rektoratets blogg

Nybygget til høgskulen på Kronstad vert meir og meir synleg i landskapet – no er alle etasjane i høgblokka på plass og betongkonstruksjonar reiser seg i alle delar av det enorme bygningskomplekset.

For eit par veker sidan var leiinga ved HiB på synfaring med Statsbygg. Det var inspirerande å sjå korleis nybygget no tek form – kor stor blir Solheims plass, korleis blir inngangspartiet, kor stor blir kultursalen og kva med utsikta frå 9.etasje? Alt dette fekk vi sjå og oppleve, og eg håpar at dei som ynskjer det blant dei tilsette kan få ein slik sjanse dei også. Det er opptil byggjeleiinga i Statsbygg å avgjere om dette let seg praktisk gjennomføre.

Eit par dagar seinare møtte eg kunnskapsminister Tora Aasland då ho deltok på konferansen om kunst- og kulturfaga ved høgskulen.  I eit lite møte med ministeren og fylgjet hennar tok eg opp situasjonen med manglande areal på Kronstad.  Ministeren kom med viktige avklaringar. 

For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget.  Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.  Naudsynt tilleggsareal må høgskulen finne i den bygningsmassen vi disponerar i dag. Og ho sa vidare at tomtearealet nord for byggetomta skal bli sikra for høgskulen sitt utvidingsbehov i framtida.  

Som nemnt i eit tidlegare blogginnlegg, ynskjer eg ei styresak om tilleggsareal til styremøtet i desember 2011. I denne saka vil aktuelle alternativ for tilleggsareal bli drøfta. Høgskulen vil truleg trenge 8-10 000 ekstra kvadratmeter. Kva løysing som vert vald vil avhenge av kor godt dei ulike arealalternativa eignar seg og av kostnader. Etter vedtak i Styret, vil arbeidet starte med å finne kva fagmiljø og utdanningar som vil høve best i dette tilleggsarealet. Det bør vere eit mål at dette vert avklart i laupet av våren 2012.

All høyere utdanning i Norge skal i løpet av 2012 ha innført kvalifikasjonsrammeverket. Dette innebærer at vi skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal ha ved fullført utdanning på både bachelor, master og phD-nivå.

Ved Høgskolen i Bergen er alle fagmiljøer godt i gang med dette, og flere utdanninger har allerede laget program- og fagplaner som er skrevet slik. Noen av utdanningene våre har fått nye nasjonale rammeplaner som tar utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket.  Dette gjelder grunnskolelærerutdanningen, som fikk ny rammeplan høsten 2010, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen som begge skal innføre nye rammeplaner høsten 2012.

Planene våre skal nå beskrive det læringsutbytte studentene skal ha etter å ha gjennomført en utdanning  -  både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal beskrives. Formålet med denne endringen er blant annet:

• Flytte oppmerksomhet fra innsats til utbytte, fra undervisning til læring
• Legge til rette for livslang læring
• Gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for samfunnet rundt oss
• Lette godkjenning av utdanning over landegrenser – og dermed øke mobiliteten både av studenter og arbeidstakere

Fagplanene skal som tidligere si noe om hvilke arbeids- og vurderingsformer som vil bli brukt – det blir viktig å få god sammenheng mellom det læringsutbytte som er forventet og de arbeidsformene vi velger. Fordi det er stor variasjon i læringsutbytteformuleringene, krever det variasjon i arbeids- og vurderingsformer.

Når f.eks. den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen sier at:

En ferdig ingeniørkandidat skal kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, 

rammeplanen for grunnskolelæreutdanningen sier:

Kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

og fagplanen for radiografutdanningen ved HiB sier:

Studentene skal etter endt utdanning kjenne til innovasjons- og nytenkningsprosesser og hvordan benytte disse prosessene i utvikling av radiografi

medfører dette at vi må ta i bruk ulike arbeidsformer, og at det neppe er en tradisjonell skriftlig skoleeksamen som kan svare på om studentene har oppnådd disse kvalifikasjonene.

Jeg håper at vi i dette arbeidet bruker muligheten til å tenke gjennom hvordan vi legger opp og forbedrer studiene våre. Vi ønsker oss aktive studenter som gir konstruktiv tilbakemelding slik at vi alle i størst mulig grad lykkes – studentene med å tilegne seg de ønskede kvalifikasjoner og de tilsatte med å gi utdanning av høy kvalitet.

Engasjer dere, det er nå det foregår!

Vidareføring av nye studieplassar og strategiske høgskuleprosjekt er det som gler Høgskolen i Bergen mest i framlegget til statsbudsjett for 2012.  Derimot vert det ingen nye stipendiatstillingar.

Dei nye studieplassane HiB fekk tildelt i 2009 og 2011 vert som venta vidareført godt i tråd med aukande ungdomskull.  Det inneber at vi kan ta opp like mange nye studentar  hausten 2012 som hausten 2011.

Det er tankevekkande at statsbudsjettet for 2012, som for 2011, gjev nullvekst innan forskingsfeltet.  For tredje året på rad vert det ikkje midlar til nye stipendiatstillingar.  Dette er uheldig for HiB som sårt treng slike rekrutteringsstillingar for å byggje forskingsinstitusjonen og eit framtidig universitet.

Det nye høgskulebygget på Kronstad har fått tildelt midlar i tråd med finansieringsplanen – dette gjeld både sjølve bygget og løyving til brukarutstyr.  Som venta omtalar ikkje statsbudsjettet det tilleggsbygget som HiB vil ha behov for på Kronstad.  Dette har departementet gjeve oss melding om i eige brev.  Høgskulen må difor finne andre alternativ for tilleggsareal.  Planen er at dette skal høgskulestyret ta stilling til i desember 2011.

Budsjettet for HiB viser ein nedgang i den resultatbaserte tildelinga på ca 6 mill kr. Dette er ikkje dramatisk – alt no ser vi at det er gode sjansar for auke på dette punktet neste år.  Dette vil variere frå år til år, og det er utviklinga over tid som tel.  Over dei siste fire åra har HiB hatt ein samle auke på ca 10 mill kr.

God helg til alle – studentar som tilsette, og nyt hausten!

Nå er vi endelig i gang med ny åremålsperiode og nytt studieår – og dette skriver jeg i den nye bloggen der rektoratet jevnlig vil orientere organisasjonen om stort og smått, viktig og aktuelt.  Vi vil prøve å ta høgskolen på pulsen, og vi vil invitere til kommentarer, spørsmål og diskusjon.

Høgskolen går spennende tider i møte, og det gjør vi med styrket faglig ledelse, mange nye i lederposisjonene og endringer i organisasjonen.  Derfor er det så viktig at rektoratet raskt blir bedre kjent med både fagmiljøene og administrasjonen.  Vi ønsker å komme på besøk så snart som mulig, men i praksis kan dette ta noe tid.

Høgskolen i Bergen er i vekst og god utvikling på de fleste felt. Og bare for å nevne ett nøkkeltall – i 2010 skrev HiB ut 1332 vitnemål til avgangstudenter, det forteller det meste om den viktige samfunnsaktøren vi er.  Derfor er det et privilegium for det nye rektoratet å bringe dette videre.  Den aller største utfordringen er ambisjonen om universitetsstatus.  Her vil det handle om å bygge stein på stein – vi skal bygge HiB som forskningsinstitusjon, og underveis skal vi ta vare på og videreutvikle gode grunnutdanninger. 10-årsambisjonen gjør at dette kan vi klare på en både faglig og økonomisk forsvarlig måte.

Semesterstart og mottaket av nye studenter har gått fint også dette året.  Vi har fått et jevnt og godt opptak der vi også har klart å fylle de nye studieplassene vi fikk denne høsten.  Nå gjelder det å skape gode læringsmiljøer for de nye studentene slik at flest mulig velger å bli ved høgskolen og aller helst fullfører sin grad på normert tid.

For noen uker siden åpnet høgskolen laboratoriet for omsorgsteknologi og den nye videreutdanningen på dette feltet.  Vi fikk flott pressedekning, og både byrådsleder i Bergen kommune og direktøren for Teknologirådet var til stede under åpningen. Dette viser at HiB klarer å være aktuelle i tiden og at vi klarer å samarbeide på tvers av tradisjonelle faggrenser.  De mange hilsningene forteller også om stor interesse fra eksterne samarbeidspartnere.  Dette forplikter!