• Avfallsmengden til deponi kan reduseres ved kildesortering, gjenvinning og behandling av organisk avfall
• Avfallet kan brukes til energiproduksjon
• Metangassutslippene fra eksisterende anlegg kan reduseres ved uttaksanlegg og oksidasjon

For avfallsdeponier som er i drift, setter myndighetene krav om at deponigassen skal samles opp og brennes (fakling). Eldre nedlagte deponier kan få krav om gassuttak dersom det fremdeles er grunnlag for å etablere dette. Flere nedlagte fyllinger har i dag krav om uttak. Avfallsforskriften har blant annet som formål å redusere klimagassutslippene fra kommunal avfallsbehandling. Utarbeidelse og gjennomføring av kommunenes avfallsstrategi vil derfor være en viktig del av kommunenes klimaarbeid.

Sluttbehandlingen skjer i dag ved deponering eller forbrenning. I begge tilfeller skal behandlingen skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. Forbud mot deponering av våtorganisk avfall fra 2009 vil kreve omlegging i en rekke kommuner som ikke har utviklet alternative behandlingsmetoder til deponering. Økt kildesortering for materialgjenvinning, samt forbrenning vil være nye behandlingsløsninger i disse kommunene.

Samtidig vil det være mulig å vurdere tiltak som går utover myndighetskrav om deponering. Dette gjelder særlig:

• Energiutnyttelse av metangass som samles opp fra eksisterende og nedlagte deponier
• Forbedret uttak av gjenvinning av papir og treavfall fra treforedlingsbedrifter og andre industribedrifter i de enkelte kommuner
• Økt uttak av metangass fra eksisterende og nedlagte deponier

Nedlagte avfallsdeponier fra før 1992 ikke er ikke omfattet av SSBs utslippstatistikk. Det kan derfor være nødvendig å kartlegge utslipp fra eventuelle nedlagte kommunale og industrielle avfallsdeponier. I denne sammenhengen vil det være mulig å utrede potensialet for å redusere utslipp av metangass fra disse deponiene i samarbeid med lokalt næringsliv.