Møte onsdag den 28. mars 2007 kl. 10 (2006-2007)

Video Statsråd Knut Storberget [10.19.17] : Jeg er litt usikker på hva spørreren sikter til når man påstår at Regjeringa har presset igjennom en endring av straffegjennomføringen for mindreårige. For det var vitterlig en stortingsmelding som ble behandlet før jul, hvor man ikke trakk noen konklusjoner om hvor barn skal sone i Norge. I den grad man har prestisje i denne saken, stakk ikke den dypere enn at man som en konklusjon på meldingsarbeidet nettopp skulle nedsette et utvalg for å se på om det var riktig at barnevernet skulle ha en større oppgave i forhold til soning for mindreårige.

Det er Regjeringas klare mening at barn under 18 år har svært lite i norske fengsler å gjøre, og at det faktisk skaper mer kriminalitet i den forstand at barna møter et miljø som ikke bidrar til å få det skifte av spor som vi trenger for yngre lovbrytere.

Jeg kan også melde om overfor spørreren at vi har en positiv utvikling på feltet. Til enhver tid sitter det mellom to og ti mindreårige i norske fengsler. Det er en betydelig nedgang i løpet av de siste årene i bruk av fengselsstraff for unge lovbrytere, og det er positivt. Regjeringas ambisjon er at dette tallet skal ned mot null, og at vi kan finne andre måter å reagere på som bidrar at vi får redusert kriminaliteten.

Det er bakgrunnen for at man nå igangsetter et utvalgsarbeid for å se på hvor det er hensiktsmessig at disse barna møtes med reaksjon. Jeg er også glad for at både Høyre og Fremskrittspartiet da vi behandlet straffegjennomføringsloven for noen år tilbake, nettopp pekte på alternative reaksjoner overfor særlig yngre lovbrytere. Høyre og Fremskrittspartiet foreslo også at man skulle ha elektronisk hjemmesoning for mindreårige, noe nå Regjeringa foreslår. Vi ønsker økt bruk av samfunnsstraff og økt bruk av konfliktråd. Det kan vi gjøre fordi de fleste av de barna som dømmes, dømmes for mindre alvorlige lovbrudd.

VideoElisabeth Aspaker (H) [10.21.30] : Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg føler et visst behov for å si at jeg lurer på om vi har vært til stede i den samme debatten før jul da denne stortingsmeldingen ble diskutert. Da var det vitterlig sånn at en samlet opposisjon var helt uenig i det hovedveivalget som regjeringspartiene den gang gjorde, anbefalt fra Regjeringen. Det var en ensidig fokusering på at barnevernet er de som skal sitte med det formelle ansvaret i framtiden. Jeg viser da igjen til de fundamentale problemene som barnevernet har.

Jeg lurer på hvordan justisministeren vil sikre seg at de barna som er under barnevernets omsorg i dag, i framtiden skal beskyttes mot tunge kriminelle, som regjeringspartiene og Regjeringen har pekt på skal ha et framtidig soningstilbud i barnevernet.

VideoStatsråd Knut Storberget [10.22.24] : Jeg tror vi er nødt til å nærme oss denne problemstillingen på en nyansert måte. Det har aldri vært slik at man har sagt at det er det ene sporet eller det andre sporet som skal være det eneste i forhold til barn. Det er klart at det er ganske stor forskjell på en 15-åring som begår vinningskriminelle handlinger og får en 60-dagers dom, og f.eks en 16-17-åring som begår et drap. Jeg tror at det er viktig at vi har nyanserte virkemidler for disse, og målsettingen er den samme.

Disse mindreårige har veldig lite å hente på å bli plassert i et tradisjonelt norsk fengsel, med tanke på å bli rehabilitert og ikke være en gjenganger når man en gang kommer ut, men faktisk begå mindre kriminalitet. Jeg har lyst til å peke på særlig ett virkemiddel. Det er det arbeidet som nå gjøres i forhold til unge rusmiddelmisbrukere gjennom Stifinner-prosjektet og andre prosjekt som er i kriminalomsorgens regi. Jeg kan ikke se at det er særlig grunnlag for å si at det er knyttet noen som helst prestisje verken til den ene eller andre løsningen, bare man velger virkemidler som vi vet virker.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Jan Fredrik Vogt.

Video Jan Fredrik Vogt (FrP) [10.23.50] : Jeg vil si at behandlingen av St.meld.nr.20 (2005-2006) nettopp dreide seg om et veivalg. Det dreide seg om valget: Skal du ta soning inn i barnevernet, eller skal du ta barnevern inn i soning, som opposisjonen var mer innstilt på?

Det er mange grunner til at barn er i barnevernet. Dessverre er det også noen som har en kriminell fortid. Men for at barn skal havne i fengsel, skal det være alvorlige handlinger. Jeg lurer på hvordan statsråden med tanke på andre barns sikkerhet kan forsvare at man tar stadig flere og tyngre kriminelle inn i barnevernet uten at barnevernet engang i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen fikk mulighet til å uttale seg. Jeg lurer på: Hvordan vil statsråden ivareta sikkerheten til de andre barna som er der, de som ikke er der på grunn av kriminalitet?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.24.41] : Det kan ikke være riktig det som nå sies, at barnevernet er i ferd med å ta flere og flere tunge kriminelle inn i sin egen virksomhet. Det var en stortingsmelding som vi behandlet i Stortinget, og det innebærer at man ikke foretar noen lovendringer eller endringer i forhold til den praksis som har vært. Vi pekte på en prosess videre i forhold til den alvorlige utfordringen det er hvordan unge lovbrytere skal møtes i dette samfunnet.

Jeg mener at konklusjonen på meldingsarbeidet ble veldig bra. Vi får en prosess videre nå som skal peke ut veien framover. Det er et paradoks at vi har et system i Norge hvor man overfører straffesaker til barnevernet når barnet er under 15 år - 12-13-åringer som begår kriminelle handlinger - og så skal man eventuelt si at det er svært betenkelig at en 15 -åring skal få bistand fra barnevernet. Jeg tror vi er nødt til å tenke nyansert i forhold til dette. Jeg mener at barnevernet kan gjøre en god jobb og kriminalomsorgen kan gjøre en god jobb, og vi har alternative straffereaksjoner, som også pekt på i meldingsarbeidet, som er veldig viktig: samfunnsstraff og konfliktråd.

Presidenten: Hans Olav Syversen - til oppfølgingsspørsmål.

Video Hans Olav Syversen (KrF) [10.25.53] : Nå har statsråden sagt at vi trenger å se på dette på en nyansert måte. Men faktum er vel at den stortingsmeldingen som ble presentert, hadde en konklusjon, nemlig at barnevernet skulle overta mer av straffegjennomføringen og soningen for unge kriminelle. Og så sier statsråden at man også skulle sette ned et utvalg. Men det er jo litt bakvendt at man først kommer med konklusjonen, og så setter ned et utvalg. Da blir vel utvalgets mandat å se på på hvilken måte man skal gjennomføre det at barnevernet skal ta seg av flere unge kriminelle.

Med den situasjonen vi har i barnevernet, med tragiske hendelser som egentlig har vist at barnevernet mangler et tilstrekkelig regelverk for å gripe inn i alvorlige situasjoner, er mitt spørsmål: Vil Regjeringen samlet ta hånd om dette og se på hvordan vi bedre kan sikre dem som er i barnevernet, og de unge som har begått kriminelle handlinger?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.26.59] : Det kan jeg svare ja på. Jeg mener også at den prosessen det er lagt opp til etter denne stortingsmeldingen, bidrar til det. Men når vi til enhver tid står i den situasjonen at det er mellom to og ti unger i dette landet som sitter i norske fengsler, mener jeg at det er en overkommelig samfunnsmessig oppgave å kunne håndtere på en annen måte enn nødvendigvis å måtte plassere dem i et tradisjonelt norsk fengsel. Det kan være at vi finner løsninger som er i skjæringsområdet mellom barnevernet og kriminalomsorgen. For noen kan det være aktuelt med overføring til barnevernet i større grad. For andre vil det være såpass alvorlige kriminelle handlinger at vi har behov for å sikre både barnet og barnets omgivelser mot eventuelle nye straffbare handlinger, slik at vi er nødt til å forankre situasjonen i kriminalomsorgen.

Jeg er positivt innstilt til de fleste løsninger bare det bidrar til at vi faktisk får unger på rett kjøl igjen og får redusert kriminaliteten og skapt mer trygghet.

Presidenten: Trine Skei Grande - til oppfølgingsspørsmål.

Video Trine Skei Grande (V) [10.28.07] : Vi i Venstre er veldig bekymret for utviklingen i barnevernet. Vi ser at de blir pålagt stadig tyngre oppgaver, og Stortinget har nå vedtatt at man både skal overføre enslige mindreårige asylsøkere og kriminalomsorgsoppgaver til barnevernet, uten at man verken bevilger penger eller sørger for kompetanse. Vi som representerer Oslo, som har en stor, sammensatt befolkningsgruppe som består av mange ulike kulturer, ser at barnevernet også har store mangler når det gjelder den flerkulturelle kompetansen, og at man ikke har kompetanse til å forholde seg til de konfliktene som oppstår på det området.

Mitt spørsmål til statsråden er om han ikke er bekymret og ser at man her trenger både kompetanseoppbygging og penger for å gjøre sånne oppgaver. Det er et barnevern hvor man heller innfører stillingsstopp - eller det kan være andre problemer - enn å overføre penger og kompetanse når man overfører oppgaver til den enheten.

VideoStatsråd Knut Storberget [10.29.02] : Bare for å presisere: Stortinget har ikke vedtatt at vi skal overføre kriminalomsorgsoppgaver til barnevernet. Det var en stortingsmelding som ble behandlet før jul, slik at Stortinget da fikk anledning til å drøfte nettopp de linjevalg som skulle gjøres. Det er den debatten vi nå står i, og som jeg syns at både opposisjonen og vi som sitter i regjering, skal ha en ydmyk holdning til, fordi det er vanskelige spørsmål.

Det er åpenbart at barnevernet står overfor store utfordringer. Jeg er glad for å tilhøre en regjering som har valgt å satse friskt på å gi kommunene et godt armslag i forhold til økonomi, slik at man også kan ta vare på dem som trenger mest omsorg av alle barna i barnevernets regi, og kan utvikle et barnevern som faktisk er i stand til det.

Samtidig ser vi at vi bruker store penger i kriminalomsorgen på barn. Det er klart at en framtidig reaksjonsform også vil måtte gå på en diskusjon om noen av de midlene vi i dag bruker innenfor kriminalomsorgen, skal knyttes tettere opp mot barna, og at man i så måte også flytter midlene i forhold til de reaksjonene man velger.

Presidenten: Olemic Thommessen - til oppfølgingsspørsmål.

Video Olemic Thommessen (H) [10.30.17] : Jeg er glad for at Storberget synes at det satses friskt, men jeg må nok få lov til å si at når det gjelder akkurat barnevernet, er det ikke særlig friskt. Vi har et barnevern som er i dyp krise og som viser en iøynefallende mangel på handlekraft. Det skal jeg ikke kritisere denne statsråden for, det er det en annen statsråd som får svare for. Men når det da er spørsmål om å legge nye oppgaver til barnevernet, og vi snakker da om kriminelt belastede barn, er det klart at spørsmålet om å kunne holde orden på helt vanlige disiplinærproblemer i barnevernet reiser seg, og vi ser i dag at de ikke håndteres. Det er fordi det mangler hjemmelsgrunnlag for å iverksette tvangsmidler, f.eks undersøkelser, det dreier seg om å kunne stenge av områder, det dreier seg om ransaking osv. Mener statsråden at det nå er på tide å se på om man kan gjøre noe med hjemmelsgrunnlaget for barnevernet slik at man kan løse denne problemstillingen, og at det iallfall er sterkt aktualisert i forhold til soning?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.31.25] : Det kan jeg også svare ja på. Både de varslede undersøkelser som barnevernet sjøl nå har sagt at man skal gjøre i forhold til konkrete enkelthendelser, og for så vidt også den diskusjonen man nå har om soning i forhold til mindreårige, aktualiserer nettopp disse spørsmålene. Og det er klart at dette utvalget, som jeg nå har nevnt flere ganger, som skal gå gjennom og se på virkemiddelbruken, vil måtte se på hva slags tvangsmidler barnevernet faktisk har opp mot hva kriminalomsorgen har. Et av hovedargumentene for å beholde det i kriminalomsorgen er jo nettopp at kriminalomsorgen har en virkemiddelbruk som man ikke har i barnevernet. Men jeg må samtidig ile til og si at de fleste barn som blir straffedømt i dag - og heldigvis er det forholdsvis få - blir domfelt for langt mindre alvorlige forhold enn de enkeltsakene vi gjerne leser om i avisene, og sitter med forholdsvis korte dommer. For disse mener Regjeringa at vi åpenbart kan finne et reaksjonsmønster som ikke er avhengig av de strengeste tvangsmidler heller.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Video Bjørg Tørresdal (KrF) [10.32.42] : Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Antall prostituerte har økt betraktelig i Norge. Mange kvinner kommer hit fra Øst-Europa og fra Afrika for å drive prostitusjon. Noen er sendt av kyniske bakmenn, andre kommer her drevet av bunnløs fattigdom. I et moderne demokrati og rettssamfunn kan vi ikke sitte rolig og se på dette. Det handler om alvorlig krenkelse av menneskeverd. Det er viktig å utvide og forbedre hjelpetilbudet til de prostituerte. De må møtes med respekt og gis et reelt alternativ til prostitusjon. Sverige vedtok et lovforbud mot kjøp av sex i 1999. Der har de ikke sett den samme utviklingen når det gjelder økning i antall utenlandske prostituerte. Dersom flere land forbyr kjøp av sex, vil grunnlaget for kjøp av seksuelle tjenester falle vekk, og det vil bidra til å redusere menneskehandel og prostitusjon i et globalt perspektiv.

Kristelig Folkeparti tror at Regjeringen er opptatt av denne situasjonen og vil gjøre noe for å redusere menneskehandel og prostitusjon. Men vi registrerer at Regjeringen nøler når det gjelder lovforbud. To av tre regjeringspartier har vedtatt et lovforbud, og vi vet at debatten nå går i statsrådens eget parti. Flere motstandere av kriminalisering har ombestemt seg og skiftet standpunkt fordi en ser på positive erfaringer fra Sverige. Kvinner og barn er ingen handelsvare, og derfor har Kristelig Folkeparti foreslått et lovforbud. Vi mener at et forbud vil gjøre noe med holdningene våre, og arbeiderpartirepresentanten Marit Nybakk sa i en debatt i Stortinget i fjor:

«Lovforbud har alltid virket forebyggende. Derfor må vi våge å ta denne debatten».

Mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden enig i at lovforbud skaper holdninger, og at det som er lov, er ok, og det som ikke er lov, ikke er ok?

---

[Neste innlegg av Bjørg Tørresdal]

---

Video Statsråd Knut Storberget [10.34.44] : Ja, jeg er enig i at lovforbud kan skape holdninger. Det er en viktig del av både den allmennpreventive delen av et straffebud og også det individualpreventive overfor den enkelte. Men dette er jo ikke noe enkelt spørsmål. Jeg er glad for at spørrerens parti tar dette opp, og også gode krefter i mitt eget parti, og for at Arbeiderpartiet har såpass takhøyde at vi kan ha denne debatten. Det setter i det minste fokus på en av vår tids største utfordringer, nemlig hvordan vi kan få stanset denne typen slavehandel, som det i realiteten dreier seg om, og der har jeg sterke betenkeligheter i forhold til å innføre løsninger og lovforbud som blir hvilepute opp mot andre tiltak. Regjeringa har så langt sagt i sin plan for å bekjempe menneskehandel at vi mener at tida ikke er inne nå for å innføre et slikt lovforbud, men vi har vært åpne i forhold til å se på og høste erfaringer fra våre nordiske naboland, særlig Sverige, og vi mener at situasjonen ikke er så klar og så tydelig som noen later til å tro at den skal være også når det gjelder kriminalisering av horekunder.

Regjeringa har valgt et vidt spekter av virkemidler, som representanten også var inne på, for å bekjempe menneskehandel. Det å utvide refleksjonsperioden for jentene som er her - de kan få være lenger her i landet og komme i kontakt med politiet slik at vi får tatt bakmennene - det at vi nå gir bistandsadvokat for menneskehandelsofre før anmeldelse inngis, det at man bygger ut mottakssentre, det at man satser en god del penger på returprosjekter, og i det hele tatt nå bygger opp en egen gruppe i Oslo-politiet som skal håndtere disse vanskelige sakene, særlig med henblikk på å kunne ta dem som organiserer det, tror jeg er ualminnelig viktig, Jeg håper at nettopp den typen tiltak vil bidra til at vi ser en fortsatt nedgang i tallet på dem som går på gatene her i Oslo.

---

VideoBjørg Tørresdal (KrF) [10.36.52] : Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er enig i at det er en rekke tiltak som må settes inn. Vi må ta vare på de prostituerte, vi må sørge for både å ta bakmenn og stoppe kriminaliteten på den måten, og vi må gi de prostituerte et reelt alternativ. Men i lederartikkelen i dagens utgave av Dagsavisen står det:

Tiden har løpt fra argumentet om at et forbud vil gjøre situasjonen verre for de prostituerte.

Vi er nødt til å se på et så helhetlig apparat at vi kan gjøre noe med hele situasjonen når vi foreslår et lovforbud - man må se helheten. Er det ikke slik at i et moderne demokrati, i et rettssamfunn, har alle krav på beskyttelse, også de prostituerte? Det er min påstand at den menneskehandel vi ser i dag, er vår tids moderne slaveri. Må vi ikke ta et oppgjør med dette slaveriet?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.37.46] : Vi må ta et oppgjør med det, men det må gjøres på mange hold. Det er klart at det er komplisert å finne enkle løsninger på et så omfattende og sammensatt problem.

Når det gjelder det å beskytte jentene som går på gata, vet vi at bildet er nyansert. Mange av jentene sier jo sjøl at de er redde for at en kriminalisering vil skape større problemer for dem, at det blir større behov for å få bakmenn, større behov for å få organisatorer bak som kan skaffe dem transport, leiligheter osv. hvis et lovforbud trer i kraft - altså at mye av virksomheten blir skjult, går under jorda, som noen har valgt å benevne det som. Det er klart at det skal vi ha respekt for. Det jentene i noen grad også nå hevder ute i den offentlige debatt, at mye av redselen og utryggheten knyttet opp mot det å bli utsatt for vold og overgrep i prostitusjonssituasjonen, vil kunne øke hvis man kriminaliserer, er også et argument som jeg syns vi i aller høyeste grad skal ha respekt for.

Jeg tror alle partier er enige om at det er ett menneske i denne trafikken som man skal ha fokus på, og det er den prostituerte - det er jenta som kommer enten fra Afrika eller fra andre deler av verden, og som i realiteten sliter i bunnløs sosial nød. Alle tiltak vi skal sette i verk, skal bidra til å hjelpe henne.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Jan Arild Ellingsen.

Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [10.39.23] : Først skal jeg gi statsråden honnør for å være en person som jeg har oppfattet ikke automatisk tyr til straffeforbud for å fjerne ting som er vanskelig.

Vi hadde en debatt i det forrige storting om å oppheve forbudet mot tigging, ut fra at man ikke så at et lovforbud automatisk løste problemet. Det kan heller ikke være slik at man automatisk skal forby alle ting man ikke liker eller setter pris på. I så måte er dette en slags parallell til debatten om sexkjøp. Jeg har oppfattet det slik at statsråden også her har vært tydelig, så langt iallfall, selv om han i dag viser til at man skal drøfte alle perspektiver.

Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden har noen tanker rundt hvilke negative konsekvenser det vil ha, i større og mindre grad, dersom man skulle forby sexsalg her i landet. I så måte: Hvordan skulle vi håndtere de utfall som kommer i etterkant? Vi kan selvfølgelig forby det fordi vi ikke liker det og fordi det rammer på en måte vi ikke ønsker oss, men samtidig vil vi da få nye utfordringer. Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden har noen tanker rundt hvilke negative konsekvenser et slikt forbud vil kunne ha.

VideoStatsråd Knut Storberget [10.40.24] : De negative konsekvensene av det finner vi ofte i motivene for å fremme et slikt forslag, og i noe som ofte er den underliggende begrunnelsen for å fremme straffebud i det hele tatt, for det første det at politikere ofte har en trang til å vise handling uten at det faktisk hjelper. Vi har et lovforbud i dag mot å kjøpe sex fra mindreårige, noe som vi vet er svært vanskelig å etterforske, og det kan være en hvilepute for oss i forhold til den alvorlige forbrytelsen det i realiteten er å ha seksuell omgang med mindreårige og til alt overmål kjøpe det. Det er svært vanskelig å etterforske.

Den samme situasjonen ser vi jo i Sverige, hvor man i 1999, altså da dette lovforbudet kom, hadde sju saker av ganske liten størrelsesgrad. Så det var egentlig ikke særlig effekt i det tiltaket når man så på antall saker.

Det andre er at det ofte virker renoverende, slik at det får jentene bort fra det offentlige rom og sånn sett ute av øye, ute av sinn, og i så måte at vi glemmer at mye av straffetiltakene ville være en katastrofe for mange av jentene.

Presidenten: André Oktay Dahl - til oppfølgingsspørsmål.

Video André Oktay Dahl (H) [10.41.39] : Høyre deler intensjonen om å bekjempe prostitusjon og å håndheve straffeforbudet mot trafficking, men det viktigste er, som statsråden var inne på, å gjøre ting som fungerer, og som faktisk hjelper de kvinner og menn, jenter og gutter, som prostituerer seg. Jeg mener også, i likhet med statsråden, at debatten ikke må bli en slags småborgerlig partipolitisk konkurranse. Samtidig mener Høyre også at vi må ta hensyn til alle de menneskene i Oslo som ikke synes det er greit nærmest å bli overfalt av aggressive prostituerte nedover Karl Johan så fort klokka er over 17.00.

De første signalene fra Sverige viser at markedet bare har flyttet seg litt, og selv svenske justispolitikere har faktisk fått med seg at de prostituerte igjen er ute på gata og tilbyr tjenestene sine. I Norge er innemarkedet allerede betydelig. Det kan bli enda større med en kriminalisering, selv uten Dagbladets bidrag på annonsesidene.

Hvordan vil statsråden legge til rette for en erfaringsbasert bred gjennomgang av temaet, basert på det forslaget som her fremmes, slik at vi fatter vedtak her i Stortinget basert på kunnskap og ikke basert på fordommer, og faktisk hjelper de guttene og jentene, menn og kvinner, som driver med prostitusjon?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.42.46] : Jeg tror det er viktig å ha en god diskusjon og en god prosess i forhold til såpass viktige spørsmålet. Stortinget vil jo til neste år få seg forelagt en helt ny spesiell straffelov, altså en lov der man beskriver alle de straffebud som er av betydning, og som ikke finnes i spesiallovgivningen. Det er avgjort viktig at man i hvert fall får fastslått noen prinsipper om hva som skal være forbudt i Norge, og hva som skal være lovlig. Hva skal vi bruke politiets ressurser på, og hva skal vi ikke bruke politiets ressurser på? Hva er effektfullt, og hva er ikke effektfullt? Jeg mener at mye av denne diskusjonen bør kanaliseres inn i spørsmålet om ny straffelovgivning, som Stortinget får seg forelagt til neste år, og som vi vel antakelig kommer til å debattere på slutten av 2008 eller begynnelsen av 2009.

Så tror jeg det er viktig at vi nå også har såpass is i magen at vi avventer og ser hva slags vurdering Sverige gjør i forbindelse med sitt lovforbud. Riksdagen har, så vidt jeg har erfart, bedt om en ny evaluering av hvordan dette lovforbudet virker, og det ville være utrolig viktig at vi også drar nytte av de erfaringene som man høster i Sverige.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Video Odd Einar Dørum (V) [10.44.00] : For at det ikke skal herske noen tvil om det, vil jeg si til justisministeren at han skal ha full ros for å ha fulgt opp den linjen som nå har vært fulgt i Norge i mange år, å gå etter bakmennene i menneskehandel, og for at han i den sammenhengen ikke har nølt med å sørge for at politiet er organisert på en slik måte at det er tilstrekkelig og bra.

Min bakgrunn for spørsmålet er nok slik at hvis jeg ikke hadde hatt nærkontakt gjennom mitt arbeid i Kirkens Bymisjon, ville jeg antakelig av politisk korrekte grunner gått inn for et lovforbud mot sexkjøp. Det jeg lærte den gangen gjennom andre og kloke mennesker, var at det er forferdelig vanskelig å ta standpunkt på vegne av noen man mener å skulle hjelpe, hvis man etterpå sier at man ikke engang har spurt dem eller hørt på dem. Så mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil han sørge for å innhente f.eks prostituertes synspunkter - vi vet at mange av dem er i en sosialt presset situasjon - og sørge for at det også saklig sett blir en del av den debatten som må komme?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.44.58] : Jeg ønsker en tett dialog med de grupperinger som jobber med de prostituerte i arbeidsforhold på PRO-senteret i Oslo, og også direkte med prostituerte sjøl, for å høre jentenes oppfatning av hvordan lovforbud ville virke.

Jeg tror det er viktig nå, når vi skal igangsette arbeidet med særlig den spesielle delen av straffelovgivningen, at det arbeidet - ikke bare når det gjelder dette feltet - blir anlagt bredt i forhold til flere områder av straffelovgivningen. Derfor har Regjeringa tatt initiativ til at vi skal ha både samråd og møter ute i det ganske land vedrørende straffelovgivningen. Vi har allerede hatt et stormøte i Bergen. Vi planlegger å ha treffpunkter i Oslo også, og det vil være naturlig at spørsmålet ikke bare om kriminalisering av horekunder, men også om seksuallovgivningen for øvrig kunne være såpass bredt anlagt at vi hadde fora hvor også nettopp de prostituerte ble hørt. Det er jeg åpen for.

Presidenten: Hans Olav Syversen - til oppfølgingsspørsmål.

Video Hans Olav Syversen (KrF) [10.46.09] : Til debatten må det vel også være på sin plass å si at det altså er selve sexkjøpet som det er snakk om å kriminalisere. Det høres i en del av innleggene ut som at også de prostituerte skal kriminaliseres. Det er helt feil og ikke noe som er på agendaen til verken Kristelig Folkeparti eller andres partier, så vidt jeg vet.

Så nevnte statsråden «gode krefter» i eget parti som arbeider for et lovforbud. Det tror jeg de gjør, i samarbeid med andre partier, for at vi skal få bukt med en økende grad av menneskehandel og ta de prostituerte, i første rekke, på alvor for å bedre deres situasjon. Det er utgangspunktet.

Når vi ser hen til Sverige, er det ingen tvil om at omfanget av prostitusjon har gått ned, og at man heller ikke har belegg for å si at det har blitt en vanskeligere situasjon for de prostituerte. Så mitt spørsmål til statsråden er: Tilsier tross alt ikke erfaringene fra Sverige at det er den riktige veien å gå for å få ned omfanget av den menneskehandelen vi her ser?

VideoStatsråd Knut Storberget [10.47.20] : Jeg vil som sagt ikke trekke så bastante konklusjoner av erfaringene fra Sverige. Når det gjelder omfanget av prostitusjonen, er det omdiskutert i Sverige hvor mye av den som eventuelt har forflyttet seg innendørs, slik at det kan man verken si det ene eller det andre om. Jeg håper jo at den vurderingen som svenskene nå skal gjøre i forhold til lovforbudet, i større grad kan kartlegge akkurat det.

PRO-senteret har rapportert om at man har sett en viss nedgang i prostitusjonen i gatemiljøene i Oslo, så vi skal ha en nyansert tilnærming i forhold til hvordan situasjonen er her i Norge.

Så må jeg gjenta: Jeg er glad for at alle partier har satt dette på dagsordenen, for det bidrar jo til at vi får fokusert sterkere på en del av både kriminalitetsbekjempelsen, særlig når det gjelder bakmennene og hallikene, og også på sosialpolitikken, som jeg syns har vært stemoderlig behandlet i mange, mange år. Man får et økt trykk i forhold til hele menneskehandelproblematikken, som jeg mener Regjeringas menneskehandelplan nettopp bidrar til at man kan reise.

Vi går til neste hovedspørsmål.