|
ImportFS
HIS-3002: Historieteori, -kilder og -metoder Omfang 20 studiepoeng | Emnetype Teoretisk. | Emnenivå/studieår Første eller andre året på masternivå. | Undervisningsspråk Norsk | Eksamenssemester Høst
| Mål Emnet er obligatorisk i mastergradsprogrammet i historie. | Innhold Emnet tek opp teoretiske og metodiske problemstillingar på fleire nivå. Det skal fremje refleksjon både over historie som "livsverd" og som fag, og det vil ta opp problemstillingar både av meir allmenn vitskapsteoretisk karakter og av meir spesiell historisk og samfunnsvitskapleg karakter. Noko av dette kan vere direkte relevant og nyttig i forhold til arbeidet med masteroppgåva. Men delvis vil det her bli drøfta spørsmål også av meir generell teoretisk karakter, delvis er det eit mål å gje studentane eit innblikk i mangfaldet av tilnærmingsmåtar, emne og problemstillingar i dagens historieforsking og eit overblikk over sentrale spørsmål i aktuell fagdebatt. Blant desse er debattane om sentrale kategoriar som klasse, kjønn og etnisitet, om nye metodar og kjeldekategoriar og om statusen til historisk kunnskap. Emnet vil også omfatte eit historiografisk tilbakeblikk. | Undervisning Ca. 30 timer forelesning/seminar/veiledning. | Eksamen og vurdering Studentane skriv to oppgåver undervegs i studiet, kvar på 8-10 sider (1,5 linjeavstand) som får en samla karakter etter skalaen A-F. | Kontaktperson Steinar Aas/Åse Johansen | Pensum Se pkt. Pensum (denne side). | Emnet overlapper disse emnene HIS-3002 -H04 10 sp HIS-3002 -H03 10 sp HIS-3003 -1 10 sp | Hjemmeside http://uit.no/historie/1982/29
| Timeplaner http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=HIS-3002-1 |
Undervisning høsten 2007 Orienteringsmøte: Fredag 17.08., kl 1415, rom M-025 i Breiviklia
Ansvarlig fagperson: prof. Einar A. Niemi | | Forelesning | Tirsdager og torsdager, kl 1015 fra uke 34, rom M-025 i Breiviklia
Varighet: 1 semester | | Eksamen | Torsdag 20.9. Utlevering av eksamensoppgave 1 Fredag 28.9. Innlevering av eksamensoppgave 1 Torsdag 1.11. Utlevering av eksamensoppgave 2. Fredag 9.11. Innlevering av eksamensoppgave 2.
|
Utfyllende informasjon
Program - høsten 2007
Tirsdag 21.8.
Introduksjon: Allment om historiefaget som vitenskap. V/ Einar Niemi.
Pensum: Jensen s. 7-62, 109-141; Green & Troup 1999 s. 297-325.
Torsdag 23.8.
Historiefaget og vitenskapteori; kildebegrepet.V/Einar Niemi.
Pensum: Jensen 2003 s. 159-269.
Tirsdag 28.8. V/Einar Niemi.
Etnisitetsbegrepet og etnisitet i historien.
Pensum: Smith 1993; Sian Jones 1997; Lars Ivar Hansen 2000
Torsdag 30.8. V/Einar Niemi.
Minoritetspolitik, nasjonsbegrepet og nasjonsbygging.
Pensum: Smith 1993; Jensen 2003 s. 358-376; Niemi (i Hubbard m.fl.) 1995; Niemi 2005; Jensen 2003 s. 134-139.
Tirsdag 4.9. V/Hallvard Tjelmeland.
Metodologiske og teoretiske problem knytt til studiet av politisk historie.
Pensum: Jensen 2003 s. 202-218, 330-355; Green & Troup 1999 s. 1-58, 110-141; Blom 1994; Liljeström 2000.
Torsdag 6.9. V/Hallvard Tjelmeland.
Biografisjangeren som historiefagleg utfordring.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 204-230, 297-326; Jensen 2003 s. 142-159, 270-287.
Tirsdag 11.9. V/Ketil Zachariassen.
Nyere vendinger i historiefaget.
Pensum: Jensen 2003 s. 142-158, 270-300; Green & Troup 1999 s. 277-296.
Torsdag 13.9. V/Kari Myklebost
Muntlig historie.
Pensum: Jensen 2003 s. 227-232, 270-286; Green & Troup 1999 s. 230-252.
Lesedager 14.9.-19.9.
Torsdag 20.9. Utlevering av eksamensoppgave 1
Fredag 28.9. Innlevering av eksamensoppgave 1
Torsdag 4.10. V/Rune Blix Hagen.
Fransk historieskrivning på 1900-tallet.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 87-97.
Tirsdag 9.10. V/Rune Blix Hagen.
Det franske Annales-miljøet – bakgrunn og utviklingstrekk.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 87-97.
Torsdag 11.10. V/Rune Blix Hagen.
Fernand Barudel.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 89-109
Tirsdag 16.10. V/Rune Blix Hagen.
Mentalitetshistorie og kulturhistoriske tendenser.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 88-109.
Torsdag 18.10. V/Rune Blix Hagen.
Historisk materialisme i norsk historieskrivning.
Dahl 1974 s. 14-59;
Tirsdag 23.10. V/Tatjana Jackson
Historisk antropologi.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 172-203; Jensen 2003 s. 233-255.
Torsdag 25.10.
Marxistisk historieskriving. V/Tatjana Jackson.
Pensum: Green & Troup 1999 s. 33-58; Jensen 2003 s. 378-392; Hilton 1990 og 1998.
Leseuke 26.10.-31.10.
Torsdag 1.11. Utlevering av eksamensoppgave 2.
Fredag 9.11. Innlevering av eksamensoppgave 2.
Eksamen
Det vises til studieplanen.
Pensum
(1342 s.) - høsten 2007
Grunnbøkene er Jensen 2003 og Green & Troup 1999. Pensum består for øvrig av bokkapitler og artikler der det meste vil være å finne i et kompendium som vil foreligge i god tid før semesterstart. Det vises til egen oversikt.
Merknad
Under kurset vil det bli gitt mer presis informasjon om lesning og forberedelse til den enkelte time, blant annet i forbindelse med arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg på seminaret.
Grunnbok:
· Bernard Eric Jensen 2003: Historie: livsverden og fag. København, Gyldendal. S. 7–62, 109–396 (333 s.).
Historiografi (507 s.):
· Anna Green & Kathleen Troup (red.) 1999. The houses of history : a critical reader in twentieth-century history and theory. Manchester, Manchester University Press. S. 1-58, 87-325 (275 s.).
· Ottar Dahl 1990. Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre. Oslo, Universitetsforlaget. S. 43–75, 86–112, 229–50, 269-90 (104 s.).
· W. H. Hubbard, Jan E. Myhre, Tr. Nordby og S. Sogner: Making a Historical Culture, Historiography in Norway, 1995, kapitlene: “8. Social History” (av J.E. Myhre), “9. Local History” (av H. Winge), “10. Economic History” (av E. Lange & H.W. Nordvik), “12. Historical Demography” (av W.H. Hubbard), ”13. History of Minorities” (av E. Niemi), “14. History of Mentalities” (av S. Sogner), "15. International History" (av T.E. Førland), s. 210-288, 311-376 (145 s.)
Kvinnehistorie – kjønnshistorie (62 s.):
· Ida Blom: kap. 2: ”Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie” (s. 35 – 77) i: Det er forskjell på folk - nå som før. Om kjønn og andre former for sosial differensiering, Universitetsforlaget, Oslo 1994, (43 s.).
· Marianne Liljeström: AWomen and Men are, but gender does. Reading some Paradoxes in Nordic Women=s History texts@, i: S. Sogner & G. Hagemann (eds.): Women=s Politics and Women in Politics, In Honour of Ida Blom, Universitetet i Bergen 2000, s. 245 – 263, (19 s.)
Etnisitet – minoritetshistorie (122 s.):
· Siân Jones: "Ethnicity, the conceptual and theoretical terrain", kap. 4 (s. 56 - 83) i: The Archaeology of Ethnicity. Constructing identities in the past and present, London & New York 1997. (28 s.).
· Lars Ivar Hansen: "Den dynamiske etnisiteten og dens skiftende uttrykk", i: Jan Eivind Myhre (red.): Historie, etnisitet og politikk, Stensilserie B. nr. 59, Institutt for historie, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Univ. i Tromsø, Tromsø 2000, s. 29-54. (26 s.).
· Anthony D. Smith: Kap. 2: “Foundations of ethnic community” (s. 21 – 46), i: The Ethnic Origins of Nations, 1993, (26 s.).
· Einar Niemi: “National Minorities and Minority Policy in Norway”, (in print 2005), (42 s.).
Marxistiske/materialistiske tilnærminger (120 s.):
· Rodney Hilton: “Status and Class in the Medieval Town”, i: T.R. Slater og G. Rosser: The Church in the Medieval Town, 1998, s. 9 – 19, (11 s.).
· Rodney Hilton: Class conflict and Crisis of Feudalism, Essays in Medieval Social History, 1990, kap. 1, 18 og 19, s.1 – 11, 195 – 222 og 245 – 248, (42 s.).
· Samuel H. Baron, “Feudalism or the Asiatic Mode of Production: Alternative Interpretations of Russian History”, i Samuel H. Baron & Nancy W.Heer (eds.), Windows on the Russian Past. Essays on Soviet Historiography since Stalin. Columbus. Ohio 1977: 24-44, (21 s.).
· Ottar Dahl, Historisk materialisme: historieoppfatningen hos Edvard Bull og Halvdan Koht, Oslo: Aschehoug, 1974: 14-59, (46 s.)
Samspillet mellom folketall og ressurser, økonomisk endring
og utviklingsteori (149s.):
· Eric R. Wolf: Bønder: en socialantropologisk oversigt over bondesamfundets udvikling, 1973, kap. 1: ”Bondestanden og dens problemer”, s. 9 – 28, (20 s.).
· Kåre Lunden: ”Om årsakene til den norske bondefridomen”, Heimen, bd. 15 (1971), s. 213-222, (10 s.).
· Garret Hardin: “The Tragedy of the Commons. The population problem has no technical solution; it requires a fundamental extension in morality”, Science, bd. 162 (1968), s. 1243-1248, (6 s.).
· Ståle Dyrvik: ”Malthus’ befolkningslov”, Lov og struktur, nr. 23 (1985), (10 s.).
· Reidar Grønhaug: ”Chayanovs regel”, Lov og struktur, nr. 11 (1976), (10 s.).
· Kåre Lunden: “Some causes of change in a peasant economy: Interactions between Cultivated Area, Farming Population, Climate, Taxation and Technology. A theoretical analysis of the Norwegian peasant economy c. 800-1600”, The Scandinavian Economic History Review, bd. 22 (1974) s. 117-135, (19 s.).
· Ester Boserup: “Introduction”, kap.1: “The Dynamics of Land Utilization”, kap 2: The Interdependence of Land Use and Technical Change” samt kap. 14: “Some Perspectives and Implications”, i: The Conditions of Agricultural Growth. The Economics of Agrarian Change under Population Pressure, London 1970, s. 11 – 27, 116 – 120, (23 s.).
· Jarle Simensen: “Teknologiutvikling og mentalitetsendring. En Tema- og problemskisse”, i: Fuglum og Simensen (red.): Historie nedenfra. Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen, 1984, s. 206 – 216, (11 s.).
· David S. Landes: The Wealth and Poverty of Nations. Why Some Are So Rich and Some Are So Poor, 1998, s. xvii – xxi og s. 512 – 524, samt s. 563 – 566, (23 s.).
· Rand Rønning Balsvik: “”Utvikling”, bistand og historie”, i: Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4 – 2000, s. 432 – 436, (5 s.).
· Lars Mjøset: “Norge i utviklingsteoretisk lys”, i: Tidsskrift for samfunnsforskning, 1983, s. 565 – 576, (12 s.).
|