|
ImportFS
HIS-2007: Innvandring og flerkulturalitet i Norge i historisk perspektiv Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis tredje året. | Undervisningsspråk
Norsk | Eksamenssemester
Høst, Vår
| Mål
Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie. Passer også som støtteemne i filosofi, pedagogikk, statsvitenskap, sosialantropologi, fredsmaster, litteraturvitenskap. | Innhold
Emnet tar for seg innvandring og flerkulturalitet i Norge både historisk og i samtidsperspektiv. Det vil trekkes historiske linjer tilbake til middelalderen, dvs. så langt tilbake i tid vi har skriftlige kilder som kan dokumentere innvandring og kulturelt mangfold. Imidlertid vil hovedvekten bli lagt på tidsrommet fra første halvdel av 1800-tallet til i dag.
Flere forhold kan begrunne et særlig fokus på de siste om lag 200 år. For det første øker innvandringen til Norge i dette tidsrommet, med periodiske svingninger. Mot slutten av 1800-tallet var faktisk Norge et betydelig europeisk innvandringsland; i 1900 var ca. 3% av befolkningen i landet innvandrere, et relativt tall som vi må til vår egen tid for å finne tilsvarende høyt eller høyere; i 2005 utgjorde innvandrerne her i landet 6,5% av den totale befolkningen. For det andre var det først ut over på 1800-tallet at innvandringen for alvor ble gjort til gjenstand for politikk; det er faktisk først nå ”innvandrer” blir et alminnelig brukt begrep, sammen med et begrep som ”fremmed”. Uttrykket ”flerkulturalitet” er blitt til først i den senere tid, men innholdet – det kulturelt og etnisk heterogene samfunnet – ble det en økende bevissthet om takket være innvandringen, sammen med den økende politiske oppmerksomheten i samme tidsrom om de ”gamle” etniske gruppene i landet, kvenene, samene og taterne. Innvandringspolitikk og minoritetspolitikk som derfor langt på vei til å smelte sammen. For det tredje har innvandrere og minoriteter ikke sjelden blitt stigmatisert i dette tidsrommet, gjennom stereotypifisering og ulike former for diskriminering, samtidig som politikken har variert i skilte faser, avhengig av ideologi, arbeidsmarked, sikkerhetspolitikk, internasjonale strømninger osv.
Inntil ganske nylig har norsk migrasjonshistorie i alt vesentlig dreid seg om utvandring, i særdeleshet om utvandringen til Amerika. Norge var da også i hundreåret fra om lag 1830 til 1930 det neststørste utvandringsland i Europa i forhold til folketallet, etter Irland. Den forholdsvis nye interessen for innvandring også historisk har sammenheng med den omfattende nyinnvandringen til landet etter om lag 1970, et av mange eksempler på at historiske tema og problemstillinger ofte springer ut av forhold i forskernes egen tid. Den nyere forskningen har da også vist at Norge faktisk har gamle erfaringer i innvandrings- og minoritetspolitikk, med problemstillinger som langt på vei er de samme som gjør seg gjeldende i dagens samfunnsdebatt.
Emnet skal ta for seg innvandringens omfang og struktur gjennom tidsrommet, opprinnelsesland, årsaker og flyttemekanismer og problemstillinger om integrasjon og tilpasning. Det vil bli lagt vekt både på myndighetenes politikk og innvandrernes oppfatninger og handlinger, samt på problemstillinger om rangordning/hierarkisering – har alle vært like, har alle som kom til landet vært oppfatter som innvandrere? Likeledes vil teorier og modeller knyttet til migrasjonsforskning bli drøftet, sammen med forskningshistoriske oversikter.
| Undervisning
Emnet har varierte undervisningsformer med seminarundervisning som hovedform. | Eksamen og vurdering
Hjemmeeksamen på ca. 10 sider (linjeavstand 1,5, tegnstørrelse 12) og avsluttende muntlig eksamen med én samlet karakter.
Karakterskala: A-E for bestått, F er ikke bestått.
Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. | Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/historie/1982/23
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=HIS-2007-1 |
Undervisning våren 2007
Orienteringsmøte: 8. januar 2007 kl 1215, Aud Nedre Lysthus | | Forelesning | Første gang: 17. januar 2007 kl 1415, rom M-025 i Breiviklia
Varighet: 1 Semester | | Eksamen | Eksamen: Utlevering av oppgave: 18.04. kl 0930. Innlevering: 27.04. kl 1400
Muntlig: ca uke 21.
Ut- og innlevering skjer i Ekspedisjonen i Breiviklia, rom N-229.
|
Utfyllende informasjon
Hovedlærer: Professor Einar Niemi
Lærere: Professor Hallvard Tjelmeland
NFR-stipendiat Anne Minken
Universitetsstipendiat Harald Dag Jølle
Undervisningsplan våren 2007
Tid: Onsdager 1415-16
Sted: M-025
Første gang: 17.01.06
1. gang, 17.01. Introduksjon av kurset v/Einar Niemi
2. gang, 24.01. V/Einar Niemi
3. gang, 31.01. V/Anne Minken
4. gang, 07.02. V/Anne Minken
5. gang, 14.02. V/Harald Dag Jølle
6. gang, 21.02. V/Einar Niemi
7. gang, 28.02. V/Einar Niemi
8. gang, 07.03. V/Hallvard Tjelmeland
9. gang, 14.03. V/Hallvard Tjelmeland
10. gang, 21.03. V/Hallvard Tjelmeland
11. gang, 28.3. Oppsummering av kurset v/Einar Niemi
12. gang, 18.04. Utlevering av essayoppgave v/Einar Niemi
Detaljert undervisningsplan blir utlevert ved oppstart av kurset.
Essayoppgave: Uke 16-17, 18.-27.04.
Sensur og muntlig eksamen: Uke 21, 21.-25.05.
Pensum
Pensum utgjøres av teoretisk, metodisk og historisk og samtidshistorisk litteratur. I tillegg vil ulike typer kilder bli lagt opp. I tillegg til noen få bøker på pensum, foreligger et kompendium, med kapitler fra bøker og tidsskriftartikler. Pensum som er å finne i kompendiet, merkes med *
Oversikter
Grete Brochmann, Hva er innvandring. Oslo 2006 140 s.
Nils Olav Østrem, Norsk utvandringshistorie. Oslo 2006
Kap. 5 Linjer i migrasjonsforskningen
Kap. 6 Nye perspektiv og utfordringer 30 s.
* Øyvind Fuglerud, Migrasjonsforståelse. Flytteprosesser,
rasisme og globalisering. Oslo 2001
Kap. 1 Årsaker til migrasjon
Kap. 3 Rasisme – et historisk perspektiv 26 s.
* Einar Niemi, ”Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et
historisk perspektiv”, i Hilde W. Nagell & Micheline Egge Grung
(red.), Samisk forskning og forskningsetikk. NESH/NFR, Oslo 2002 23 s.
* Harald Eidheim (red.), Samer og nordmenn. Oslo 1999
Innleiing 8 s.
Henry Minde, ”Mot rasediskriminering, for urfolksretter –
to sider ved samme sak? Er historisk perspektiv på samiske
rettsspørsmål” 19 s.
Anja Mihr, ”Minority Rights and Political Movements in
Europe”, I Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 2/2005 14 s.
Flerkulturalitet; teori, metode, politikk, identitet
Ola Alsvik (red.), Kulturmøter. Oslo 2004
Frank Meyer, ”De etablerte og nykommerne. Sosial
habitus, sosiale figurasjoner og lokalsamfunn” 22 s.
Einar Niemi, ”Kvenene – innvandring og kulturmøte” 36 s.
* Einar Niemi, ”Identitet i historieforskningen – begrepsbruk og
bevisstgjøring. En forskningshistorisk skisse”, Heimen nr 2/2006 16 s.
* Grete Brochmann m.fl., Sand i maskineriet. Makt og demokrati i
det flerkulturelle Norge. Oslo 2002
Kap. 1 Velferdsstat, integrasjon og majoritetens legitimitet 29 s.
* Stephen May m.fl. (eds.), Ethnicity, Nationalism and Minority
Rights. Cambridge 2004
Kap. 1 Ethnicity, nationalism and minority rights: charting
the disciplinary debates 27 s.
Jennifer Jackson Preece, Minority Rights. Cambridge 2005
Kap 1 Understanding the ‘Problem of Minorities’ 18 s.
Migrasjonshistorie
* Patrick Manning, Migration in World History. N.Y./London 2005
Kap. 9. Bright lights of urbanization, 1900-2000 25 s.
Hallvard Tjelmeland, ”Nyinnvandring til det norske lokalsamfunn
etter 1940”, i Alsvik (red.) 31 s.
* Knut Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie. Oslo 2003
Bind I:
Knut Kjeldstadli, Norsk innvandringshistorie 11 s.
Bind II:
Einar Niemi, kap. 4: Skogfinnene – en stat i staten? 22 s.
kap. 6: Taterne – i forskningens og
”sivilisasjonens” lys? 27 s.
Knut Kjeldstadli,
kap. 12: I hodet på en nordmann 29 s.
Bind III:
Hallvard Tjelmeland,
kap. 2: Den kalde krigens flyktninger 17 s.
Grete Brochmann,
kap. 14: Holdninger, diskriminering
og rasisme 26 s.
kap. 17: Det flerkulturelle Norge 17 s.
613 s.
Kilder
Kildene er delvis å finne på Internett, på ODIN, http://odin.dep.no// (en felles informasjonstjeneste fra regjeringen og departementene), og består av konvensjoner, utredninger, stortingsmeldinger, nyheter/nyhetsbulletiner om regjeringens politikk overfor urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere, osv. I tillegg vil det bli utdelt kopier av tidligere publiserte kilder, som lover om innvandring og ”fremmedpolitikk”. Det konkrete kildearbeidet vil bli tatt opp under kurset. Kilder til sammen: Om lag
150 s.
|
