Vejrmelding for Bergen, 26. oktober 1905
Siden forrige Uge har vi kunnet glæde os ved et prægtig Høstvejr. Det har visstnok været lidt koldt; men vi har havt frisk, ren Luft og saaledes en behagelig Afveksling fra den langvarige Regnvejrsperiode"
(Fra omtalen av boka
Det hadde vært gjort systematisk meteorologiske observasjoner i Bergen helt siden 1861 (Lungegårdshospitalet). Observatoriet blir en forløper for Vervarslinga på Vestlandet, som opprettes i 1920. Haldde-Observatoriet i Kåfjord i Finnmark (1912-1926) og Geofysisk Institutt i Tromsø (1918-1927) er forløpere for distriktssentralen for værvarslingstjenesten i Nord-Norge. Flere hundre målestasjoner opprettes over hele landet. Arktiske stasjoner opprettes på Spitsbergen (1912), Bjørnøya (1920), Jan Mayen (1921) og i Myggbukta på Øst-Grønland (1922).
De meteorologiske institusjonene deltar i det internasjonale meteorologiske samarbeidet. De ledende forskerne ligger tidvis i det internasjonale toppsjiktet innenfor sine forskningsområder. Allerede i 1904 kommer professor Vilhelm Bjerknes med visjonen om at værprognoser kan utarbeides ved hjelp av matematiske likninger basert på grunnleggende naturlover. Beregningene er imidlertid umulige å utføre uten datamaskiner.
Bergensskolen (polarfrontmeteorologien) grunnlegges og utvikles av Vilhelm Bjerknes m.fl. fra ca. 1917. I 1919 utvikler Bjerknes polarfrontmodellen - en modell som fremdeles brukes over store deler av verden. Modellen inneholder både en praktisk metode for å tolke tredimensjonale meteorologiske observasjoner, og en metode for å forutsi værutviklingen. Dens sikreste kjennetegn er plassering av varmfronter og kaldfronter i forbindelse med lavtrykk på våre breddegrader.
Andre viktige årstall i perioden:
1909
Meteorologisk institutt i Oslo skilles ut fra universitetet i Oslo og blir en selvstendig enhet under Kirke- og undervisningsdepartementet.
1912
Vilhelm Bjerkenes forlater Norge til fordel for en professorstilling ved universitetet i Leipzig. I sin tiltredelsestale leverer han noe som i ettertid har blitt en meteorologisk klassiker: "Min oppgave betraktes som løst hvis jeg i løpet av ett år kan forutsi riktig værforandring i løpet av den kommende dag. Det kan ta et år å bore en tunnel gjennom et fjell, men senere kan andre kjøre gjennom fjellet med ekspresstog." Bjerknes vender tilbake til Norge og Bergen i 1917, til en professorstilling ved Geofysisk institutt.
1914
Meteorologisk instituttet flytter til Store Strandgate 11 (i dag Fred. Olsens gate 11)
Henrik Mohn går bort i en alder av 81 år. Aksel Steen blir utnevnt til direktør, men dør etter et års tid.
1915
Dr. philos Hans Theodor Hesselberg overtar som direktør for Meteorologisk institutt. Instituttet har 16 ansatte og et årsbudsjett på kr 88 000,-. Hesselberg sitter som direktør fram til 1955, og mottar da IMO-prisen, som den aller første.
I 1915 har Norge 30 stormsignalmaster til bruk om dagen, og fire av disse har fullt nattsignalsystem. En av stasjonene med nattsignalsystem er Kristiansund, som fikk sin mast i 1898. Symbolene i masten er i dag byttet ut med lys som angir storm- og kulingvarsel med vindretning. Stormsignalmasten betjenes av brannvakta i Kristiansund, og er pr. i dag (høsten 2006) Norges eneste.
1918
1. verdenskrig går mot slutten, og matsituasjonen i Norge er svært vanskelig. Vilhelm Bjerknes legger fram en idé for myndighetene om hvordan matproduksjonen i landet kan økes, ved hjelp av en mer effektiv og bedre værvarslingstjeneste. Resultatet er en bevilgning på kr. 100 000,- og en værvarslingstjeneste som er utvidet i månedene juli - september.
1919
Værvarslene gjelder kun for inneværende dag, men dette året forsøker man seg med værvarsler også for kommende dag i sommermånedene. Fra 1. oktober avsluttes forsøket, og instituttet utsteder kun stormvarsler vinterstid. Den nåværende skalaen for vindobservasjoner (Beaufort-skalaen) bli innført for norske meteorologiske stasjoner til avløsning av den såkalte landskalaen. Vinden ble dermed fra nå av observert etter en skala med 12 klasser mot bare 6 klasser i landskalaen.
