|
IB-strategi
Biologi og klima
Innholdsfortegnelse
- Sammendrag
- Bakgrunn for strategiutformingen
- Nåværende fagprofil
- Faglige satsingsområder (inkludert arktisk forskning)
- Samarbeid
- Undervisning
- Administrative/tekniske ressurser
- Arbeidsmiljø
- Formidling
- Etterutdanning
Sammendrag
Biologifaget er inne i en ny tid som følge av kartlegging av den biologiske kode og avanserte molekylærmetoder, og hvor presset på naturmiljøet og biologiske ressurser er større enn noen gang. Dette åpner for nye muligheter og utfordringer innen forskning og undervisning ved Institutt for biologi (IB), og Instituttet ønsker å videreføre sin aktivitet i en retning som ivaretar dette. Fagprofilen ved IB er basert på forskning og undervisning i terrestrisk biologi med et tyngdepunkt i problemstillinger relatert til nordlig klima. Forskningen har derfor sitt utgangspunkt i biologiske systemer i nord, men skal ha vitenskapelig relevans ut over det regionale. Dette inkluderer forskning innen fagområdene botanikk, zoologi, plantefysiologi og mikrobiologi. Instituttet har som mål å styrke den arktiske profilen i forskning og undervisning, og i denne sammenheng også styrke samarbeidet med Polarmiljøsenteret og UNIS. Aktiviteten baserer seg på studier i felt og i laboratoriet. Utstyr og laboratorier av høy standard er en nødvendighet for biologisk aktivitet på det nivået Instituttet ønsker. Det tilstrebes å legge disse forholdene godt til rette for ansatte og studenter ved egne investeringer og samarbeid med andre biologiske miljø ved UiTø om større utstyrsinvesteringer. Instituttets faglige aktiviteter innbefatter aktive forskere innen alle de nevnte områdene og et medfølgende omfattende samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Instituttet vil arbeide aktivt med den nye gradsstrukturen ved Universitetet og oppretter i 2002 en ny profesjonsutdanning i arktisk naturbruk og landbruk. Disse endringene vil prege Instituttes framtidige undervisning. Instituttet har et klart mål om mer samarbeid internt for å styrke Instituttet som helhet og derigjennom bli mer attraktiv for studenter og eksterne samarbeidspartnere. Vi vil styrke Instituttet faglig ved å ivareta dyktige forskere og ha en funksjonell infrastruktur som ivaretar vår forskning og undervisning godt. Det overordnete målet er å få et solid faglig Institutt som er synlig i biologisk forskning og utdanning både nasjonalt og internasjonalt.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Bakgrunn for strategiutformingen
Biologievalueringen (NFR) pekte på flere svakheter i norsk biologisk forskning. Instituttet har tatt konklusjonene til etterretning og har som mål å komme bedre ut ved neste evaluering. Vi vil ta hensyn til den nasjonale fagplanen i biologi. Dette vil prege vår aktivitet og våre prioriteringer framover. Instituttet skal derfor legge til rette for en god utvikling som styrker Instituttet faglig og gir et livskraftig miljø med høy vitenskapelig kvalitet og god undervisning. Sterke forskningsgrupper skal få gode betingelser. Faglig aktive institutt er bærebjelken i universitetssystemet og sentralt i dette er dyktige enkeltforskere. God internasjonal forskning har utspring i forskere som tiltrekker seg studenter og medarbeidere samt etablerer eksterne nasjonale og internasjonale kontakter. Instituttets virkemidler til å ivareta aktivitet eller spisse utvalgte miljø, er forholdsvis begrenset, men rekrutteringsstillinger vil brukes til satsningsområder og/eller til dyktige talenter. En faglig biologisk bredde er viktig for Instituttet, og grunnbevilgninger er nødvendige for å opprettholde og ivareta dette. Men forskning på internasjonalt nivå forutsetter ekstern finansiering. Forskningsmidler fra NFR og EU gis i stor grad til grupper og ikke enkeltpersoner. Det er ofte en forutsetning at det arbeides interdisiplinært på tvers av institusjonsgrenser. Instituttet vil derfor ha som mål å styrke både det interne og eksterne samarbeidet for derved å styrke instituttet som helhet for å kunne gi det en attraktiv profil. Instituttet står overfor en utfordring basert på alderssammensetningen av den vitenskapelige stab. En faglig omstilling krever gode personalmessige løsninger og dette må sees under ett. En god løsning på denne situasjonen forutsetter en seniorpolitikk ved UiTø og muligheter for ekstern økonomisk støtte til faglige omstillingstiltak.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Nåværende fagprofil
Instituttet har et faglig tyngdepunkt i problemstillinger tilknyttet nordlige (arktiske og subarktiske), terrestriske økosystemer. Det er en sterk kobling mellom forskning i felt og i laboratoriet. Instituttet har 17 vitenskapelige stillinger fordelt på 3 faggrupper; 4 i økologisk botanikk, 5 i økologi/zoologi og 8 i plantefysiologi/mikrobiologi.
Instituttet har forskning på følgende temaer:
Planter som miljøindikatorer (faggruppe for økologisk botanikk)
Det anvendes bioindikatorer i nåtid og fortid for å studere miljørelaterte problemstillinger i Nord-Norge/Svalbard og i områder med lignende klima. Mikro- og makrofossiler benyttes for å rekonstruere tidligere tiders klima, vegetasjon og menneskelig aktivitet. Effekter av UV-stråling relatert til stadig minskende ozonlag undersøkes ved studier av pigmentproduksjon hos lav i ulike områder og under ulike strålingsdoser. Det utføres eksperimentell testing av arter med potensiale som UV-monitorer og i kommersiell solbeskyttelse.
Geografiske informasjonssystemer (faggruppe for økologisk botanikk)
Geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalysedata kombinert med stikkordene bioindikatorer, nordområder/Arktis og miljørelevans vil være sentralt for faggruppens strategi i årene framover. Her har et samarbeid med NORUT-IT og en fransk forskergruppe med utnytting av satellittdatasett, gitt interessante resultater.
Populasjons- og samfunnsøkologi (faggruppe for zoologi/økologi)
Populasjonsdynamikk og utbredelsesmønstre hos et bredt spekter av arter studeres som en funksjon av naturlige reguleringsmekanismer, høsting/utnyttelse og miljøendringer (inkludert klimaendringer, artsintroduksjoner og habitatfragmentering). Mye av denne forskningen er rettet mot bevaring av biodiversitet i naturlige artssamfunn og forvaltning av høstbare arter (f. eks. fisk, vilt og tamrein). Det foregår et utstrakt samarbeid med instituttene innen Polarmiljøsenteret og NFH. Framtidig forskning vil fokuseres mot integrerte studier av hele økosystem i nordområdene.
Evolusjonsbiologi (faggruppe for zoologi/økologi)
Forskningen innen evolusjonsbiologi er rettet mot seksuell seleksjon og adferdsøkologi. Innen seksuell seleksjon er oppmerksomheten viet betydning av partnervalg, sekundære kjønnskarakterer og spermkonkurranse i resistens mot infeksjonsorganismer. Innen adferdsbiologien er forskningen rettet mot forståelse av signalsystemer (fluktuerende asymmetri) hos både planter og dyr.
Klimatilpasning og utviklingsfysiologi hos planter (faggruppe for plantefysiologi og mikrobiologi)
Klimatilpasning hos trær som innbefatter uttrykk av lysregulerte gener i planter, er et forskningsfelt som er bygd opp gjennom et strategisk universitetsprogram (SUP) og søkes videreført innen den nasjonale FUGE-satsningen. En viktig del av forskningen er studier av signaloverføringen fra lyssignal via plantehormoner til vekstrespons. Studier på fysiologi og blomsterutvikling hos molte har et anvendt perspektiv og skjer i samarbeid med Planteforsk og brukerinteresser.
Mikrobiologiske studier av jordbakteriers funksjon og diversitet (faggruppe for plantefysiologi og mikrobiologi)
Forskningen er rettet mot jordbakterier relatert til klima og planter i nordlige/arktiske økosystemer. Uttrykk av funksjonelle gener i miljøet og effekter av interaksjoner mellom ulike organismer studeres. Forskning på populasjonsdynamikk og utbredelsesmønstre hos jordmikroorganismer som en funksjon av naturlige reguleringsmekanismer, klimaendringer, og symbioser er etablert og vil inngå i den framtidige aktivitet parallelt med nye studier av aktivitet av jordbakterier relatert til lave temperaturer.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Faglige satsingsområder (inkludert arktisk forskning)
Interdisplinært samarbeid
Den faglige utviklingen ved IB går i retning av en styrking av den arktiske forskningen hvor en mer integrert forskning på hele økosystemer og fokus på miljøproblemer i nordlige områder og Arktis vil kreve at botanikere, plantefysiologer, zoologer og mikrobiologer arbeider sammen med studier både i felt og i laboratoriet. Vi vil bruke virkemidler som stimulerer internt samarbeid mellom forskningsgruppene på tema og som kan virke samlende for fagmiljøene. Interne virkemidler kan blant annet være II-stillinger og rekrutteringsstillinger. Koblingen mellom ulike disipliner innen økologi og evolusjonsbiologi, numerisk analyse og modellering, samt fysiologi, taksonomi og molekylærbiologi vil utgjøre et grunnlag for en styrking av instituttets framtidige forskning.
Økosystemstudier i Arktis og randområdene av Arktis
En av de største utfordringene innen arktisk biologi gjelder å forutsi endringer i økosystemene som følge av klimaendringer. Dette har nå også blitt et nasjonalt satsningsområde. Noen av de største og første effektene vil kunne oppdages i grenseområdene mellom biomer; f. eks. mellom tundra og boreal skog og i høyarktiske økosystemer. Det biofaglige miljøet ved IB har spesielle geografiske forutsetninger for å studere økosystemprosesser i slike klimatisk betingede randområder av Arktis som berører det norske fastland og de nære havområdene og på Svalbard.
Tilpasning og funksjon til nordlige klimabetingelser
De nordlige områder er preget av et spesielt lysklima og plantenes tilpasning til dette vil være et viktig forskningsområde. Denne forskningen vil omfatte både ville planteslag og kulturplanter og vil ta sikte på å analysere fysiologiske og molekylære mekanismer for tilpasningen. En hovedsatsing her er innen plantefysiologi. Instituttet har etablert forskning innen arktisk mikrobiologi hvor både tilpasning til arktiske klimabetingelser og effekter av endrede klimabetingelser inngår. Forskningen inkluderer både nasjonalt og internasjonalt samarbeid samt undervisning ved UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard).
FUGE
Funksjonell genomforskning er "state of the art" for å studere responser hos levende organismer på klimatilpasning og miljøfaktorer. Derfor vil denne tilnærmingen bli anvendt i alle våre relevante forskningsprosjekter. Instituttet deltar i denne sammenheng aktivt i den regionale FUGE satsningen og forskningsprosjektene på klimatilpasning hos planter og mikrobiell økologi er en viktig del av instituttets FUGE satsning.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Samarbeid
Eksternt samarbeid nasjonalt og internasjonalt er viktig og en nødvendig del av et fagmiljø. Instituttet har i dag etablerte aktive samarbeid med nærliggende institusjoner som UNIS, Polarmiljøsenteret, Norut og Planteforsk. Aktiv forskning på internasjonalt nivå gir grunnlag for samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Instituttets forskere har i dag etablert gode samarbeidsrelasjoner og innen en strategi for framtidig styrking av vår forskning, er dette en forutsetning.
Undervisning
Instituttet har en viktig rolle i biologiutdanningen ved Universitetet i Tromsø og vil videreføre den. En stor og god kursportefølje har bidratt til studentrekruttering og dermed vært en viktig bærebjelke for Instituttet. Innføring av nye gradssystemer vil påvirke kurstilbudet og kvalitetsreformen vil gi en ny kursportefølje. Det arbeides med å få etablert en mer helhetlig og effektiv undervisning i bl.a. økologi i samarbeid med lærere fra NFH. Fra høsten 2002 starter Instituttet en ny utdanning i arktisk naturbruk og landbruk. Studiet er tverrfaglig og vil gi kunnskap om hvordan man kan leve med og av et bærekraftig miljø. Studiet vil konsentrere seg om de landbaserte naturressursene og naturressursene knyttet til vassdrag. Landbruk, skogbruk, reindrift og vassdragbruk står i fokus. Naturbruk kan kort forklares med menneskenes praktiske bruk og utnyttelse av naturen for å skaffe seg goder. Studiet vil i hovedsak berøre naturbruk og landbruk i nordlige marginale områder. Instituttets nordlige profil blir derfor ytterligere styrket ved denne utdanningen. Det faglige grunnlaget relevant for utdanningen er tilstede ved godt etablerte forskningsmiljøer innen populasjonsbiologi, plantefysiologi og jordmikrobiologi. Det administrative ansvaret for undervisningen er lagt til Det matematiske naturvitenskapelige fakultet, Institutt for biologi.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Administrative/tekniske ressurser
Institutt for biologi har en tung laboratorievirksomhet både innen forskning og undervisning, og de tekniske stillingene er en svært viktig ressurs i denne sammenheng. Den biologiske og metodiske utviklingen medfører økte krav til kompetanse og økt ressursbruk. For instituttets aktivitet er det viktig at alle ansatte tar del i den faglige utviklingen i biologi. De administrative stillingene er nødvendighet for instituttets virksomhet. Med nye undervisningstilbud i tillegg til igangværende studietilbud samt planer for styrking av forskningsaktiviteten basert på eksterne ressurser, er en god administrasjon en forutsetning. Instituttet har fellesstillinger med Institutt for geologi, og disse stillingene ivaretar viktige funksjoner ved instituttene.
Arbeidsmiljø
Vi er nå i ferd med å ane slutten på en ombygging som har vart over svært lang tid og skapt til dels vanskelige arbeidsforhold for ansatte og studenter. Men resultatene av ombyggingen er meget gode og instituttet har fått gode og trivelige arbeidsforhold. Imidlertid må sikkerheten på bygget ivaretas på en bedre måte særlig med tanke på alle innbruddene Instituttet har hatt i de siste. Studentene har fått funksjonelle undervisningslokaler, slik at det som mangler nå er nytt og moderne undervisningsutstyr. Vi ønsker at studentene i større grad enn det som er tilfellet i dag, skal ha sin daglige tilhørighet ved Instituttet og vil legge til rette for det. Studentene er en framtidig viktig ressurs for oss både faglig og miljømessig.
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
Formidling
Målgruppene for instituttets formidling er elever og lærere i skolen, industri og forvaltning. Rekrutteringen til biologifagene har gått ned de siste årene, men vi aner nå en svak oppgang igjen. Instituttet har vært og vil være aktiv på utdanningsmesser og ovenfor videregående skoler. Vi har hatt jevnlige besøk av skoleklasser og vil fortsatt prioritere arbeidet mot skoler. Kontakten til industrien har vært lavt prioritert og dette vil instituttet jobbe for å endre i årene framover. Det er en målsetting for instituttet å få formidlet vår aktivitet også utenfor universitetet og forskningsmiljøer. Spesielt viktig blir dette for det nye studiet i arktisk naturbruk og landbruk som skal ha et tett samarbeid med primærnæringen.
Etterutdanning
Vår viktigste målgruppe er lærere i skolen. Instituttet har i dag ikke ledig undervisningskapasitet for å tilby egne kurs i etter- og videreutdanning. Ordinære kurstilbud bør derfor i den grad det er mulig, tilpasses slik at de kan være et tilbud til de som ønsker etter-/videreutdanning, men som ikke har anledning til å oppholde seg på universitetet.
September 2002
<< Tilbake til innholdsfortegnelse
|
