Institutt for historie 
Startsiden

Til fakultetssider
 
Om instituttet
Nyheter
Forskning
Studietilbud
Programmer
Andre studier
Emner
Utvekslingstilbud
Ansatte
Studenter
Lenker
 
HIFO
Historiedagane 2008
 
Language:

set width of left cell in netscape 4
Startsiden › svfak › historie › 1644 › studietilbud › emner › 34
Printer friendly

ImportFS

HIS-3014: Identitetsskaping i historia

Vekting
10  studiepoeng
Innhold
Emnet knyttar an til den aktuelle diskusjonen - innanfor fleire fagfelt - om korleis kollektive identitetar oppstår og blir vedlikehalde. Her er det dei meir prinsipielle, teoretisk-metodiske sidene som står i fokus - og ikkje dei einskilde formene for identitetsskaping. Dei kjem inn som dømer som skal kasta lys over dei delproblema som dette feltet kan spaltast opp i - identitet knytta til territoriell tilhøyring (nasjon, region og lokalsamfunn) og til folkegruppe (etnisitet, rase). Dei problema kan til dømes skisserast som følgjer:

1) Spørsmålet om brot vs kontinuitet - eller om kor lange røtter identiteane har historisk.

2) Dette er nært knytta til korvidt identitane er djupt forankra i kulturen eller korvidt dei har oppstått på ein meir medviten måte, for bestemte føremål - som svarer til skiljet mellom ein essensialistisk og ein konstruktivistisk posisjon.

3) Som for alle andre ovringar innanfor det kulturelle feltet vil det vera ulike oppfatningar på forklaringssida - om identitetsformene skal forklarast ut frå det økonomiske, politiske eller kulturelle nivået, frå teoriar som vektlegg identitane som spegel for breiare samfunnsmessige forhold til teoriar som understreker at dei har oppstått på eit autonomt grunnlag.

4) Så kjem spørsmålet om innhaldet i dei ulike identitetsformene. All identitetsskaping er relasjonell, i den forstand at identiteten for ei gruppe også er definert i høve til dei som står utanfor gruppa. Innhaldet må altså fastleggjast også i høve til synet på dei andre. Sentralt innanfor dette feltet blir også spørsmålet om forholdet mellom vitskap og politikk, korleis historikarane sjølv medvite eller umedvite bidrar til identitetsskaping. Dette er også eit felt som krev tverrfagleg tilnærming, noko pensumlista reflekterer.
Vurdering
Mappeevaluering

Studentene skriv to mindre oppgaver undervegs i studiet, hver på 5 sider (1,5 linjeavstand). Disse to oppgavene blir vurdert samlet ved slutten av semesteret, og det blir gitt ein samla karakter etter skalaen A-F.
Eksamenssemester
Vår
Hjemmeside
http://uit.no/historie/1982/34

Undervisning våren 2004
Undervisninga består av et ukentlig seminar á to timer.
Første gang: Blir kunngjort senere

Ansvarlig fagperson: Prof. Hallvard Tjelmeland
ForelesningFørste frammøte onsdag 14. januar, kl. 12.15-14.00, rom M-026.

Varighet: 1 semester
EksamenStudenten skriver to oppgaver á 5 sider vurdert samla til slutt i semestret etter skalaen A-F.


Utfyllende informasjon
Undervisningsopplegget for HIS 3014 vår 2004

Pensum
- Identitet og identitetsskaping
Titler merket med * fås kjøpt i kopisamling på Akademisk kvarter.

* Friedman, Jonathan: History and the politics of identity, i Friedman: Cultural Identity & Global Process, London 1996 s. 117-147

* Gleason, Philip: Identifying Identity: A semantic History, The Journal of American History 4/1983, s. 910-931

* Hobsbawm, Eric: The Historian Between the Quest for the Universal and the Quest for Identity, i Francois Bédarida: The Social Responsibility of the Historian, Oxford 1994 S. 51-65.

* Calhoun, Craig: Social Theory and the Politics of Identity, i Craig Calhoun (ed.): Social Theory and the Politics of Identity, Oxford 1994. 28 s.

Eriksen, Thomas Hylland: Kampen om fortiden. Et essay om myter, identitet og politikk, Oslo 1996, 114 s.


- Nasjonal identitet

* Calhoun, Craig: National Traditions: Created or Primordial? I Øystein Sørensen (red.) Nasjonal identitet - et kunstprodukt, KULTs skrifserie nr. 30 s. 9-31.

* Brochmann, Grete: Velferdsstat, integrasjon og majoritetens legitimitet, i Grete Brochmann, Tordis Borchrevink og Jan Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demoktrati i det flerkulturelle Norge, Oslo 2002. 19s.

* Lunden, Kåre: Fanst det ein norsk nasjonal identitet i mellomalderen@, i May-Brith Ohman Nielsen (red.): Nasjonal identitet og nasjonalisme, Oslo 1994, 18 s.

* Sørensen, Øystein: Utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet - noen særtrekk og problemer, i May-Brith Ohman Nielsen (red.): Nasjonal identitet og nasjonalisme, Oslo 1994, 18 s.

* Smith, Anthony D.: Nations and nationalism in a global era, Cambridge 1995, "Introduction" og kap. 5 ("In defence of Nation"). 21 s.

* Østerud, Øyvind: Hva er nasjonalisme?, Oslo 1994, kap. 1 ("Nasjonen") og kap. 2 ("Historien"). 44s.


- Regional og lokal identitet

* Fulsås, Narve: Nordnorsk eigenart og nordnorsk identitet, i Øyvind Thomassen og Jostein Lorås (red.): Spenningenes land. Nord-Norge etter 1945, Oslo 1997. 16 s.

* Kjeldstadli, Knut: Hvem er vi? Om byidentitet, i Knut Kjeldstadli og Jan Eyvind Myhre: Oslo - spenningenes by, Oslo 1995. 10 s.

Niemi, Einar: Nordnorske regionale strategier. Fortidsforestillinger og hjemkomstmyter, i Trond Thuen (red.): Fortidsforståelser, Kulturstudier nr. 18, Kristiansand 2001. 24 s.

* Stugu, Svein: Lokalhistoria og den nasjonale identiteten, i Dagfinn Slettan og Ola Svein Stugu (red.): Det nasjonale i det lokale, det lokale i det nasjonale, KULTs skriftserie nr. 92, Oslo 1997, 25 s.

* Svendsen, Oddvar: kapittel 17: Byutvikling og byidentitet, i Oddvar Svendsen: Storhetstid, brytningstid, framtidshåp, NArviks hsitorie bind 2 1950-2002, Narvik 2002. 25 s.

* Tjelmeland, Hallvard: Kva tid oppstod Nord-Norge? Regionaliseringsprosessar i Nord-Norge fram til ca. 1950, i Bjørn-Petter Finstad, Lars Ivar Hansen, Henry Minde, Einar Niemi, Hallvard Tjelmeland (red.): Stat, religion, etnisitet, Senter for samiske studier, skriftserie nr. 4, Tromsø 1997, 36 s.

* Aas, Steinar: Konstruksjon av byfellesskap og byidentitet – om identitetsskaping i lokalhistoria, Heimen 3-2001. 18 s.


- Etnisitet

Berg, Bård A.:Samisk identitetsbygging med nasjonalistisk fortegn?, i Speculum Boreale 4-2004. 6 s.

* Minde, Henry: Læstadianisme - samisk religion for et samisk samfunn? Bjørn-Petter Finstad, Lars Ivar Hansen, Henry Minde, Einar Niemi, Hallvard Tjelmeland (red.): Stat, religion, etnisitet, Senter for samiske studier, skriftserie nr. 4, Tromsø 1997, 23 s.

* Niemi, Einar: Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv, i NESH-publikasjon Samisk forskning og forskningetikk nr. 2-2002. 22 s.

Olsen, Bjørnar: ”....at ikke Fremmede skulle raade over en Jordbund, som gjemmer vore Fædres Been og hvortil vore helligste og ærværdigste Minder ere knyttede”. Problemer knyttet til bruken av fortid og kulturminner i diskurser om opphav, rettigheter og identitet, i Trond Thuen (red.): Fortidsforståelser, Kulturstudier nr. 18, Kristiansand 2001. 22 s.

Petterson, Arvid: Bruk og misbruk av kvænsk historie. Forholdet mellom politikk og vitenskap i studiet av kvænsk historie, i Speculum Boreale 4-2004. 7 s.

Ryymin, Teemu: Historie, fortidsforestillinger og kvensk identitetsbygging, i Speculum Boreale nr. 4-2004. 17 s.




Universitetet i Tromsø, Institutt for historie, 9037 Tromsø,
Tlf.: 77 64 61 80, faks: 77 64 61 81, epost: breiviklia@list.sv.uit.no
Oppdatert av førstekonsulent Sylvia Steffensen den 07.11.2006 10:29
Ansvarlig redaktør: fakultetsdirektør Jørgen Fossland


Read this page in: Bokmål | English

set width of main cell in netscape 4

Alle UiTø-sider
Avansert søk
Tema:
Viser 1-5 av 5
2006 - Høst
2007 - Høst
2007 - Vår
2008 - Vår
Andre

Sider:
Viser 1-20 av 20
HIS-1005
HIS-1006
HIS-1009
HIS-1010
HIS-1012
HIS-1013
HIS-1015
HIS-1017
HIS-1019
HIS-2011
HIS-2012
HIS-2013
HIS-3006
HIS-3011
HIS-3012
HIS-3014
HIS-3015
HIS-3016
HIS-3017
HIS-3019
set width of right cell in netscape 4