende språkkurs i Finland og på Island.
8.1.2
Stipendet kan også bli gitt til delstudenter som tar utdanning i et helt eller et halvt år i et land som ikke er engelskspråklig, når utdanningen blir godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Se kap. I punkt 8.1. Ved halvårige opphold er det en forutsetning at det halve året kommer i tillegg til et språkkurs på minst fire uker. Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.
8.2
For 2004-2005 er stipendet på kr 15 000. Det blir ikke gitt annen støtte.
8.3
Det kan ikke gis støtte mer enn en gang til språkkurs innen samme språk.
8.4
Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en fagutdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i kap. III punkt 4.1.2.
N
Som et unntak kan det godtas at hovedutdanningen tas i et annet land enn språkkurset, men innen samme språkområde.
9 STØTTE TIL SPRÅKLIG TILRETTELEGGINGSSEMESTER
9.1
Som en forsøksordning kan det bli gitt støtte til opplæring i språk og samfunnsfag av inntil ett semesters varighet til søker som planlegger fagutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig. Kurset må til vanlig tas ved et universitet i det landet der fagutdanningen skal tas.
Det kan ikke bli gitt stipend til forberedende språkkurs etter punkt 8 og støtte til tilretteleggingssemester etter punkt 9 innen samme språk.
Delstudenter kan ikke få støtte til språklig tilretteleggingssemester.
N
Lånekassen kan vurdere å gi støtte til kurs ved andre læresteder enn universiteter.
9.1.1
Støtte kan også gis til språklig tilretteleggingssemester i Finland og på Island.
9.2
Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Støtten regnes ut etter kapittel III. Det gjelder egne regler for støtte til reiser, se punkt 7. Det gis ikke skolepengestøtte etter punkt 6.
N
Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket ferie.
9.3
Det kan ikke gis støtte til mer enn ett semester med språkopplæring til samme språk.
9.4
Dersom søkeren ikke begynner på en fagutdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til stipend etter kap. III punkt 4.1. Det gjelder samme unntak som i kap. III punkt 4.1.2.
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM ER OMFATTET AV UNNTAKENE I PUNKT 2.2
A
Atlantic College i Wales (2 år)
Lester Pearson College i Canada (2 år)
United World College of South East Asia i Singapore (2 år)
Li Po Chun United World College i Hong Kong (2 år)
The Armand Hammer United World College of the American West i New Mexico i USA (2 år)
United World College of the Adriatic i Trieste i Italia (2 år)
United World College of Southern Africa i Swaziland (2 år)
Mahindra United World College of India (2 år)
B
Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike
Lycée Corneille i Rouen i Frankrike
Lycée Edouard Herriot i Lyon i Frankrike
Lycée François Rabelais i Vendée, Frankrike
Lycée d'enseignement général et technologique Notre Dame i Vendée i Frankrike
Lycée Chevrollier i Angers i Frankrike
C
Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid med:
Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, Ohio, USA
(allmennfag, VK1)
Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Russisk-norsk videregående skole, Moskva, Russland (allmennfag, VK2)
Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk og medier og kommunikasjon, VK1)
Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VK1)
Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England eller York College, York, til sammen én klasse (allmennfag, VK1)
Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Beechen Cliff School, Bath, England (allmennfag, ett semester, VK1)
Lindås gymnas/Internasjonal vidaregående skole i samarbeid med disse sju videregående skolene i og omkring Cardiff, South Glamorgan, Wales (allmennfag, VK1):
Barry Boys' Comprehensive School
Bryn Hafren Comprehensive Girls' School
Fitzalan High School
St. Teilo's Church in Wales High School
Cardiff High School
Coleg Glan Hafren
Whitchurch High School
Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA (allmennfag, VK1)
Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, England (teikning, form og farge, VK1)
Øystese videregående skole, i samarbeid med St. Paul’s Lutheran High School, USA (allmennfag, VK1)
Kvadraturen videregående skole, Kristiansand, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk, VK1)
Stovner videregående skole, Oslo, i samarbeid med Hammersmith and West London College, London, England (allmennfag, VK1)
Hetland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Oxford College of Further Education, England (allmennfag, VK1)
D
- elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved disse skolene:
- Lycée Hôtelier i La Rochelle i Frankrike (hotell- og restaurantfag)
- Lycée d’Hôtellerie et de Tourisme i Illkirch, Frankrike (hotell- og restaurantfag)
- Lycée Hôtelier Raymond Mondon i Metz i Frankrike (hotell- og næringsmiddelfag)
- Lycée Charles de Gaulle i Muret i Frankrike (mekaniske fag)
- Lycée Professionel Experimental de Guerande (akvakultur)
- Lycée d’hotellerie et de Tourisme de Saint-Quentin-en Yvelines (hotell- og næringsmiddelfag)
- en klasse fra Sogn videregående skole , Oslo, til å ta studieopphold i seks uker ved Lycée Professionel Pierre et Marie Curie i Frankrike (VK1 kokkfag)
- en klasse fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i to måneder i Bielefeld, Tyskland (VK1 bilmekaniker)
- en klasse fra Romsdal videregående skole, Molde, til å ta studieopphold i seks uker i Bielefeld, Tyskland (VK1 Kjøretøy)