Lederlønnsordningen ble opprettet ved at ca. 460 ledende stillinger i staten i 1990 ble tatt ut av Hovedtariffavtalen, og i stedet fikk lønns- og arbeidsvilkår regulert i en særskilt lederlønnskontrakt. For de embets- og tjenestemenn som har lederlønnskontrakt, gjelder tjml. § 12A «Omplassering av embets- og tjenestemenn som lønnes etter særskilt kontrakt». Disse lederne er forpliktet til å finne seg i omplassering til andre arbeidsoppgaver i kontraktstiden, dersom de avtalefestede krav til resultatoppnåelse ikke innfris.
Lederlønn - standardkontrakter
De nærmere lønns- og arbeidsvilkårene for embets- og tjenestemenn på lederlønnskontrakt fremgår av de standardiserte kontraktene og den tilhørende veiledningen i SPH pkt. 12.4 – 12.6 (elektronisk utgave). Standardkontraktene ble revidert i 2006, og finnes i fire versjoner; for fast ansatte tjenestemenn, fast ansatte embetsmenn, for tjenestemenn på åremål og for embetsmenn på åremål.
Ledere på åremålskontrakt - retrettstilling
Det er innført en ordning med mulighet for retrettstilling for åremålsansatte. FAD understreker at departementene bør være restriktive med å tilby retrettstilling. Et slikt tilbud bør fortrinnsvis gis dersom en leder har få år igjen til pensjonsalder ved åremålets slutt, se forøvrig pkt. 2.2.8.3.
Lederlønnskontrakt - ventelønn
Avtalt ventelønn er et alternativ til bruk av retrettstilling. Ventelønn er etter kontrakten begrenset til inntil 2 år. Det kan ikke benyttes både retrettstilling og ventelønn i samme kontrakt.
Lederlønn - AFP
Med virkning fra 1. februar 1999 kan arbeidstakere på lederlønnskontrakt fratre med avtalefestet pensjon etter de samme regler og vilkår som er avtalt i Hovedtariffavtalen pkt. 4.2 (2004-2006), SPH pkt. 7.4.2.
For øvrig gjelder tjenestemannslovens ordinære regler for oppsigelse av tjenestemenn og for avskjed for embetsmenn.
Lederlønn – offentliggjøring
Toppledere
Offentliggjøring – toppleders lønn
Lederlønn - hva kan opplyses?
Etter offentleglova vil opplysninger om lønn som den klare hovedregel være offentlige og åpne for innsyn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har også lagt til grunn at det skal utøves åpenhet knyttet til statlige topplederes lønns- og arbeidsvilkår. Den totale lønnen til ledere på lederlønnskontrakt vil normalt kunne gjøres offentlig kjent. Det kan imidlertid ikke utelukkes at opplysninger om kontraktsfestede tilleggsytelser i særlige tilfeller kan regnes som "noens personlige forhold" etter forvaltningsloven § 13. I så fall vil opplysningene være underlagt taushetsplikt og dermed unntatt fra innsyn, jf. offentleglova § 13.
Den enkelte leder skal av arbeidsgiver gjøres kjent med adgangen til å offentliggjøre opplysninger om lønn og tilleggsytelser. Dette er også nedfelt i lederlønnskontrakten.
Opplysninger om lønn gis av det aktuelle fagdepartementet, og ikke samlet fra FAD.