Forklaringer på modifikasjonene:

Bevegelsesmåte:

Hos noen tegn kan du forandre bevegelsen fra en rett bevegelse til en sirkel eller sikksakk bevegelse eller en opp ned bevegelse. Slike tegn beskriver ofte hvordan noe gjøres.

Hvis du for eksempel vil beskrive hvordan en sykkel reagerer på en dårlig grusvei i forhold til en god asfaltkjørebane kan du bruke et tegn som etterligner sykkelens bevegelse. Eller du kan vise hvordan en person beveger seg framover, om den hopper, spaserer, løper osv.

TILBAKE

Gjentakelse

Ikke alle tegn, men mange kan gjentas, vi skiller mellom to forskjellige typer gjentakelse:

1. gjentakelse av tegnets bevegelse (reduplikasjon)
2. gjentakelse av hele tegnet (distribusjon)

Reduplikasjon

Gjentakelsen av tegnets bevegelse kalles reduplikasjon. Det er en modifikasjon som sier noe om hvordan/hvor ofte en handling gjennomføres. Hastigheten, intensiteten og antall gjentakelser av bevegelsen kombineres for å si noe om at handlingen gjøres ofte, stadig vekk, er slitsomt, lett, kjedelig eller lignende.

Se på følgende eksemplet der tegnet JOBBE blir reduplisert.

Det første tegnet i eksemplet er tegnet JOBB i sin grunnform . De andre tegn ble brukt med en modifikasjon, som i dette tilfelle er reduplikasjon. Her kommer to eksempler til med handlingene "å gå" og "å lese":

Distribusjon

Gjentakelse av hele tegnet uten å lokalisere tegnet kalles distribusjon. Det er en modifikasjon som har som betydning flertall, dvs gjenstanden eller personen som tegnet referer til, er i flertall. Se på følgende eksemplet:

Tegnet PERSON blir først presentert i grunnformen. Deretter bli tegnet modifisert i det det blir gjentatt, men det er ikke bare bevegelsen som blir gjentatt som ved reduplikasjon. Hele tegnet blir gjentatt på litt ulike steder i tegnrommet, men tegnene deler en lokalisasjon. Du kan for eksempel ikke peke på de forskjellige personene i tegnet PERSON-distr. Det er viktig å skille mellom denne modifikasjonen og lokalisasjon. Ved lokalisasjon kan et tegn plasseres på flere forskjellige steder i tegnrommet..

Her kommer det flere eksempler på tegn som kan distribueres (HUS og BIL):

Som du kan se distribueres tegnet BIL med et spesiell tegn. Det er ikke tegnet BIL som gjentas. Tegnet kan stå for kjøretøy med minst fire hjul eller båter. En slik håndform kalles "klassifikator". Grunnen til at håndformen brukes er at tegnet BIL ikke kan distribueres selv, derfor bruker et klassifikatoriske tegn for å gjøre det.

TILBAKE

Bevegelsesform:

Dimensjonering

Noen tegn som STOR, LITEN kan forandres mht form for å markere hva som er stor eller liten. I neste eksemplet forteller Georg om sitt hus som er stor.

I det vi forandrer tegnet STOR mht formen gir vi tegnet en tilleggsbetydning, nemlig at egenskapen STOR er knyttet til gjenstanden HUS. For eksempel kan du gi informasjon om størrelsen av en ball i det du forandrer tegnet STOR slikt at den ser ut som en stor ball.

Det finnes en del visuelle egenskaper som vi kan utrykke på denne måten. I de neste eksemplene får du se egenskapene lang, kort, tykk, tynn, stor og liten i forhold til gjenstander/dyr som lineal, person, bok, mus, kopp, mann:

Oppgave:

Du har nå sett på egenskapene

• LANG - KORT,
• TYKK-TYNN,
• LITEN-STOR

i forhold til noen gjenstander. Prøv å finne flere gjenstander som har ulike tegn for LITEN og STOR.

Egenskapen kan graderes dvs du kan sette størrelsen av en gjenstand i forhold til størrelsen av en annen gjenstand. Modifikasjonen gir en tilleggsbetydning om gjenstandens eller personens utseende mht størrelse. Tegnet utføres i så tilfelle med en bevegelse som er større eller mindre enn den bevegelsen du vanligvis ville forventet av tegnet HUS eller BALL.

I tillegg kommer det en mimikkforandring som støtter den manuelle modifikasjonen. Selv om det kanskje kunne se slik ut, er det ikke tegnet HUS som forandres. Den orale komponenten for eksempel tilsvarer ikke den orale komponenten tegnet HUS har. Den tilsvarer den orale komponenten tegnet STOR har. Det er nemlig tegnet STOR som tilpasses mht form i forhold til objektet det beskriver og mht størrelse. Se for eksempel på hvordan Georg sier at hunden er stor:

eller om en person som er tynn og en som er tykk:

En slik modifikasjon kan ikke gjøres i forhold til alle tegn. En gradering på egenskaper som for eksempel GRØNN eller SPENNENDE må utrykkes på andre måter som for eksempel:

I eksemplet forteller Georg at han så to videoer i går, begge var spennende men den ene var mer spennende enn den andre.

Bevegelseshastighet

Med hastighet som modifikasjon menes ikke at du kan tegne fortere eller saktere. Hastighet som modifikasjon betyr at du utfører et tegn fortere eller langsommere i forhold til andre tegn i samme kontekst. Hastigheten på tegnet viser ofte hvordan en handling ble utført. For eksempel om en handling varer lenge, blir gjennomført sakte eller fort osv. I eksemplet forteller Georg om at barn kan vokse fort eller sakte:

TILBAKE

Intensitet, anstrengelse, avslappenhet osv

Alle tegn kan utføres med ulike munnstillinger som sier noe om intensiteten. Munnstillingen gir en tilleggsbetydning til et tegn som sier noe om måter noe ble gjennomført på, eller et forhold til en gjenstand eller en person. Er munnen anspent får tegnet tilleggsbetydningen at det er anstrengende å gjøre noe eller at det er et anstrengt forhold i til noen/noe. I eksemplene viser Georg forskjellige måter å lese.

TILBAKE

Bevegelsesretning:

Noen tegn har en fast retningsmodifikasjon, dvs de har en bevegelse som har en bestemt retning. Det er en rett bevegelse som går fra et punkt i tegnrommet til et annet punkt i tegnrommet, nemlig fra utgangspunktet hvor handlingen starter til målpunktet der handlingen slutter. Se på følgende eksempler:

På tegnet GI blir det ved hjelp av retningen tydeliggjort hvem som gir en bok til hvem. I den første setningen er det Georg som gir en bok til deg etter det er det omvendt. Og i den tredje ytringen er det en tredje person som gir den til en annen tredje person. I neste eksemplet ser du hvordan tegnet BESØK blir retningsbøyd:

Det finnes flere tegn på norsk tegnspråk som har en slik retningsmodifikasjon, som for eksempel:

TA, GI-BESKJED, SVARE, UNDERVISE

Disse tegn kalles retningsverb og har felles at de beskriver en handling som har et utgangspunkt og et mål. Når jeg for eksempel besøker en venn er utgangspunktet til handlingen der jeg befinner meg nå, og målet er der hvor vennen befinner seg. I tillegg trenger alle disse tegn to involverte i motsetning til for eksempel tegnet SOVE. Jeg kan si:

JEG SOVER

Men jeg kan ikke si:

JEG GIR

fordi da mangler setningen noe informasjon om hva jeg gir og til hvem.

Alle retningsverb må ha en retning for å markere hvem som utfører handlingen. Men retningens utgangspunkt er ikke alltid hos personen som er aktiv, se på tegnet OPPFATTE i følgende eksemplet:

Grunnen til dette er at retningsverb alltid referer til en handling hvor noe eller noen blir overført fra et sted til et annet. Når jeg besøker noen beveger jeg meg fra det stedet jeg er til hans sted. Gir jeg en bok til deg beveger boken seg fra stedet jeg er, til stedet du er. Til og med når jeg underviser deg er det noe som blir overført fra meg til deg, nemlig kunnskap. Retningen i et retningsverb etterligner alltid retningen av det som skal bevege seg. Når Georg oppfatter hva jeg sier er det han som får noe (nemlig informasjon). Derfor går retningen av retningsverbet fra meg til ham, selv om det er han som oppfatter meg.

TILBAKE