Change

Teacher education

Postdoc Ingvill Rasmussen in collaboration with Professor Sten Ludvigsen

This study explores the consequences of different conceptions of change between what we term historical and activity theoretical approaches in analysing reforms. We draw on the analysis of three Norwegian universities and four Teacher education colleges that took part in an innovative reform program that focused on the use of ICT in teacher education.

IKT som endringsdriver i lærerutdanningen

Denne studien er en analyse av Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO). Et sentralt utgangspunkt både i PLUTO-programmet og i 1990-tallets reformer var utviklingen av nye lærings- og undervisningspraksiser og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen. Analysene viser at programmet førte til endringer av arbeids- og vurderingsformer i løpet av en relativt kort periode, men at disse hadde ulik karakter. Analysene viser at i seg selv skaper ikke IKT endringer i utdanningspraksiser. Å isolere effektene av IKT som drivkraft for endringer er verken mulig eller ønskelig, både fordi betegnelsen IKT samler mange ulike teknologiressurser, og fordi det er samspillet med de andre omstillingstiltakene som skaper endring i praksis. Endringsinsentiver som virker på tvers av fag og grenser i institusjoner, skaper muligheter for grunnleggende systemendring. Et godt eksempel er mapper og alternative vurderingsformer. Endringer i vurderingspraksiser kan starte som et mindre trinnvis endringsforsøk, men vurdering og eksamen er et område de fleste aktørene i utdanningsinstitusjonen forholder seg til, og dermed må disse også forhandle om betydningen av en slik endring.

Analyser av læringsforløp

Dette er en teoristudie og en oversikt over litteratur som har studert læringsforløp. Her drøfter likheter og ulikheter mellom disse studiene og hva en slik tilnærming bidrar med. Et sentralt skille i studier av læringsforløp er mellom ulik bruk av tid. En tradisjon er mer historisk orientert og en annen er interaksjonsorienter og trekker inn lengre tidslinjer der dette aktualiseres i interaksjonen. Studier av forløp har spesielt bidratt i læringsforskningen med innsikt i forhold til hvordan personer forholder seg til og fortolker institusjonelle praksiser.