|
ImportFS
HIS-2001: Historie sett i lys av kildene Omfang 10 studiepoeng | Emnetype Teoretisk. | Emnenivå/studieår Vanligvis tredje året. | Undervisningsspråk Norsk | Eksamenssemester Vår
| Mål Emnet er obligatorisk kjernemodul i bachelorstudiet i historie. Inngår som valfritt emne i emnesamlinga historie for lærere 60 stp. Passar som støtteemne til arkeologi, dokumentasjonsvitenskap, kunsthistorie. | Innhold Kurset gir en introduksjon til arbeidet med historiske kilder. Studentene skal møte aktuelle kildekategorier som for eksempel diplomer (middelalderbrev), jordebøker, manntall, skattelister samt tingbøker og skifteprotokoller. Det fokuseres på 1) hvilke spørsmål kan ulike kildetyper bidra til å belyse og 2) hvor de ulike kildeseriene finnes/hvordan finne fram til og i dem? Det gis introduksjon til diplomenes form, struktur og samfunnsmessige følger av gjennombruddet for skriftbruk. For de andre kildetypene presenteres trekk ved opphavssituasjon. Kurset gir og en innføring i lesning av gotisk håndskrift (nygotisk paleografi) (rådende i sentral-Europa/Norden fra ca. 1500 til siste halvdel av 1800). | Undervisning Forelesninger. | Arbeidskrav
3-timers prøve i gotisk skrift
| Eksamen og vurdering Studenten tar en 3 timers skriflig eksamen i gotisk håndskift i løpet av semesteret. Avsluttede eksamen består av en oppgave på 5 sider og en muntlig eksamen. Vurderes samlet etter karakterene A-F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. | Kontaktperson Steinar Aas/Åse Johansen | Pensum Se hjemmeside. | Emnet overlapper disse emnene HIS-2021 -1 5 sp | Hjemmeside http://uit.no/historie/1982/17
|
Undervisning våren 2008 Første gang: 14. januar kl 14.15 rom M-025 Breiviklia | | Forelesning | Varighet: 1 Semester | | Eksamen | Prøve i gotisk skrift (3 timer): 09.03. Eksamen er i Aud.Max. i Hovedgården, kl. 09.00 - 12.00. 2. Oppgåve: 2.-9.mai. Muntlig ca uke 22. (sjå elles undervisningsplanen for nærmare detaljar for eksamen)
Ut- og innlevering skjer i Ekspedisjonen i Breiviklia, rom N-229. |
Utfyllende informasjon
Her finn du planen for undervisninga våren 2007
Historiske kart/Historiske Atlas
Her finn du to kartressursar med mange relevante historiske kart
og her
Pensum
I alt: 671 sider.
Titler merket med * fås kjøpt i kopisamling på Akademisk Kvarter.
- Almenn innføring i kildekunnskap og -kritikk:
K. Kjeldstadli: Del II - "Produksjonen", i: Fortida er ikke hva den var, Oslo 1992, s. 113 - 261. (149 s.)
- Innføring i gotisk handskrift:
A. Mikkelsen Tretvik & Kj. Haarstad: Gotisk skrift. Lærebok med tekster fra 1485 til 1875, Trondheim 1993, s. 7 - 27. (21 s.)
- Sagaer, lover og diplomer fra middelalderen:
* L. Hamre: "Skrift og samfunn. Eit møte mellom nytt og gammalt", i: D. Michalsen & K. Sprauten (red.): Rett og historie, Festskrift til Gudmund Sandvik, Oslo 1997, s. 126 - 137. (12 s.)
* H. Koht: "Sagaenes opfatning av vår gamle historie", i: A. Holmsen & J. Simensen (red.): Rikssamling og kristendom. Norske historikere i utvalg I, Oslo 1967, s. 41 - 55. (15 s.)
* K. Helle: "Hovedlinjer i utviklingen av den historiske sagakritikken", i: J.R. Hagland & St. Supphellen (red.): Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland, Kjelder og tradisjonar, (Det Kng. Norske Videnskabers Selskab, skrifter 1 - 2001), Trondheim, s. 13 - 40. (28 s.)
S. Blöndal: The Varangians of Byzantium. An aspect of Byzantine military history translated, revised and rewritten by Benedikt S. Benedikz, Cambridge, 1978, chap. 4. “ Haraldr Sigurðarson and his period as a Varangian in Constantinople” s. 54 – 102 (48 s.)
* G. Sandvik: "VI. Norsk rettshistorie i mellomalderen, i G. Sandvik: Rettshistorie, Jussens Venner, hefte 6/7-1989, s.281-305. (25 s.)
* K. Helle: "Rettsoppfatningerog rettsendringer. Europa og Norge i middelalderen", i Ersland, Hovland & Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk Institutts 40-årsjubileum (Hist.Inst., UiB, Skrifter 2), 1997, s.41-70. (30 s.)
- Skattelister og matrikler fra 1600-tallet:
* A. Holmsen: “Gammelnorsk stats- og samfunnsøkonomi i lys fra dansketida” (stykke II, s. 15 - 28, i: Nye studier i gammel historie, Oslo - Bergen - Tromsø 1976. (14 s.)
* R. Høgsæt: "1600-tallets skattelister fra Nordlandene som lokalhistorisk kilde", i: Heimen nr. 1 - 1991, s. 21 - 34. (14 s.)
* A. Holmsen: "Matrikkel, skyld, skatt", i: Heimen, bd. IX, 1952-54, s. 165 - 175. (11 s.)
* L. Marthinsen: “Landskyld og landskyldvarer” (5 s.), Knut Johannesen: “Jordeiendomsforhold og jordleiesystem” (4 s.) og Hans Try: “Kva skattematrikkelen ikkje fortel” (5 s.), alle i: R. Fladby & H. Winge (red.): Den Eldste matrikkelen: en innfallsport til historien: skattematrikkelen 1647, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt; 7 (2. utg.), (1991). (14 s.)
* L.I. Hansen: "Handel og levekår i det samiske jakt- og fangst-samfunnet," i: Heimen, nr. 3-1985 (bd. XXII) s. 126- 140. (15 s.)
- Tingbøker:
* B. C. Erichsen: "1600- og 1700-tallets tingbøker som kilde til retts- og kriminalitetshistorie", Heimen 4 - 1997, s. 265 - 274. (10 s.)
- Skifter:
* Alan Hutchinson: "Skifter: kildekritiske synspunkter", i: L. Marthinsen (red.): Skiftene som kilde - en artikkelsamling, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ; nr 31, Oslo 1996, s. 29 – 46. (18 s.)
* Ståle Dyrvik: "Skifte som kjelde til økonomiske og sosiale forhold i bondesamfunnet", i: L. Marthinsen (red.): Skiftene som kilde - en artikkelsamling, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt; nr 31, Oslo 1996, s. 47 – 64. (18 s.)
- Kirkebøker, folketellinger og historisk demografi:
St. Dyrvik: Historisk demografi, Oslo 1983 (de første tre kapitlene, s. 3 - 52. (50 s.)
* St. Dyrvik: "Hushaldsanalyse som verktøy i studiet av sosiale grupper", i: L. Marthinsen og H. Winge (red.): Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet, Oslo 1991, s. 41 – 55. (15 s.)
* R. Høgsæt: "Begravelsesskikker og trosforestillinger i det gamle bondesamfunnet - en feilkilde når en bruker de eldste kirkebøkene til å studere dødelighet? i: Historisk Tidsskrift, bd. 69, 1990, s. 130 - 145. (16 s.)
* A.B. Amundsen: "Dåp og tradisjon". Oslo - Bergen - Tromsø 1983, kap.5, & 6, s. 50-77. (28 s.)
* Bj. Evjen: "Hjemmedåp i det flerkulturelle Nord-Norge - Om gamle tradisjoner i det moderne samfunnet". Trykt i Dåp og død ("Din inngang og din utgang". Museumsskrift nr 3), Vadsø museum 2002. (Ca. 20 s.)
- Kvantitative kilder fra 1800- og 1900-tallet:
* P. Hudson: History by numbers. An Introduction to quanttitative approaches, London 2000, Part I: Quantitative history, s. 3 - 25. (23 s.)
* A. Green & K. Troup: The Houses of History. A Critical Reader in Twentieth-Century History and Theory, Manchester 1999, kapittel 6: Quantitative history, s. 141-172. (32 s.)
* E.-A. Drivenes: Industrialiseringa og de nordnorske byene, i Håløygminne nr. 1/1990. (17 s.)
- "Muntlige kilder", skjønnlitteratur og aviser:
* D. Slettan: Minner og kulturhistorie. Teoretiske perspektiver, Skriftserie fra Historisk Institutt nr. 4, Trondheim 1994: Kapittel 5: Det kulturelle minnet og kapittel 6: Kan vi stole på minnet? Sant og falskt. (28 s.)
* E. Bull d.y.: Skjønnlitteratur som sosialhistorisk kildemateriale, i: Retten til en fortid. Sosialhistoriske artikler, Oslo 1981. (15 s.)
* H. Tjelmeland: Aviser som historiske kjelder . (20 s.)
- Kommunearkiv:
* H. Tjelmeland: ”Korleis unngå å drukna i etterkrigstidas kommunearkiv?” og
* Harald Hals: “Sosialhistorien sett i lys av kommunearkivene”, - begge i: Liv Marthinsen (red.): Gå til kommunearkivet med lokalhistoriske problemstillinger, Oslo 1990, s. 7–20, s. 66–83. (31 s.)
|