Introduksjon

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

2.avsnitt: Litt bakgrunnsinformasjon og en liten sjekkliste (skrevet av Georg Bjerkli og Sonja Erlenkamp)

Når man lærer seg et tegnspråk for første gang møter man en helt annen kommunikasjonsform enn man vant til, mht at tegnspråk er visuelt og ikke bruker lyder. Mange hørende blir derfor litt usikker på hva de skal fokusere på når de lærer seg språket. Denne lille sjekklisten her skal gi deg et inntrykk på hva som er viktig i tegnspråk, i tillegg vil du få noe nyttig bakgrunnsinformasjon:

Litt generell bakgrunnsinformasjon:

• Tegnspråk utføres uavhengig av om du er høyrehendt eller venstrehendt. Er du høyrehendt bruker du høyre hånden din som din "sterke", din dominante hånd, dvs du bruker hovedsaklig den, er du venstrehendt blir det venstre hånden din som er din dominante hånd. Det viktiste er å være konsekvent, dvs. ikke bytte om din dominante hånd i samtaler.
• Håndalfabetene, både enhåndsalfabetet og tohåndsalfabetet er viktige særlig i begynnelsen. Dette gir deg muligheten å stave et norsk ord du ikke vet hvordan du skal uttrykke på tegnspråk. Imidlertid vil du etter hvert oppdage at alfabetene ikke brukes særlig mye av norske døve, oftest kun når man ikke har et standardisert tegn på noe. Enhåndsalfabetet brukes mest i hele Norge mens tohåndsalfabetet brukes mest i østlandsområdet.

I starten har nybegynnere ofte vanskeligheter med å vite om de skal fokusere på

1. håndbevegelsene/tegnene eller
2. på ansiktsmimikken til den som snakker

Det er viktig at man så tidlig som mulig trener på å holde fokus på ansiktet. Håndbevegelsene vil fanges opp av synsfeltet, dvs man behøver ikke å ha hovedfokus på hendene. Det kan sammenlignes med når vi ser en film på TV som er tekstet, vi prøver å se på filmen og leser teksten "samtidig". I tegnspråk er vi avhengige av ansiktsbevegelse, hender og kropp.

Ansiktsbevegelse i tegnspråk er de samme bevegelsene som også brukes av hørende. Akkurat som hos hørende bruker døve ansiktsuttrykk for å gi et inntrykk av føleleser, intensitet, sinne osv. Forskjellen er at ansiktsuttrykk også har en språklig funksjon i tegnspråk, dvs de gir tilleggsbetydninger til det språklige uttrykket. Dette betyr at ansiktsbevegelsene også har en grammatisk funksjon i tegnspråk ved siden av å vise følelser. Man kan for eksempel sammenligne det med tonefall/språkmelodien i talespråk. Ansiktsuttrykk er dessverre noe som vi (hørende) ikke er bevisst på. Det er derfor viktig at du lærer å bli bevisst på det og at du ”tar med ansiktet ditt” når du kommuniserer på tegnspråk. Har du et helt stivt ansikt er det det samme som å snakke med ”robotstemme” på norsk. Dette kan føre til misforståelser. Det er også viktig å holde øyekontakt med de du prater med. Gjør du ikke det kan du ikke få tilbakemelding. Her kommer noen beskrivelser hva slags funksjoner mimikken og kroppsholdningen kan ha i tegnspråk (mer detaljert informasjon om funksjonene kommer i et annet kapittel):

Mimikk Noen eksempel hva mimikken kan brukes til i norsk tegnspråk (listen er ikke fullstendig):

Øyenbryn Når de er hevet kan det vise at man er forbauset eller bedyrer sin uskyld/uvitenhet. For eksempel: ”jeg har ikke gjort det”. Det kan også markere at det er et spørsmål eller at man innfører et nytt tema i samtalen, men da gjerne i forbindelse med at hodet legges litt forover eller litt på skakk. Hvis øyenbrynene er senket/ser litt ”strenge” ut, kan det bety: bestemt, sint, streng, men også skeptisk eller det kan markere noen bestemte type setninger, og da gjerne i forbindelse med at hodet legges på skakk.

Øyeåpning

• Øynene nesten igjen (mysing): kan brukes for å beskrive at noe er "mørkt" i overført forstand, dvs uklart. Det brukes også i spørrende setninger som HV-setninger (setninger med spørreord som "hva, hvem, hvor")
• Vid åpne øyne: kan brukes for å beskrive at noe er klart/lyst, eller for å vise overraskelse, at man er lykkelig. Det kan også brukes som et signal for ja/nei-spørresetniger.

Blikkretning

Når vi har lokalisert ting/personer i tegnrommet, bruker vi blikket når vi henviser tilbake til tingen/personen. Det er viktig å bruke blikket aktivt og bevisst. Blikkretningen er også viktig i dialoger: for eksempel for å markere når man avslutter det man har å si og at den andre kan "ta ordet" møter man blikket til samtalepartneren.

Munnbevegelse Med munnbevegelse menes bruk av lepper, tunge og kinn. Dette brukes mye i norsk tegnspråk. Som for eksempel i form av norske ordbilder, dvs. at man etterligner et norsk talespråklig ord på munnen (uten å si det høyt, deler av ordet som ikke synes så godt, blir ofte kuttet) samtidig som et tegn vises. Tegnet kan ha tilsvarende betydning som det norske talespråklige ordet eller en helt annen betydning. Vi bruker også mange andre bevegelser. Eks på dette er

• runde/ oppblåste kinn kan bety referanse til noe som er tykk, stor, rund.
• vibrasjon på leppene kan brukes i sammenheng med langvarige bevegelser, gjerne forbundet med en motor, som for eksempel bilkjøring, motorsykkel, fly osv.
• munn med en ”snerrende” bevegelse kan beskrive en sinnstilstand av et annet vesen, som en sint hund, en tiger eller lignende, men også intensitet på en handling generelt.
• munn som er lukket i nøytral stilling eller med svak utpust kan beskrive bevegelser som er glidene som for eksempel et fly i rolig bevegelse.

Hode Bevegelser på hodet kan brukes til negasjon, bekreftelse, for å vise bevegelse og mye mer. Eksempler:

• Små rykk fremover kan refere til en viss type bevelgeser i rommet som for eksempel en måte å gå på.
• Vi kan vise at vi ser på et skihopp ved å følge hoppet med hode.
• Eller at vi ser på en tenniskamp ved å følge ballen med hode og øyne. Hodet beveger seg ikke alene, men sammen med skuldrene og resten av kroppen.
• Når man sier noe er usikkert bruker man tegnet ”sikkert” mens man samtidig rister på hodet.
• Hvis noe er unormalt bruker man tegnet ”normal” samtidig som man rister på hodet.
• Hvis noe er riktig bruker man tegnet ”riktig” samtidig som man nikker.
• Hvis man skal markere at et tema er avsluttet i samtalen kan man også bruke smånikk.

Oppgave: To studenter går sammen. Hver skriver ned noen ord som skal beskrives for den andre studenten. Det er ikke lov å bruke hendene, beskrivelsen skal skje kun ved hjelp av ansiktet. F.eks: Sint, sur, glad, flau, hund, katt, med mer. Finn på flere utrykk selv.

Kroppbevegelse Som tidligere nevnt er man avhengig av kroppsspråk når man avleser tegnspråk. Man bruker kroppens bevegelse for å beskrive ulike typer bevegelser. For eksempel

• bevege kroppen i et rytme når man snakker om ridning, går på skøyter, sykler, når man danser osv.
• gjør en krum rygg når man snakker om noen som er gammel, liten, svak, liten kanin osv.
• skyter brystkassa frem når man skal beskrive en som er stor, sterk, modig osv.( men også spørsmål)
• holde overkroppen fremoverbøyd for å indikere en bil som stoper mens bakoverbøyd når bilen starter igjen.
• bevege overkroppen sidelengs for å beskrive hvor svingete veien var, eller hvor mye båten på havet gynget m.m

Med kroppsbevegelsen viser man i hvilket tempo ting skjer i, hurtig eller sakte, og ikke minst intensiteten.

stemme Tegnspråk utføres uten bruk av stemme. I starten vil dette være vanskelig for noen, men det hjelper til å få til et mer korrekt tegnspråk, og dessuten øke konsentrasjonen når man ikke bruker stemme. Prøv å husk på det!

Oppgave: To studenter går sammen. Begge skriver ned noen ord som skal beskrives for den andre studenten uten bruk av hendene, bare ved hjelp av kroppsspråket. Prøv deg for eksempel på å gå, løpe, hoppe, være liten, stor, latter, sjøbevegelser, gå oppover/ nedover.

Selvfølgelig er bruk av hendene også en veldig viktig av tegnspråk, men siden det er den delen som er lettest å fokusere på som hørende har vi valgt å ikke beskrive her hvordan hendene skal brukes. Mer om dette vil du få i seinere kapitler.

Sjekklisten

Denne lille listen her er ment for å minne deg på de tingene hørende altfor lett kan glemme når de bruker tegnspråk. Selvfølgelig forventer vi ikke at du gjør alt dette riktig med én gang, men det er viktig at du blir bevist på det og jobber med å få det til!

Sjekkliste:

1. Husk å bruke ansiktet ditt for å uttrykke noe på tegnspråk som spørsmål, hva du mener om ting, for å forsterke noe osv.
2. Gi tilbakemelding! Tilbakemelding (nikk/ rist på hodet) er veldig viktig for at den som prater skal kunne føle seg sikker på at det en sier blir oppfattet eller ikke.
3. Hold øyekontakt med den du prater med! Bruk blikkretning aktivt!
4. Prøv å ikke bruke stemmen din, prøv også å unngå å hviske.
5. Ta med kroppsbevegelsen og kroppsholdning når du beskriver noe.

Og til slutt: Husk at tegnspråklærerne du møter har ulike gester og tegn og uttale på lik linje som hørende har forskjellige dialekter og forskjellige måter å snakke på. At lærerne bruker forskjellige tegn og uttrykk og har forskjellige måter å si ting på er pga av denne variasjonen.