Hva slags universitet? Utaførr – innaførr?

Av førstelektor Vivi Høj Anvik

Prorektor Asbjørn Røiseland inviterer i siste nr av Innaførr til refleksjoner og innspill om hva slags universitet vi skal ha. Utgangspunktet for refleksjon er blant annet utsagnet: Vi må stå for noe og vi må ha en klar identitet. ”Vi må, i økonomenes språk, utvikle Universitetet i Bodø som en merkevare. Prorektor skriver også at det har vært avholdt en ”ide-mylderprosess” i ledergruppen, også med hjelp av et konsulentfirma og at det i det videre arbeid er; helt nødvendig at fagstaben og studentene blir engasjert. Videre; ingen i ledelsen har noen erfaring fra slike prosesser, og vi er usikre på hvordan gå videre. Prorektor inviter også til en ”institusjonell dugnad, der vi alle yter en innsats i noen år”.

Tanken så langt er sikkert god, men det er resultatet som teller for å bruke økonomenes språk

Hva er resultatet så langt og for de fagansatte ved ISH, og i et kort historisk tilbakeblikk?

I forbindelse med omorganisasjonsprosessene og universitetsatsingen, kjempet  ansatte ved ISH og ILUK seg frem til et  kompromiss  (et tvangsekteskap), med en  felles avdeling og valgt dekan, men med egne valgte instituttstyrer og ledere. I den modellen ble også  profesjonssentret skapt, og dermed profesjonshøgskolen  Dette er sa 8 mnd siden. I den kompromissløsning øynet både ILUK og ISH en mulighet til akademisk frihet og fagutvikling på egne premisser og på sikt mulighet for egne mastere og doktorgrader Det var beveggrunnen og kompromisset for sammenslåingen. Det vi har erfart inntil nå er et fravær av en samlende ledelse som viser vilje til lag ånd og felles valgte retning i universitetssatsingsløpet. For noen dager siden  begynte vi da også å ane ; at noe var på gang”, mistanken spredte seg; noe holdes skjult.   En sak til avdelingsstyret d. 28.05 bekreftet vår mistanke. Uten noen forutgående samtaler, drøftninger, diskusjoner eller informasjonsmøter med de fagansatte ved ISH har noen bak vår rygg utarbeidet et forslag til ny styringsmodell hvor instituttstyrene vrakes til fordel for en toppstyrt enhetlig ledelse under samme valgte dekan. Er det rart vi blir mistenkelige og opprørte, er det rart at mistillit skapes når åpenhet og tillit tilsidesettes, og i en ”institusjonell dugnads ånd” .

Er det dette pro rektor inviterer oss til når uttrykk som dugnad, prosess og identitet blir brukt? Eller er det noe vi ikke har skjønt fordi vi kanskje mangler et økonomisk språk? Et språk vi ikke har lært oss eller bruker fordi det  ikke naturlig er knyttet til vår identitet, og kanskje fordi vi har en annen forståelse av uttrykkende  dugnad, lag ånd og prosess.?

La det med en gang være sagt at jeg  i prinsippet ikke er uenig i universitetstanken/kongstanken, men jeg er dypt uenig i måten denne skapes på fra de første ”prosessen” og frem til nå. Jeg er dypt uenig i de midler og metoder som brukes og i et språk som rommer uttrykk som ”en rask, fleksibel og dynamisk organisasjon. Et uttrykk som kan leses i siste avdelings styre sak 21. mai - Organiseringen av profesjonshøgskolen – til drøfting -, og hvor blant annet uttrykket ”et faglig demokrati” er skrevet med anførselstegn. Disse uttrykk, begreper og metoder velger jeg å plassere i  den ”formåls rasjonelle fornuft, en fornuft uten følelser, viljen til dugnadsinnstilling og ledelsesnærvær. En teknisk-instrumentell fornuft som det  tenkes, føles og handles ut i fra. En teknisk tenkning og arbeidsform som krever effektivitet, tilpassing og i en fart. En innstilling til samarbeid og relasjon som mildt sakt er  fraværende og som  bidrar til fremmedgjøring av oss, vår betydning og vår akademiske frihet, fagforståelse og identitet. Men kanskje det er det som er meningen (skjult).

Universitetsbyggingen så langt er - og på bakgrunn av våre erfaringer - en konstruksjon avledet av en kongstanke og  skapt av de få. I  et økonomisk språk og en grunn innstilling til fremgang og samarbeid hentet fra bedriftsøkonomene, bygget på en teknisk fornuft og fremgangsmåte.

Hvis prorektor og ledergruppen ønsker innspill og ærlig mener å ta imot slike innspill som dette. Må dere på en helt annen måte velge samarbeidsmåter som gir rom for medbestemmelse, frihet til å tenke og mene og i den akademiske ånd mange av oss er oppdratt i og som har med et dannelsesidealet å gjøre som vektlegger tillit, åpen tale og erkjennelsen av at vi lever i relasjoner og er avhengige av hverandre. Jeg velger å avslutte innlegget med en uttalelse fra Ove Daniel  Jakobsen: Artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift: Skal universiteter og høgskoler være noe mer enn effektive markedsaktører? Jacobsen skriver blant annet skriver; at en viktig oppgave for høyere utdanning blir å bidra til å utvikle det individuelle sosiale rommet for kunnskap, identitet og mening. Med de ordenen inviterer jeg  til samarbeide, diskusjon og drøftninger, mot et universitet og slik at vi som fagansatte og studenter kan bli engasjerte.

31. mai 2004 (andre pinsedag)  
Vivi Høj Anvik
Førstelektor
ISH