Ideelt sett skal en verdsette reduksjon i et utslipp ut fra den nytten denne reduksjonen gir. En slik verdsetting må baseres på kunnskap om fysisk sammenheng mellom utslipp, belastninger og effekter. Delrapport 2 av FNs klimapanels fjerde hovedrapport (IPCC 2007) omhandler virkninger, tilpasning og sårbarhet av klimagassutslipp. Rapporten påpeker hvordan klimaendringene allerede påvirker og i økende grad ventes å påvirke levevilkår for planter, dyr og mennesker. Det er likevel vanskelig å kvantifisere kostnadene av slike virkninger. Det vil antagelig være store regionale forskjeller, og mange av virkningene vil skje en gang i nær eller fjernere fremtid.

I Stern-rapporten (2006) er det gjort beregninger av hvilke kostnader fremtidige klimaendringer vil gi. I en forsiktig betraktning (basert på rapporten fra FNs klimapanel i 2001) vil klimaendringene koste fra minst 5 prosent og helt opp mot 20 prosent av global BNP. Dette er mye mer enn de beregnede kostnadene ved tiltak for å redusere en del av disse endringene. Tiltakskostnadene anslås i størrelsesorden 1 prosent av globalt BNP. En viktig konklusjon av dette er at det må fokuseres på å redusere klimagassutslippene, fordi kostnader knyttet til å ikke gjøre dette er mye større og vil gi alvorlige følger for verdensøkonomien.

Det er altså ikke lett å beregne absolutte verdier for nytten av reduksjon i klimagassutslipp. En metode som kan benyttes er å bruke implisitt verdsetting. Implisitt verdsetting av reduserte klimagassutslipp kan gjøres på ulike måter:

Kvotepris

Ved verdsetting av reduserte utslipp av klimagasser kan man ta utgangspunkt i kostnadene for kjøp av CO2-kvoter. Kvoteprisen skal reflektere kostnaden for å redusere utslippene ned til et gitt nivå. Prisen påvirkes blant annet av hvilket nivå som er satt for utslippsreduksjoner og hvor stort kvotemarkedet er. I august 2007 ble det omsatt kvoter for 2008 (første året i Kyotoperioden) for rundt 19 Euro eller cirka 150 norske kroner. Det kan ventes at kvoteprisen vil øke når Kyotoperioden trer i kraft fra januar 2008. Følg utviklingen på www.nordpool.no.

En svakhet ved å legge kvoteprisen til grunn er at den ikke gir informasjon om hva fremtidig kvotepris vil komme til å bli (særlig etter 2012). Dette gjør at kvoteprisen i første rekke gjelder for verdsetting av klimagasser på ganske kort sikt. De aller fleste industriland – inkludert Norge – har allerede besluttet å iverksette tiltak som er klart dyrere enn kvoteprisen.  Eksempler på dette er innfasing av biodrivstoff og etablering av gasskraftverk med CO2-håndtering.

Internasjonale tiltakskostnader

IPCC (2007) har i delrapport 3 av sin fjerde hovedrapport pekt på at gjennomføring av tiltak opp mot 100 amerikanske dollar (ca. 600 kroner) per tonn CO2-ekvivalent kan redusere utslippene fra energisektoren på verdensbasis med mellom 2,4 og 4,7 milliarder tonn innen 2030. 100 dollar er en tiltakskostnad for å oppnå utslippsreduksjoner for å stabilisere økningen i temperaturen på mellom 2 og 2,8 grader Celcius. Det kan imidlertid diskuteres om en slik stabilisering er tilstrekkelig for å unngå store effekter av klimaendringene. Norge og EU arbeider for en internasjonal målsetting om en stabilisering på maksimalt 2 grader økning.  Legges IPCCs beregninger til grunn innebærer et slikt mål at det må gjennomføres tiltak med kostnader opp til og over 600 kr per tonn CO2.

Nasjonale tiltakskostnader

Gjennom Kyotoprotokollen er Norge forpliktet til å begrense sine utslipp slik at de ikke overstiger mer enn 1 prosent av utslippet i 1990. 

I klimameldingen fra 2007 (St.meld. nr. 34) setter Stoltenberg-regjeringen følgende mål for klimareduksjonen i Norge:

• Skjerpe Norges Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå, og sørge for at en betydelig del av reduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak.
• At Norge fram til 2020 tar på seg en forpliktelse til å kutte de globale utslippene tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990. 
• At Norge skal være karbonnøytralt innen 2050.

Regjeringen mener at det innen år 2020 skal være mulig å redusere med 13 til 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter hjemme (i forhold til referansebanen) inkludert tiltak innen skog. Hvis skogtiltak utelates, betyr det at Norge skal redusere 10 til 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter med nasjonale tiltak, mens resten må tas utenlands.

I SFTs tiltaksanalyse fra 2007 er det utredet en potensiell innenlands utslippsreduksjon på i alt 22 millioner tonn mot år 2020. Dette inkluderer tiltak i alle sektorer, fra de som er samfunnsmessig lønnsomme til de som er dyre og vanskelige å gjennomføre. For å redusere utslippene med inntil 10 til 13 millioner tonn vil den samfunnsmessige tiltakskostnaden komme opp mot 600 kroner per tonn for flere av tiltakene. For noen tiltak vil kostnadene også kunne overstige 600 kroner per tonn. Tiltakene er beregnet ut fra fremskrivningene av utslippene i år 2020.

En indirekte kostnad på 600 kroner per tonn CO2 må derfor påregnes for å oppfylle regjeringens målsetting om tilstekkelige innenlandske tiltak. I noen tilfeller er det også besluttet å gjennomføre tiltak med høyere kostnad enn dette.

Avgifter

En annen metode er å benytte dagens CO2-avgift som grunnlag. Da forutsetter man at avgiftsnivået representerer en implisitt verdsetting av klimaproblemet.

CO2-avgiften varierer i 2007 fra 89 kroner per tonn til nær 345 kroner per tonn CO2. Flere kilder er også fritatt for CO2-avgift. Avgiften dekker nær to tredjedeler av CO2-utslippene og nesten halvparten av klimagassutslippene. Fritakene eller de reduserte avgiftssatsene er ofte begrunnet ut fra ønsket om å ta hensyn til fordelingsvirkninger av CO2-avgiften.

1. januar 2003 ble det innført avgift på import av HFK og PFK. Avgiften er i 2007 på 180 kroner per tonn CO2 og kan betraktes som en implisitt verdsetting av skadene av klimagassutslipp.

Samvirkning med reduksjon av andre utslipp

Ved å redusere utslipp av klimagasser kan man ofte også redusere utslipp av andre uønskede stoffer. En rekke tiltak gir også reduksjon i utslipp av nitrogenoksider, svoveldioksid, partikler, og/eller flyktige organiske forbindelser. I beregning av tiltakskostnader kan man – i tillegg til å verdsette nytten av å redusere klimagassutslipp – også beregne nytten av å redusere andre forurensningskomponenter.  Se for eksempel SFT-rapporten om ”verdsetting av luftutslipp” (TA 2100/2005).

Oppsummering

	Kostnader per tonn CO2-ekvivalent redusert	Kommentar
EUs kvotepris	Markedspris – sjekk www.nordpool.no	Kortsiktig perspektiv
Marginale tiltakskostnader angitt i klimapanelets fjerde hovedrapport, tredje delrapport (IPCC 2007)	600 kr	Langsiktig perspektiv (2030). Usikkert om dette er tilstrekkelig.
SFTs tiltaksanalyse 2007 – marginalkostnad for å redusere inntil 10 mill. tonn CO2-ekv. innenlands	600 kr og i noen tilfeller høyere	Langsiktig perspektiv (2020).
CO2-avgiften Bensin Lett fyringsolje Innenlands bruk av naturgass	89 – 345 kr  345 203 201	Kortsiktig perspektiv
HFK-avgiften (2007	194 kr	Kortsiktig perspektiv

Tabell 1: Alternative metoder for implisitt verdsetting av klimagassutslipp.

Regneeksempel

Hvis det legges til grunn en pris på 600 kroner per tonn CO2, gir dette en verdsetting av utslipp av ulike klimagasser som angitt i tabell 2. Kostnadene for de andre klimagassene enn CO2 er beregnet ut fra de ulike klimagassers ulike oppvarmingspotensial (CH4 = 21 CO2-ekv., N2O = 310 CO2-ekv., CF4 = 6500 CO2-ekv. osv).

Klimagass	Marginalkostnad
CO2	600 kr per tonn
CH4	12 600 kr per tonn
N2O	186 000 kr per tonn
CF4	3 900 kr per kg
C2F6	5 520 kr per kg
SF6	14 320 kr per kg
HFK-134a	780 kr per kg

Tabell 2: Verdsetting av reduksjon av klimagassutslipp gitt en pris på 600 kroner per tonn CO2.