
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
- Potensial for utslippsreduksjoner i kommunene (SFT-notat, 2007)
- Reduksjon av klimagasser i Norge - En tiltaksanalyse for 2020
- Norsk klimapolitikk (St. meld. 34 2006-2007)
- Et klimavennlig Norge (Lavutslipsutvalgets rapport NOU 2006:18)
- Rapport fra et arbeidsseminar: ”Kommunal klimapolitikk i lys av sprikende statlige styringssignaler, virkemidler og sektorinteresser”
Klimatiltak
Kommunen har en rekke muligheter både til selv å sette i verk tiltak og til å motivere andre i kommunen som næringslivet, organisasjonene og lokalbefolkningen. Samlet kan norske kommuner bidra til utslippskutt tilsvarende 8 millioner tonn, viser SFTs tiltaksanalyse. Dette er fordelt på stasjonær energibruk (4,5 millioner tonn), areal- og transportplanlegging (1,4 millioner tonn), landbruk (1,2 millioner tonn) og avfall (1,16 millioner tonn). Analysen har konsentrert seg om tekniske tiltak. I tillegg kan kommunene bidra til betydelige utslippsreduksjoner ved å stille miljøkrav ved innkjøp av blant annet transporttjenester.
Kommunens rolle og myndighet
Gjennom plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar. Det gir også en stor mulighet for å kunne redusere utslippene av klimagasser.
I kommuneplanarbeidet vil reguleringsplaner og kommunedelsplaner innen transport, energiforsyning og næringsutvikling være førende for klimagassutslipp på kort og ikke minst lang sikt. Lokalisering av boligfelt og næringseiendommer betyr mye for transportarbeidet i en region.
Kommunen har stor innflytelse på lokalisering av skoler og andre offentlige tjenester. En høy grad av sentralisering gir stort transportarbeid, og mye trafikk kan igjen gi trafikkfarlige forhold for gående og syklende. Transport av skolebarn har også en videre konsekvens i det barna lærer seg til å bli transportert i stedet for å gå eller sykle.
Som byggeier forvalter kommunene ofte en stor og variert bygningmasse. Hvordan kommunen bygger og rehabiliterer egne bygg (kontorbygg, idrettshaller og skoler) kan ha en stor signaleffekt, og også stimulere lokale entreprenører og leverandører til å utvikle gode miljøvennlige løsninger.
I byggesaker skal kommunen følge opp tekniske forskrifter i henhold til PBL, hvor det i 2007 ble satt strengere krav til bygningers energieffektivitet. Det er også satt krav til at alle boliger skal ha mulighet til å benytte nye fornybare energikilder til oppvarmingsformål hvis dette ikke medfører betydelige merkostnader. At kommunen stiller krav om og har kompetanse til å vurdere om dette kravet er oppfylt vil ha stor påvirkning på klimagassutslippene fra bolig- og energisektoren.
I lov om offentlig innkjøp settes det krav om at alle innkjøp skal hensynta miljø og livsløpskostnader. Dette betyr at kommunene har plikt til å stille krav til miljøegenskaper ved innkjøp både av produkter og tjenester.
Innen teknisk drift er en rekke beslutninger og oppgaver knyttet til valg og bruk av transportmidler, energibærere og valg av produkter og tjenester
Kommunens system for avfallsbehandling betyr mye for utslipp av klimagasser. God mulighet for utnyttelse av biologiske og mineralske restprodukter til material- eller energigjenvinning (fjernvarme eller biogass) fra husholdninger og næringsliv forhindrer fremtidige utslipp fra deponi og produksjon. Oppsamling og utnyttelse av metan fra eksisterende avfallsdeponier er fortsatt et viktig tiltak.
Gjennom aktivt eierskap i energiverk kan kommunene påvirke energiforsyning og energibruk i kommunen og regionen.
Innen næringsutvikling har kommunen en viktig pådriverrolle i å etablere verdikjeder for utnyttelse og produksjon av energi og andre fornybare ressurser. Kommunen har også stort ansvar i å legge til rette for at næringslivet har mulighet til å knytte seg til fornybar energiforsyning, til effektiv logistikk og til optimal utnyttelse av restavfallet.