Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.  Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
Jesus spør disiplene om hva folk sier. Og de kommer med flere svar.

Stiller vi det samme spørsmålet i dag til folk:
"Hvem er Jesus?" får vi og mange svar.
Han var en klok vismann, som hadde mye godt å si, han var en religiøs fanatiker som døde for sin sak,han er en oppdiktet person, osv.

En muslim vil si at Jesus var en profet, en hinduist tar Jesus med som en slags gud blant mange, en humanetiker vil kanskje si at han var en klok mann med en god ideologi. En jøde vil si at Jesus drev med blasfemi.

En kristen tror at Jesus er Guds Sønn. At Jesus er Gud som har kommet inn i vår historie.

Og teksten i matteus forteller oss at å tro at Jesus er Guds Sønn, har ikke kjøtt og blod åpenbart oss.
Det betyr at å tro dette, oppnår vi ikke gjennom menneskelig fornuft.Vi kan ikke tenke oss til at dette må være riktig, ut i fra beviser og menneskelig erfaring.

I vår historie, spesielt i Norge, har det vært fokusert på at man er kristen hvis man gjør bestemte ting. Det er satt opp uskrevne regler, som at det er synd å danse, synd å spille kort osv. Og skulle en kristen finne på å gjøre noe galt, går det ikke lang tid før folk sier: Det var det jeg visste, de kristne er ikke det spøtt bedre enn oss. Og det som er sannheten er at nei, ingen av oss er noe bedre enn andre. Det er heller ikke det som er poenget med kristendommen.

Gud skapte ikke menneskene fordi vi skulle følge en hel masse regler, og pliise han med hvor flinke vi kunne være... 

Gud skapte mennesker for å ha felleskap med oss. Han skapte oss for å kunne vise oss godhet og kjærlighet.
Se at vi var sammen med hverandre og med han, og hadde det godt sammen. Ikke for at vi skulle bevise oss selv overfor han. Gud lagde ikke regler for oss for reglenes skyld.

Gud åpenbarte seg i verden gjennom Jesus fordi han ville vi skulle se grunnen til at han roper på oss mennesker. Grunnen til at han kaller på oss. 

Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. 

Vi har med en Gud å gjøre som kjenner oss fra før vi ble født.
Det kan være litt nifst å vite at det er en som kjenner til det jeg tenker og føler. Hvem jeg er på innsida. Derfor prøver vi å skjule oss for Gud. Vi tror at han ikke vil like det han ser.

Helt fra Adam, har vi prøvd å gjemme oss. Det står i skapelsesfortellingen i den første boken i Bibelen, etter slangen har fristet menneskene:

Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen.  9 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken?

Hva slags virkelighet er det vi ser? Fotomodeller, realityshow, moteklær,
Tv-programmer med ekstreme forvandlinger, eller sex som kan brukes for å fremme andre ting enn kjærlighet mellom to mennesker.

Eller på den andre siden: fasader av fromhet og prektighet, oppofrende mennesker som vi tenker, slik kan jeg aldri bli. Eller at vi er mislykkede mennesker hvis vi ikke rekker over å være super mammaer med jobb ute og hjemme, eller er heltemenn som kan ta alt på strak arm og ikke er redd for noe.

Hvem har sagt deg at du er naken, spør Gud. I dag ville han kanskje lagt til: "Og hvem har sagt deg at du ikke er god nok"?

Gud ønsker å vise oss sin virkelighet, den sanne virkelighet hvor vi er elsket fra innerst til ytterst, hvor vi i hans øyne er unike og vakre, skapt i hans bilde.
Når vi hører Søk først Guds rike, så er det dette han mener. La deg påvirke av hans virkelighet. Et sted hvor du ikke trenger å bevise noe for å bli elsket, hvor du ikke trenger å prestere noe for å bli sett.

Og dette er vanskelig å tro på.

For vi lever i annen virkelighet enn den Gud prøver å fortelle oss om.
Og vi vil helst, merkelig nok, forbli i denne livsløgnen.Vi lager oss en fiktiv virkelighet hvor vi skjuler hvem vi er, later som vi er noe annet enn det vi føler inni oss. Vi tør ikke vise hvem vi selv er inni oss, vi gjemmer oss fordi vi tror at hvis noen visste alt om meg, ville de ikke lenger like meg eller elske meg.

Hvordan skal vi da tro at Han som kan se vårt innerste, Han som kjente oss før vi ble født, at han kan være glad i oss?

Det er derfor Jesus sier: Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Be om å se denne kjærligheten, denne virkeligheten!

I Guds virkelighet er du elsket før du foretar deg noe som helst!