|
ImportFS
HIS-1000: Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis første eller andre år. | Undervisningsspråk
Norsk | Eksamenssemester
Høst
| Mål
Emnet er ein introduksjon til bachelorstudiet i historie. Inngår i emnesamlinga "Semesteremne i historie for lærarar" og kan inngå i "Årsstudium i historie for lærarstudentar". | Innhold
Historiefaget har blitt omtalt som "vitskapen om endring"; studiet av korleis folk samhandlar og korleis samfunn endrar seg. Grunnleggjande for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi treng både for å forstå dei raske endringane i vår eiga samtid og dei langsame og langsiktige rørslene som har forma det mangfald av samfunnsformer vi er omgitt av. Historia tar i seg erfaringane frå alle tidlegare generasjonar. Erfaringar som er fascinerande nok i seg sjølve, men som også aukar vår innsikt i menneskeleg mangfald. I dette emnet vil studentane bli ført inn i dei store spørsmåla som ligg til grunn for faget - fagets kva, korleis og kvifor. Undervegs skal studentane sjølv praktisera faget, ved å bruka historiske kjelder. | Undervisning
Ca. 30 timer forelesning/seminar/veiledning. | Eksamen og vurdering
Mappeevaluering: 2 oppgaver på ca. 4 sider som blir avlagt i løpet av semesteret. Vurderes samlet etter karakterene A-F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Studentene får tilbud om kollektiv veiledning ved utlevering av oppgavene, og mulighet for tilbakemelding på oppgave 1 før utlevering av oppgave 2. | Kontaktperson
Steinar Aas/Åse Johansen | Emnet overlapper disse emnene
HIS-1000 -1 10 sp
HIS-1000 -H03 10 sp |
Undervisning høsten 2007
Orienteringsmøte: Onsdag 15.08., kl 1015, Teorifagsbygget rom 1.333
Ansvarlig fagperson: Prof. Richard A. Holt | | Forelesninger | Undervisninga består av ukentlege møte der det blir foredrag og seminar med debattar.
Første gang: Onsdag 22.08., kl 0915-1200, Aud Nedre lysthus
Hovedlærer Prof. Richard A. Holt
Varighet: 1 semester | | Eksamen | Utlevering av 1. eksamensoppgave: 19.9.
Innlevering av 1. eksamensoppgåve: 26.9. Utlevering av 2.eksamensoppgåve: 26.11. Innlevering av 2.eksamensoppgåve: 3.12.
Ut- og innlevering skjer i Ekspedisjonen i Breiviklia, rom N-229. |
Utfyllende informasjon
Forelesningsplan høsten 2007
i tiden 15.08.2007 til 14.11.2007, Onsdager 09:15 til 12:00
22/08 - foreleser Einar Niemi
Introduksjon:
Historie og samfunn
Minoriteter og flertaller – temaet
29/08 - foreleser Richard Holt
Hva er det egentlig at historiker gjør?
- temaer fra Kjelsdstadli, s.15-115
5/09 - foreleser Richard Holt
Religiøse minoriteter under middelalderen
12/09 - foreleser Richard Holt
Jøder i middelalderens kristelig samfunn
19/09 - foreleser Rune Hagen, Richard Holt
Å skrive en historie oppgave: Mål, struktur og kildebruk.
Presentasjon av den første oppgaven
1. oppgave utleveres 19/09, kl. 11.00.
26/09 - Leseuke
Innlevering 26/09, kl. 14.00.
03/10 - foreleser Stefan Figenschow
Møte og samvirke mellom samer og nordmenn i Nord-Norge i middelalderen
10/10 - foreleser Einar Niemi
Innvandring til Norge, og minoriteter, i det tidlige moderne perioden
17/10 - foreleser Einar Niemi
Nasjonale minoriteter: Samer og kvener i moderne norske samfunn
24/10 - foreleser Elisabeth Librekt Olsen
Vårt bilde av russerne
31/10 - Leseuke
07/11 - foreleser Christine Smith-Simonsen
Perspektiver på utenomeuropeisk historie
14/11 - foreleser Ketil Zachariassen
Møtet med ”dei andre”- liner i norsk og europeisk innvandringshistorie i det 20. århundret.
Korleis leva med fleirkulturalitet? Innvandrarar og innvandringspolitikk i Norge etter andre verdskrigen
21/11 - foreleser Kari Myklebust
Samtidshistorie: Subkulturer og ikke-skriftlige kilder
2. oppgave utleveres 26.11, kl. 09.30.
Presentasjon av oppgaven, 10.15
Innlevering 03.12, kl. 14.00.
Pensum
HIS 1000 - høsten 2007
K. Kjeldstadli, Fortida er ikke var det engang var (Universitetsforlaget: 1999), del 1: ’Produktet’ (s.15-115)
Pensumkompendium – innhold:
L.B. Steiman, Paths to genocide: Antisemitism in Western history (Basingstoke and New York, 1998), s. 27-51
M. Toch, ‘Between impotence and power – the Jews in the economy and polity of medieval Europe’, i Toch, M., Peasants and Jews in Medieval Germany (Aldershot, 2003), s.221-43
M. Lambert, Medieval Heresy (1992), s.62-85
R.W. Southern, Western Society and the Church in the Middle Ages (1970), s.300-331
P.A. Bertnes: Faglig informasjon på internett, Kapittel 5: Evaluering av informasjon på internett, i P.A. Bertnes: (Oslo, 2005), s. 71-91.
L.I. Hansen: ”Det samiske samfunnet”, utdrag av Astafjord bygdebok, Historie 1, utgitt av Lavangen kommune, 2000, s. 74-113.
L.I. Hansen, ’Middelaldersamfunnets etniske grenser’, i B.A. Berg og E. Niemi (red.), Fortidsforestillinger: Bruk og misbruk av nordnorsk historie (Universitetet i Tromsø, 2004), s.59-82.
E. Mundal: The perception of the Saamis and their religion in Old Norse sources, i Juha Pentikäinen (ed.): Shamanism and Northern Ecology (Berlin.New York 1996), s. 97-117.
E. Opsahl, ’Innvandring og norsk ekspansjon på Nordkalotten før 1537’, i Opsahl, E. og Søgner, S. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 1, I Kongenes tid, 900-1814 (Oslo, 2003), s.209-23
S. Sogner, ’Over Kjølen’, i Opsahl, E. og Sogner, S. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 1, I Kongenes tid, 900-1814 (Oslo, 2003), s.333-71
E. Niemi, ’Kvenene i nord – ressurs eller trussel?’, i Niemi, E., Myrhe, J.E. og Kjeldstadli, K. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 2, I nasjonalstatens tid, 1814-1940 (Oslo, 2003), s.128-46
E. Niemi, ’Taterne – i forskningens og ”sivilisasjonens” lys’, i Niemi, E., Myrhe, J.E. og Kjeldstadli, K. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 2, I nasjonalstatens tid, 1814-1940 (Oslo, 2003), s.147-74
J.E. Myhre, fra ’Å leve det nye i landet, Norge’, i Niemi, E., Myhre, J.E. og Kjeldstadli, K. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 2, I nasjonalstatens tid, 1814-1940 (Oslo, 2003), s.278-86
K. Kjeldstadli, ’I hodet på en nordmann?’, i Niemi, E., Myhre, J.E. og Kjeldstadli, K. (red.), Norsk innvandringshistorie: Bind 2, I nasjonalstatens tid, 1814-1940 (Oslo, 2003), s.317-42
G. Hønneland: ”Kapittel 7: Identitetsdiskursen: Vårt bilde av russerne”, i Geir Hønneland: Barentsbrytninger; Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen, (Kristiansand, 2005), s. 106-122
Fuglestad, Finn, ”Prolog, i Fra svartedauden til Wienerkongressen, (Oslo 2004), s. 15-29
Hansen, Ketil Fred, ”Historien om historien om Afrika”, i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2/1995, s. 178-183.
Thorbjørnsrud, Berit, ”Innledende essay”, i Edward Saïd: Orientalismen (Oslo, 2001), s, VII-XLIII
Knut Kjeldstadli: ’Prosjektet ”Norsk innvandringshistorie 900-2000”: noen metodiske, teoretiske og samfunnsmessige refleksjoner’, i Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 2/2002, s.153-161.
Knut Kjeldstadli: ’1100 år innvandring’, i Hallvard Tjelmeland og Grete Brochmann: I globaliseringens tid 1940-2000, Norsk innvandringshistorie 900 til 2000, bind 3, 2003, s.391-408.
Hallvard Tjelmeland: ’Norsk og nordnorsk innvandringshistorie etter 1945’, Ottar 4/2002, s.3-11.
Grete Brochmann: Kapittel 14: ’Holdninger, diskriminering og rasisme’ og Kapittel 17: ’Det flerkulturelle Norge’ i Hallvard Tjelmeland og Grete Brochmann: I globaliseringens tid 1940-2000, Norsk innvandringshistorie 900 til 2000, bind 3, 2003, s.317-343 og 374-387.
Kjeldstadli, Knut: ”Kan det sies noe nytt om de muntlige kildene?”, Dugnad 4-1991, s. 41-46..
Myklebost, Kari, ”Rock, terylenebukser og tuperte høysåter. Muntlige fortellinger fra Tromsøs ungdomsmiljø”, Alsvik (red.): Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede (Oslo, 2004), s. 213-244.
Diesen, Jan Anders, ”Kasser til besvær – en filmhistorikers arbeid”, Bastiansen og Meland (red.): Fra Eidsvoll til Marienlyst. Studier i norske mediers historie fra Grunnloven til TV-alderen, (Oslo, 2001), s. 177-188.
Totalt: 609 sider
|
