Nye undersøkelser støtter tidligere funn – ikke økt risiko fra de tidligste årene ved laboratoriene
(12.12.07) Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) presenterte i februar resultatene av en større undersøkelse av kreftforekomst blant alle som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg etter 1976. Denne undersøkelsen er senere supplert med data om personer som har studert eller arbeidet ved Rosenborg tilbake til 1960, da de første laboratoriene ble etablert. Tilleggsrapporten ble lagt fram i et åpent informasjonsmøte på NTNU onsdag 12. desember. Den nye rapporten bygger på en gjennomgang av data om til sammen 964 ansatte og studenter, som kommer i tillegg til de 7189 som ble analysert i første omgang. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra det medisinske ekspertutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006.
Ikke toppen av et isfjell - NTNU er tilfreds med at denne tilleggsrapporten fra STAMI nå foreligger, og at det har vært mulig å framskaffe oversikt over ansatte og studenter helt tilbake fra 1960, slik at man nå til sammen har et mer fullstendig bilde av forholdene på Rosenborg helt fra starten av virksomheten. Det sier NTNUs rektor Torbjørn Digernes i en kommentar til rapporten.
Digernes konstaterer at funnene i tilleggsrapporten støtter hovedrapporten i sin hovedkonklusjon: Det er ikke grunn til å anta at generelt virke på Rosenborg innebar noen overrisiko for hematologisk kreft. STAMI slår fast at tilleggsrapporten gir ytterligere støtte for at den opphopningen som tidligere er kjent, ikke utgjør toppen av et isfjell. Samtidig bekrefter den påvisningen fra den første rapporten, av en viss overrisiko blant studenter som deltok i laboratoriekurset K2/K20, og som senere har vært ansatte/stipendiater. Denne undersøkelsen har ikke hatt til hensikt å avdekke årsakssammenhenger. Det medisinske ekspertutvalget vil vurdere hvordan det spørsmålet kan behandles.
Ikke generell grunn til uro - Vi tar til etterretning at den nyeste undersøkelsen bekrefter de funn og de konklusjoner som ble gjort i den første. Det innebærer at det ikke er generell grunn til uro eller frykt blant den store gruppen av mennesker som har hatt sitt virke ved laboratoriene på Rosenborg. Tallene viser også at færre enn man statistisk kunne forvente, har utviklet kreft i de senere år, sier Torbjørn Digernes.
Forsterker HMS-arbeidet NTNU-rektoren understreker at Rosenborgsaken har vært dypt tragisk for alle som er berørt. -NTNU er og skal være en god arbeidsplass og et godt studiested, hvor ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Vi har derfor forsterket det systematiske HMS-arbeidet, både ved å styrke staben for målrettede helseundersøkelser og gjennom tiltak for økt kompetanse og bevisstgjøring om helse, miljø og sikkerhet hos våre ledere, sier Digernes.
Møtte pårørende Etter at Granskningsutvalget la fram sin rapport i august, tok rektor initiativ til et møte med de berørte og pårørende. Møtet ble holdt i begynnelsen av september. På oppfordring fra berørte, bidro NTNU deretter til at det ble holdt møter mellom de berørte og det medisinske ekspertutvalget.
(23.08.07) NTNU har satt i verk flere tiltak for å følge opp kritikken i granskningsrapporten. Blant annet har rektor Torbjørn Digernes invitert en gruppe av de mest berørte til et personlig møte i begynnelsen av september.
Onsdag 22.august ble det arrangert et åpent allmøte i Realfagbygget på Gløshaugen hvor rektor gjennomgikk konklusjonene i granskningsutvalgets rapport. Han fortalte også hva universitetet på kort sikt har tenkt å gjøre for å forsøke å gjenreise tilliten. Flere tiltak handler om å følge opp de som er mer eller mindre direkte berørt av saken.
NTNU vil også på alle vis bistå for å få fullført den fullstendige undersøkelsen av krefthyppigheten blant studenter og ansatte på Rosenborg helt tilbake til 1961. Rapporten om dette fra Statens arbeidsmiljøinstitutt skal etter planen legges fram senere i høst.
På allmøtet la rektor også stor vekt på at HMS-arbeidet på universitetet skal styrkes ytterligere. - Det skal være en del av vår bedriftskultur at det ikke er aksept for uakseptabel atferd på laboratoriet, sa han. Her lovte han at ledelsen skal gå foran som gode eksempler. Rektor og hans dekangruppe starter selv med å delta på HMS-kurs i høst.
NTNUs ledelse skal i nær fremtid diskutere ytterligere oppfølgingstiltak av rapporten med Kunnskapsdepartementet og det medisinske ekspertutvalget. Rektor understreket at nye tiltak må bygge på anbefalinger fra den uavhengige gruppen av medisinske eksperter på blant annet kreftepidemiologi, arbeidsmedisin, klinisk medisin, samt eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale.
(16.08.07) - Unnskyld, sa NTNUs rektor Torbjørn Digernes da granskingsrapporten om Rosenborgsaken ble lagt fram. Han beklaget at universitetet ikke tidligere på eget initiativ iverksatte undersøkelser da de første krefttilfellene ble kjent, og lovte en bedre oppfølging av de berørte.
Torsdag la det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget fram rapporten om NTNUs og Kunnskapsdepartementets håndtering av kreft hos ansatte og studenter ved de tidligere laboratoriene på Rosenborg. Utvalgets oppgave har vært å vurdere om håndteringen har vært uheldig eller uforsvarlig.
NTNU får til dels sterk kritikk i rapporten. Kritikken omfatter både manglende undersøkelser for å opplyse saken, håndtering av saken i første fase og manglende oppfølging av de berørte. NTNU-rektoren understrekte at universitetet tar kritikken meget alvorlig.
Ber om unnskyldning – På vegne av NTNU vil jeg uttrykke dyp medfølelse overfor alle berørte. Jeg ber om unnskyldning for at vi ikke har fulgt opp de pårørende godt nok. Jeg beklager også at vi ikke tidligere satte i gang undersøkelser for å belyse forekomster av kreft og finne mulige årsakssammenhenger, og derigjennom kan ha bidratt til å skape usikkerhet hos mange som gjennom studier og arbeid har oppholdt seg i laboratoriene på Rosenborg, sa Digernes.
NTNU har hele tiden gått inn for full åpenhet i denne saken. Etter at granskingsutvalget og det medisinske ekspertutvalget ble oppnevnt i desember 2006 har universitetet bidratt aktivt med all relevant informasjon overfor det medisinske ekspertutvalget og granskingsutvalget. NTNU vil fortsatt stille personell og ressurser til rådighet for videre undersøkelser i tråd med granskingsutvalgets anbefalinger, slik at berørte personer, offentligheten og de berørte institusjonene om mulig kan få svar på de spørsmål som fortsatt er ubesvarte. Det gjelder ikke minst å få avklart spørsmålet om det er en faktisk årsakssammenheng mellom forholdene ved Rosenborg og utvikling av kreft.
Helse og sikkerhet er overordnet – NTNU er og skal være en god arbeidsplass og et godt studiested. Ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Jeg vil understreke at universitetet i dag har laboratorier, rutiner og systemer i tråd med nasjonale og internasjonale standarder, og der sikkerheten kommer i første rekke. Studenter og ansatte skal trygt kunne studere og forske hos oss, sier rektor Torbjørn Digernes.
NTNU har opprettet egne nettsider med mye bakgrunnsinformasjon og en FAQ (Ofte Spurte Spørsmål) om Rosenborgsaken: http://www.ntnu.no/rosenborgsaken
Onsdag 14.februar offentliggjøres resultatene av en statistisk undersøkelse om krefthyppighet blant tidligere ansatte og studenter på Rosenborg. Resultatene blir presentert på et åpent informasjonsmøte i auditorium R1 i Realfagbygget kl.09.00.
Forskningsrapporten legges fram av professor dr. med. Petter Kristensen fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, som har ledet prosjektet. Forskere fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St.Olavs sykehus og Kreftregisteret har også deltatt i kartleggingen. Undersøkelsen ble initiert av de samarbeidende fagmiljøene i 2003 og ble satt i gang med NTNUs støtte i 2004. Dette prosjektet kommer i tillegg til arbeidet som nå skjer i det offentlig oppnevnte, medisinske ekspertutvalget og i regjeringens granskningsutvalg, som etter planen skal legge fram sin rapport 1.juni i år.
Onsdagens møte blir ledet av rektor Torbjørn Digernes.
Personer som er direkte berørt, eller som av andre grunner er interessert i saken, er velkommen til å delta på møtet kl.09.00. Det vil bli mulig å stille spørsmål til forskerne og til universitetets ledelse. Vi gjør oppmerksom på at det umiddelbart etter det åpne møtet vil bli avholdt en pressekonferanse om saken i samme auditorium.
Bakgrunnen for saken er som kjent mistanken om at enkelte ansatte og studenter som jobbet på Rosenborg på 1970- og 1980-tallet ble utsatt for skadelige stoffer eller stråling, slik at de senere utviklet kreft. I forskningsprosjektet som nå presenteres er krefthyppigheten blant vel 7.600 personer som har studert eller arbeidet på Rosenborg i perioden 1976 til 2000 kartlagt ved hjelp av det nasjonale kreftregisteret.
To rapporter legges fram i sommer
(15.06.07) En foreløpig rapport om Rosenborgsaken fra det medisinske ekspertutvalget legges fram 18. juni, mens rapporten fra granskningsutvalget sannsynligvis blir offentliggjort 16.august.
Les mer om To rapporter legges ...
Du kan her se og høre overlege dr.med. Petter Kristensen (bildet) fra Statens arbeidsmiljøinstitutt sin fremlegging av Rosenborgundersøkelsen onsdag 14.februar. Opptaket blir innledet med at rektor Torbjørn Digernes åpner møtet.
Kristensens presentasjon varer i ca. 50 minutter. Deretter følger 32 minutter med spørsmål og svar om undersøkelsen.
